Den norske Amerikalinje

Den norske Amerikalinje AS (NAL) var et norsk linjerederi som ble stiftet i 1910 og som opererte havgående atlanterhavsskip / amerikabåter for rutefart mellom Norge og USA. Selskapet ble etter hvert bare kalt «Amerikalinjen» og var nasjonens stolthet hvor selskapets skip ble betraktet som handelsflåtens flaggskip.

Den norske Amerikalinje Norwegian America Line
NALs hovedkontor på Jernbanetorget i Oslo, 21. juli 2019.
Org.form		Aksjeselskap
Bransje		Linjerederi
Etablert		27. august 1910
Opphørt		1995
Hovedkontor		Christiania (1910–1925) Oslo (1925–1995)
Land		Norge
Produkt(er)		Skipsfart
Nøkkelpersoner		Gustav Henriksen Hans Christian Henriksen

Historie

Ønske om en norsk amerikalinje (frem til 1910)

Av de anslagsvis 1 million nordmenn som utvandret fra landet, reiste de fleste mellom 1865 og 1930. Da masseutvandringen begynte rundt 1865, var det mange som ønsket å etablere et nasjonalt rederi med direkteforbindelse mellom Norge og USA. Til tross for mange forsøk på å etablere en norsk Amerika-linje, kom emigrant-trafikken til å bli dominert av utenlandske rederier.^{[trenger referanse]}

I 1902 begynte en komite å samle økonomisk og politisk støtte til et nytt forsøk. Målet var å etablere en linje-forbindelse mellom Norge og New York for å utvikle norsk skipsfart, stimulere handelen, og pleie forbindelsen til nordmenn og norsk-ættede i USA og Canada.^{[trenger referanse]}

Etableringen av en egen norsk Amerikalinje må bli sett i sammenheng med den politiske uavhengighet fra Sverige i 1905.^{[trenger referanse]}

I flere år arbeidet komiteen med saken, både i Norge og Nord-Amerika, og den 27. august 1910 ble Den norske Amerikalinje (NAL) stiftet med styre og representantskap. Gustav Henriksen, som hadde vært instrumentell for opprettelsen av selskapet, ble konstituert til generaldirektør.^{[trenger referanse]}

Fra stiftelsen frem til 2. verdenskrig (1910–1939)

Maleri av NALs sine kommende nye skip «Kristianiafjord» og «Bergensfjord».

I 1911 ble det inngått avtale med et engelsk verft om byggingen av rederiets første skip. Hun skulle være 510 fot lang og 62 fot bred, ha en lastekapasitet på 7 000 tonn, ha en marsjfart på 16,5 knop og ta 1 800 passasjerer. Nybygget ble døpt «Kristianiafjord» under sjøsettingen 23. november 1913. Jomfruturen gikk fra Kristiania 4. juni 1913 via Kristiansand og Stavanger med blant andre kong Haakon VII, statsminister Gunnar Knudsen og en rekke øvrige regjeringsmedlemmer, stortingsmedlemmer, stortingspresident, presse og andre om bord. I Bergen var det festforestilling i Den Nationale Scene. 7. juni, på dagen åtte år etter unionsoppløsningen, gikk skipet ut fra Bergen med kurs for New York.^{[trenger referanse]}

Like etter fulgte DS «Bergensfjord» i 1913. Disse to skipene var søsterskip og hadde en tonnasje på 12 779 BRT. DS «Bergensfjord» gikk ut fra Bergen 28. september 1913 på sin første Atlanterhavskryssing med kurs for New York.^{[trenger referanse]}

«Kristianiafjord» forliste utenfor Cape Race i Canada 15. juni 1917, men Amerikanlinjen fikk snart et nytt skip, DS «Stavangerfjord», som med tiden ble kalt «Atlanterhavets dronning». Hun ble levert i 1918, og var i trafikk helt frem til 1964, da hun ble solgt til opphugging.^{[trenger referanse]}

«Amerikalinjen», som den snart ble hetende på folkemunne, ble det viktigste bindeleddet mellom Norge og Nord-Amerika. Selskapet ekspanderte raskt også på frakt og disponerte 19 skip i 1923. Mellom jomfruturen og frem til andre verdenskrig reiste 417 129 passasjerer med NAL Det største enkeltåret var 1920 da Amerikalinjens skip hadde 25 202 reisende mellom Norge, USA og Canada.^{[trenger referanse]}

I 1924 innførte USA restriksjoner på immigrasjonen hvilket førte til nedgang i passasjertallet for Amerikalinjen. Linjen kunne derfor i mindre grad basere seg på migrantfrakt. I 1925 begynte Amerikalinjen for første gang med cruisefart.

