Åpne hovedmenyen

Thorleif Paus

norsk offiser, forretningsmann, generalkonsul og godseier
Thorleif Paus
Født8. oktober 1881
Christiania
Død9. juni 1976 (94 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Far Ole Paus
Søsken Christopher Blom Paus
Barn Ole Paus
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Konsul, forretningsperson
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Johanniterorden, Jernkroneordenen, Frans Josef-ordenen

Thorleif Paus (født 8. oktober 1881 i Christiania, død 9. juni 1976 i København) var en norsk offiser, forretningsmann, generalkonsul i Wien, fabrikkeier, skipsreder og godseier.[1][2]

Bakgrunn og familieRediger

Thorleif Paus tilhørte «skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av stålgrosserer, verkseier og bankdirektør Ole Paus og Birgitte Halvordine Schou; moren var kusine til industrimagnaten Halvor Schou. Han vokste opp på Bygdøy, tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium i 1901 og eksamen fra Krigsskolen året etter. Han ble sekondløytnant i 1902 og premierløytnant i 1909.[1][2]

Han var bror til stålgrosserer Christopher Blom Paus samt svoger til adelshistorikeren Otto von Munthe af Morgenstierne, grosserer Nicolay Nissen Paus og grosserer Trygve Andvord. Han var bl.a. onkel til Lucie Paus, gift med Axel Løvenskiold, og til Per Paus, gift med deres felles slektning Hedevig Wedel-Jarlsberg. Han var tremenning til statsminister Sigurd Ibsen, og Henrik Ibsen var farens fetter.

Han var gift første gang med Gabrielle (kalt Ella) Stein (f. 20. oktober 1883 i Wien, d. 3. november 1971), som tilhørte en borgerlig familie fra Wien som hadde konvertert fra jødedommen til kristendommen rundt århundreskiftet, og andre gang (1935) med Ella f. Glückstadt (f. 1899 i København), som da var enke etter grev Erik Moltke (d. 1922) og som var datter av generalkonsul og grosserer Valdemar Glückstadt og Julie Emilie Rée og tilhørte et av Danmarks mest kjente jødiske forretningsdynastier.[3] I første ekteskap var han far til Helvig Paus (f. 1909 i Wien) og generalmajor Ole Paus (f. 1910 i Wien); han var farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Han hadde også en stesønn, grev Erik Moltke d.y.

Konsul og forretningsmann i Wien, 1902–1918Rediger

I 1902 ble Thorleif Paus utnevnt til konsulatsekretær og nestleder ved det svensk–norske generalkonsulatet i Wien, og etterfulgte den tidligere eventyreren Georg Wedel-Jarlsberg i stillingen. Generalkonsulatet ble ledet av en honorær generalkonsul, industrimagnaten Carl Neufeldt. På grunn av Neufeldts omfattende forretningsaktivitet var det i praksis Wedel-Jarlsberg og deretter Paus som stod for den daglige ledelsen av generalkonsulatet og utførte de fleste konsulære oppgavene. I den spente situasjonen før unionsoppløsningen fikk Paus som tjenestemann i Sveriges og Norges felles utenrikstjeneste forbud mot å skrive hjem, men valgte å ignorere dette for å melde seg som frivillig i tilfelle krig mellom Norge og Sverige.

Norge etablerte diplomatiske forbindelser med den daværende stormakten Østerrike-Ungarn i 1905, og samme år ble det etablert et eget norsk generalkonsulat i Wien med Neufeldt som generalkonsul og Paus som konsulatsekretær og nestleder. Paus var i perioden 1906–1909 i tillegg handelsattaché, og fra 1910 til 1917 var han visekonsul og tidvis fungerende norsk generalkonsul i Wien. Sverige-Norge hadde ved siden av generalkonsulatet hatt en egen legasjon i Wien, ledet av en minister; Norge etablerte imidlertid ingen legasjon eller ambassade i Wien før mange tiår etter unionsoppløsningen. Fra 1906 hadde Norge en minister med residens i Berlin (Thor von Ditten) og med sideakkreditering til Wien og Roma. Generalkonsulen i Wien var derfor i hele den perioden Paus virket ved generalkonsulatet den høyeste utsendingen Norge til daglig hadde i Østerrike-Ungarn, og opptrådte i mange sammenhenger der andre land sendte sine ambassadører. Ved siden av sine konsulære oppgaver drev Paus fra 1906 til 1918 egen agenturforretning i Wien som representerte Norsk Hydro og andre norske industriinteresser i Østerrike-Ungarn, hovedsakelig gjennom import av Norgessalpeter.[4][5]

Paus var i Sarajevo i forbindelse med erkehertug Franz Ferdinands besøk i juni 1914, og var, antagelig som eneste skandinav, vitne til drapet på erkehertugen som utløste første verdenskrig. Som konsul møtte han bl.a. Frans Josef I av Østerrike-Ungarn og Karl I av Østerrike-Ungarn ved en rekke anledninger.[5]

