Dagfinn Zwilgmeyer
Dagfinn Zwilgmeyer (født 24. desember 1900 i Sauherad, død 3. april 1979 i Arendal) var en norsk sogneprest og salmedikter, og under andre verdenskrig biskop i NS-versjonen av statskirken til han etter jødedeportasjonene endret mening og trakk seg ut.[1]
| Dagfinn Zwilgmeyer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. des. 1900 Sauherad | ||
| Død | 3. apr. 1979 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Far | Ludvig Daae Zwilgmeyer | ||
| Søsken | Ludvig Daae Zwilgmeyer | ||
| Parti | Nasjonal Samling (–1943) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Dagfinn Zwilgmeyer ble født i Sauherad med foreldrene sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936).
Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929 . Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.
Prest rediger
Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.
Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av Gulbrand Lunde som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til Den norske legion og kjempe på tysk side i krigen mot Sovjetunionen.[2]
Biskop (NS) rediger
I 1942 tok han over som biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere Hamar bispedømme. Etter de rettelige biskoper nedla sine embeder i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.[3]
Han var en av de NS-prestene som reagerte på deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. I august samme år søkte han avskjed som biskop i Hamar, og dette ble innvilget i september.
Etterkrigstiden rediger
Zwilgmeyer ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid, fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1.500 kr.[4] Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.[5] Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.
Hans bror Ludvig Zwilgmeyer var også biskop i NS-versjonen av statskirken under krigen.
Salmedikter rediger
I mellomkrigstiden gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok.
1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med en oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.
Bibliografi rediger
- Påskelilje. Dikte, Bergen 1923
- Regnbuen. Salmer, 1933
- Solsangen. Salmer, 1935
- Norrøne og nye salmer, 1936
- Luther som salmedikter, i Ki&K 1936, s. 162–183
- Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148
- Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960)
- Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen 1939
- Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok, 1942
- Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke, 1942 (nynorsk utg. s.å.)
- Vår under sneen. Nye salmer, Arendal 1950
- Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer, 1958
- Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer, 1962
- Og så var det evigheten. Dikt, 1963
- Her er min ild, 1964
- Underveis, 1965
- Norsk salmebok. Et utkast, 1967
- Gullharpen. Ny gjendiktning av Salmenes bok, 1973
- Dikt og salmer, (posthumt) 1980
Litteratur rediger
- Hallgeir Elstad i Norsk biografisk leksikon
- Harald Olsen: Salmer fra Sørlandet (2015)
- Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo.
- Geir Thorsdal: Quislings biskoper (2017)
Referanser rediger
- ^ Øystein Sørensen: «NS-regimet og jødene», Historie og moral (s. 88), Dreyers forlag, ISBN 978-82-8265-533-0
- ^ Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? (s. 21), masteroppgave UiO 2016
- ^ Disse stillingene ble fylt av Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Dagfinn Zwilgmeyer, Ludvig Zwilgmeyer, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo, s. 17
- ^ «Indre Akershus Blad 1946.11.19». Aurskog-Høland. s. 1.
- ^ Elstad, Hallgeir: «Dagfinn Zwilgmeyer» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2022 fra [1]