Under depresjonen på 1930-tallet gikk det totale passasjertallet ned. Belegget endret seg imidlertid noe. Mens Amerikanlinjen tidligere hadde reist med fulle skip vestover og langt mindre belegg østover, ble den vestgående og østgående trafikken etterhvert mer jevnt fordelt. Et nytt skip, «Oslofjord», ble bygget i 1938.^{[trenger referanse]}

I oktober 1939, en måned etter utbruddet av 2. verdenskrig, døde Gustav Henriksen som hadde ledet rederiet fra stiftelsen.^{[trenger referanse]}

Den skandinaviske Øst-Afrika-linjen

Rederiet opprettet i mellomkrigstiden Den skandinaviske Øst-Afrika-linjen for å betjene Øst-Afrika og Madagaskar, denne linjen opererte utelukkende med lasteskip. Disse skipene hadde anledning til å ta inntil 12 passasjerer, noe som fikk betydning for misjonsvirksomheten på Madagaskar.^{[trenger referanse]}

Etterkrigsårene og satsing på cruisemarkedet (1948–1972)

MS «Oslofjord» i Haifa havn ved middelhavskysten i Israel, 9. mars 1959.

Da Amerikalinjen ville gjenoppta trafikken mellom Norge og Nord-Amerika etter krigen, måtte de ha nye skip. En ny «Oslofjord» kom i 1949 og syv år senere en ny «Bergensfjord». I 1956 hadde NAL tre passasjerskip i drift og fraktet 25 462 passasjerer over havet. Det skulle bli det beste året noensinne.^{[trenger referanse]}

Etter dette begynte flyene å ta stadig større andeler i markedet for passasjertransport over Atlanteren, og Amerikalinjens passasjerbelegg minket år for år. «Stavangerfjord» ble solgt til opphugging i 1963, mens «Oslofjord» og «Bergensfjord» gikk stadig mer over til cruisefart. Linjens siste passasjerskip, «Sagafjord», ble satt i drift i 1965.^{[trenger referanse]}

Fra 1960-tallet gikk NAL-skipene først og fremst i eksklusiv cruisetrafikk «world wide», men med en og annen krysning av Atlanterhavet med plass for vanlige passasjerer. NAL-cruisene på denne tiden kunne vare opptil tre måneder og passet bare for mennesker med svært mye penger og tid. Etter hvert ble det også lagt inn enkelte ukes- og 14-dagerscruise på Karibien.^{[trenger referanse]}

Fra NAL til NAC (1972–1980)

MS «Vistafjord» avbildet i Pireus i 1984 med NALs gråfarget skrog og med Cunards skorsteinsmerke.

Mot slutten av 1970-tallet var virksomheten tapsbringende, og den måtte restruktureres. I 1980 ble de to cruiseskipene «Sagafjord» og «Vistafjord» overført til selskapet Norwegian American Cruises (NAC), som var et joint venture med Leif Höegh & Co og eid 90 % av NAL. NAC ble solgt til Trafalgar House (Kværner) i 1983 og ble en del av Cunard Line.^{[trenger referanse]}

Oppkjøp og integrasjon (etter 1980)

I 1981 ble Øst-Afrika-linjen, Scandinavian East Africa Line (SEAL) som hadde rutefart til Madagaskar, solgt til Deutsche Afrika Line. I 1983 eide NAL ingen skip, og de opererte bare chartret tonnasje inntil selskapet i 1986 gikk inn i biltransport og kjøpte nye skip for denne forretningsvirksomheten. I 1989 gikk selskapet også inn i bulk, men de kvittet seg med denne virksomheten i 1993. NAL ble i 1995 kjøpt opp og integrert i Wilh. Wilhelmsen Lines AS (senere Wallenius Wilhelmsen Lines AS).^{[trenger referanse]}