Han bodde frem til 1911 med sin familie i en leilighet i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien;[6] dette er også den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Rundt 1911 flyttet familien til en stor villa i Auhofstraße 78C.[7] Slektsnavnet ble i Østerrike-Ungarn vanligvis og offisielt skrevet von Paus (gjerne forkortet v. Paus), bl.a. i forbindelse med hans eksekvatur som konsul og i Wiens adressebøker; barna og hans da fraskilte ektefelle hadde denne skrivemåten som offisielt navn i Østerrike frem til 1919, da navneleddet von ble forbudt i landet.[8] Familien brukte tidvis også skrivemåten de Paus.[9] I Østerrike mottok han bl.a. Jernkroneordenen, som tidligere automatisk medførte arvelig adelskap.[1]

Forretningsmann i Oslo, 1918–1935Rediger

Paus forlot Østerrike-Ungarn i 1918 på grunn av de urolige forholdene i landet, og flyttet hjem til Kristiania. Der fortsatte han sine forretninger i firmaet Thorleif Paus A/S. Han var bl.a. medeier og styremedlem i rederiet A/S Havna, styremedlem i farens fabrikk A/S Den Norske Hesteskosømfabrik og styreleder i A/S Ellingsøya Fiskenetfabrik og A/S Søndmøre Sildolje- og Guanofabrik i Ålesund. Han var også styremedlem i A/S Christiania Stålverk fra 1916, etter at faren hadde kjøpt stålverket sammen med verkseier Harald Jensen, direktør Harald Boe og fabrikkeier Halvor John Schou. Han var dessuten styremedlem i A/S Spritdenaturering.

Godseier i Skåne, 1935–1964Rediger

 
Kvesarums slott i Skåne, eid av Thorleif Paus fra 1936

Paus bodde i Skåne i Sverige fra 1935 til 1964. Han eide Kvesarums slott i Södra Rörum i Skåne fra 1936, der han bodde i en årrekke. I 1949 overlot han Kvesarums slott til sønnen Ole, som solgte det i 1951.

I 1948 overtok han godset Ejratal i Osby i Skåne, med store skogseiendommer, der han bosatte seg. Paus arvet også Magleås i Danmark av slektningen grev Christopher Tostrup Paus i 1943, men solgte eiendommen til Den katolske kirke et par år senere.

Under andre verdenskrig tok Paus imot mange norske flyktninger på Kvesarum, og det ble opprettet en norsk flyktningleir under norsk befal i nærheten av slottet.[4]

Paus var også meget aktiv i jakt, friluftsliv og oppdrett av jakthunder (pointere) og deltok i mange konkurranser i Skandinavia.[4]

København, 1964–1976Rediger

Paus og ektefellen flyttet til hennes hjemby København i 1964; han døde der i en alder av 94 år.

AnnetRediger

Han var medlem av Norske Selskab.[10]

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e «Paus, Thorleif», i Vem är Vem? : Skåne, 1948 s. 440
  2. ^ a b c Alf Petersen, «Paus, Thorleif», i Den norske hærs vernepliktige officerer 1864–1933, Hanche, 1936, s. 447
  3. ^ Genealogisches Handbuch der adeligen Häuser, Volum 25; Volum 117, 1998, s. 365
  4. ^ a b c «90 år: Tidligere konsul i Wien, Thorleif Paus», Aftenposten, 8. oktober 1971 s. 10
  5. ^ a b Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4
  6. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 2. 1910. s. 881. «Paus, Thorleif v[on], Sekr[etär] u[nd] Handels-Attaché d[es] kön[iglichen] norw[egischen] Gen[eral]konsulats, Ob[er]leut[nant] d[er] kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, III/3 Marokkanerg[asse] 18» 
  7. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 2. 1914. s. 965. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78. Inh[aber] d[er] Norgesalpeter-Verkaufsbureau f[ür] Oesterreich-Ungarn Th. Paus, I. Wildpretmarkt 10.» 
  8. ^ Jf. f.eks. Verordnungsblatt des K. K. Justizministeriums, vol. 24, 1908, s. 8 og s. 12, og vol. 33, 1917 s. 46 og 47, K. K. Hof- und Staatsdruckerei, og High-Life-Almanach: Adressbuch der Gesellschaft Wiens und der österreichischen Kronländer, vol. 9 s. 253, 1913 [«Paus (Thorleif von), kgl. norweg. V.Konsul, Lt. d. kgl. norweg. Kav. – XIII. Auhofstr. 78, T H 420/4»]
  9. ^ Jf. f.eks. Mitteilungen der Kaiserlich-Königlichen Geographischen Gesellschaft, vol. 52 s. 615, 1909, og vol. 59, 1916, s. 310
  10. ^ Norske Selskab 1959–1960, Selskabet, 1960, s. 32