Åpne hovedmenyen
En norsk skipsfører og en kvinnelig matros på fergen MF «Bastø I» på vei inn mot Moss.

Dekksoffiser er en betegnelse som brukes om skipsoffisererhandelsskip: navigasjonsutdannet befal, til forskjell fra maskinoffiser.[1]

Besetning som tjenestegjør som skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser, ofte kalt første- eller andrestyrmann[2], må i henhold til forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk og STCW-konvensjonen inneha kompetansesertifikat for dekksoffiser utstedt av Sjøfartsdirektoratet.[3]

Det skilles mellom fem klasser av kompetansesertifikatet, hvor dekksoffiser klasse 5 er det laveste og dekksoffiser klasse 1 er det høyeste. De ulike klassene angir funksjonen innehaveren kan ha på skipet, samt eventuelle begrensninger i skipets bruttotonnasje og fartsområde.[3] Sertifikatklassene blir mellom annet av Sjøfartsdirektoratet forkortet til D1, D2, D3, D4 og D5.[4]

Sertifikatklasser[3]Rediger

Dekksoffiser klasse 1, sjøkapteinRediger

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 gir rett til å tjenestegjøre på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde som ansvarshavende vaktoffiser, overstyrmann og skipsfører. Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 gir enerett til tittelen sjøkaptein.

Dekksoffiser klasse 2Rediger

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 2 gir rett til å tjenestegjøre som ansvarshavende vaktoffiser på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde, overstyrmann på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde, samt skipsfører på skip med bruttotonnasje opp til 500 i Nord- og Østersjøfart. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje opp til 3000.

Dekksoffiser klasse 3Rediger

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 3 gir rett til å tjenestegjøre som ansvarshavende vaktoffiser på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde, samt overstyrmann på skip med bruttotonnasje opp til 3000 i ubegrenset fartsområde. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart.

Dekksoffiser klasse 4Rediger

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre som ansvarshavende vaktoffiser uansett skipsstørrelse og fartsområde, samt overstyrmann på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart.

Dekksoffiser klasse 5Rediger

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 5, ofte kalt kalt kystskippersertifikat[5], gir rett til å tjenestegjøre på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart som ansvarshavende vaktoffiser og overstyrmann. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart.

Stillingsbetegnelser[6]Rediger

I henhold til forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk skilles det mellom tre stillingsbetegnelser for dekksoffiserer; skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser, ofte kalt første- eller andrestyrmann[2].

  • Skipsfører er den som har den øverste myndighet om bord.
  • Overstyrmann er den dekksoffiser som har rang nest etter skipsfører og overtar kommandoen på skipet dersom skipsfører blir ute av stand til å ivareta sine plikter.
  • Ansvarshavende vaktoffiser på bro og dekk er den som har ansvar for brovakt eller laste-/lossevakten.

UtdanningRediger

Utdanning som dekksoffiser kan fås både ved fagskole og høgskole.[7][8]

Opptak til fagskoleutdanningen krever fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros eller fiske og fangst, samt minimum 30 måneder relevant fartstid på sertifikatpliktig fartøy.[7] Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å kunne melde seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå. Fullført opplæring i operativt nivå gir teoretisk kompetanse til å løse kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 4[9], mens fullført opplæring på ledelsesnivå gir teoretisk kompetanse til å løse kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1, sjøkaptein[10].

Opptak til høgskoleutdanningen krever generell studiekompetanse, samt forkurs ingeniør. Alternativt opptak er gjennom Y-veien, hvor opptakskravet er fagbrev som fisker eller matros. Utdanningen er 3-årig bachelor, og gir teoretisk kompetanse til å løse kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1, sjøkaptein.[8]

For kompetansesertifikat klasse 5 kan teoretisk kompetanse alternativt oppnås ved gjennomført kurs. Disse kursene har gjerne en kombinasjon av undervisning i klasserom, på simulator og hjemmestudie mellom samlingene.[11]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 22. mars 2018. 
  2. ^ a b «| Vilbli.no». www.vilbli.no (engelsk). Besøkt 29. mars 2018. 
  3. ^ a b c «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - 4. Sertifikatkrav dekksavdeling - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 22. mars 2018. 
  4. ^ Sjøfartsdirektoratet. «Søk personlig maritimt sertifikat - Sjøfartsdirektoratet». www.sdir.no (norsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  5. ^ «Bli kjent med yrket: Kystskipper». utdanning.no. Besøkt 27. mars 2018. 
  6. ^ «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - 4. Sertifikatkrav dekksavdeling - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  7. ^ a b «Dekksoffiser, heltid». utdanning.no. Besøkt 27. mars 2018. 
  8. ^ a b «Nautikk, ingeniør - bachelor». utdanning.no. Besøkt 27. mars 2018. 
  9. ^ «Dekksoffiser på operativt nivå - Sett Sjøbein». Sett Sjøbein. Besøkt 27. mars 2018. 
  10. ^ «Dekksoffiser på ledelsesnivå - Sett Sjøbein». Sett Sjøbein. Besøkt 27. mars 2018. 
  11. ^ «Få kystskippersertifikatet D5 - kurs hos Kursguiden.no 2018». Kursguiden.no (norsk). Besøkt 27. mars 2018.