Liste over NALs passasjerskip

Bilde	Skip	Byggeår	I NAL	Størrelse	Passasjerer	Flaggstat	Hjemsted	Ref.
	DS «Kristianiafjord»	1913	1913–1917	10 669 BRT	1 098 pax	Norge	Kristiania
	DS «Bergensfjord»	1913	1913–1946	10 666 BRT	1 081 pax	Norge	Bergen
	DS «Stavangerfjord»	1918	1918–1964	12 977 BRT	1 236 pax	Norge	Stavanger
	MS «Oslofjord»	1938	1938–1940	18 673 BRT	860 pax	Norge	Oslo
	MS «Oslofjord»	1949	1949–1969	16 923 BRT	625 pax	Norge	Oslo
	MS «Bergensfjord»	1956	1956–1971	18 739 BRT	878 pax	Norge	Bergen
	MS «Sagafjord»	1965	1965–1983	24 002 BRT	830 pax	Norge	Oslo
	MS «Vistafjord»	1973	1973–1983	24 116 BRT	720 pax	Norge	Oslo

Liste over NALs lasteskip

Ikke fullstendig

Skip	Byggeår	I NAL	Størrelse	Lasteevne	Flaggstat	Hjemsted	Ref.
DS «Lyngenfjord»	1903	1915–1924	5 153 BRT	7 820 TDW	Norge	Kristiania
DS «Romsdalsfjord»	1908	1915–1920	4 580 BRT	7 500 TDW	Norge	Kristiania
DS «Lyngenfjord»	1913	1933–1938	5 627 BRT	7 615 TDW	Norge	Oslo
DS «Norefos» / DS «Norefjord»	1920	1921–1949	3 136 BRT	5 450 TDW	Norge	Kristiania / Oslo
DS «Drammensfjord»	1920	1925–1940 / 1945–1950	5 339 BRT	8 300 TDW	Norge	Kristiania / Oslo
DS «Topdalsfjord»	1921	1921–1955	4 271 BRT	6 310 TDW	Norge	Kristiania / Oslo
DS «Foldenfjord»	1921	1927–1929	4 899 BRT	2 989 TDW	Norge	Oslo
DS «Lyngenfjord»	1948	1948–1970	3 791 BRT	6 420 TDW	Norge	Oslo
DS «Foldenfjord»	1953	1953–1972	3 857 BRT	6 400 TDW	Norge	Oslo
MS «Randsfjord»	1937	1937–1940	3 999 BRT	7 465 TDW	Norge	Oslo
MS «Tanafjord»	1956	1956–1974	3 832 BRT	6 450 TDW	Norge	Oslo
MS «Topdalsfjord»	1959	1959–1978	5 840 BRT	7 720 TDW	Norge	Oslo
MS «Vindafjord»	1959	1973–1978	8 590 BRT	12 580 TDW	Norge	Oslo
MS «Vistafjord» / MS «Kongsfjord»	1960	1960–1977	9 944 BRT	13 880 TDW	Norge	Oslo
MS «Idefjord»	1960	1960–1981	5 616 BRT	7 875 TDW	Norge	Oslo
MS «Altafjord»	1962	1962–1978	8 356 BRT	11 190 TDW	Norge	Oslo

Siste skip i drift

Det siste av NAL-skipene som var i drift var «Vistafjord», som i årene 1999–2004 hadde navnet «Caronia». Skipet ble solgt høsten 2004 til Saga Cruises og omdøpt «Saga Ruby». I januar 2014 ble skipet tatt ut av tjeneste. I februar 2017 ble skipet solgt for skrap og ankom Alang i april for opphugging.^{[trenger referanse]}

Kontorbygget på Jernbanetorget

Utdypende artikkel: Den norske Amerikalinjes hovedkontor

Kontorbygget ligger på Jernbanetorget 2 i Oslo og ble oppført i perioden 1916-19 etter at Andreas Bjercke og Georg Eliassen hadde vunnet en konkurranse utlyst av NAL.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825–1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3

Litteratur

• Holm, Yngvar (2004), Den store boken om amerikabåtene. Nasjonens maritime stolthet, Edvard'en forlag,  
• Kolltveit, Bård (2016), «Amerikabåtene. Handelsflåtens paradeskip», Maritimt Magasin Historie 2 (1): 10-25 
• Kolltveit, Bård (2016), Eventyret om norsk cruisefart, Orfeus,