Dagfin Rimestad
Dagfin Ommundsen Rimestad (1913–1977) var en norsk komponist og tekstforfatter.
| Dagfin Rimestad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1913 Stavanger (Stavanger amt) | ||
| Død | 26. jan. 1977 (63 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rimestads arbeidersanger har særlig stor betydning for den norske arbeiderbevegelsen, og mest av alt for Framfylkingen.[1] Han er far til musikeren Hege Rimestad.
Tidlige år rediger
Rimestad ble født den 25. november 1913 i Stavanger og hans oppvekst var preget av stor arbeidsløshet og utbredt fattigdom. Allerede ti år gammel gikk han i 1. mai-toget, og sangen og flaggborgen gjorde stort inntrykk på unge Rimestad. Han begynte å jobbe som visergutt som 14-åring, og jobbet senere i hermetikkindustrien. I løpet av ungdommen var han arbeidsløs i lengre perioder.[2]
Rimestad engasjerte seg etter hvert i AUF og også i Framfylkingen da denne ble startet opp i 1934. Da krigen og den tyske okkupasjonen av Norge kom, ble han aktiv motstandsmann og skrev blant annet for den illegale LO-avisen Fri Fagbevegelse. Han var grenselos og ble arrestert under en flyktningtransport 12. oktober 1942 og ble først plassert i Møllergata 19 som fange nummer 3606. Rimestad ble 21. oktober sendt til Stavanger, men ble overført til Grini fangeleir 27. november hvor han fikk fangenummeret 5526.[3] Han ble så 27. februar 1943 sendt videre til konsentrasjonsleiren i Falkensee, en underavdeling av Sachsenhausen, hvor han ble værende som fange nummer 61489 helt fram til krigens slutt 8. mai 1945.[4][5] Under oppholdet i Falkensee fikk han etter hvert tilsendt gitaren og bidro til å holde moralen oppe blant sine medfanger med sang og musikk.[2]
Komponist av arbeidersanger rediger
Rimestad begynte å arbeide som reisesekretær i Framfylkingen, før han fra 1947 ble ansatt i AOF. I 1955 ble han kultursekretær i AOF og var det fram til sin død.[3] Etter andre verdenskrigs slutt var det en viktig sak for Rimestad at man nå skulle bygge en verden uten krig, og mange av hans sanger ble preget av et fredsbudskap. Hans arbeidersanger var ikke av de tradisjonelle kampsangene, men har blitt betegnet som «solidaritetssanger».[6]
Han skrev sanger til hele arbeiderbevegelsen, men det var særlig Framfylkingen som skulle få stor glede av sangene hans.[1] I 1947 skrev han «Dagen er omme» til Framfylkingens sommerleir på Jeløya, og det skulle bli begynnelsen på en lang rekke av sanger skrevet til Framfylkingens sommerleirer, helt frem til «Verden er vår», som ble skrevet til Framfylkingens internasjonale leir på Langøyene i 1977. Han rakk ikke selv å fullføre den sangen, og det var derfor Sigmund Fjeldbu som skrev teksten.[7] Den er blitt en av de mer kjente og brukte sangene hans internt i arbeiderbevegelsen.
«At jorden er en stjerne» og «Vi rekker våre hender» er Rimestad-sanger som blir sunget mye i Arbeiderbevegelsen.[1] «Vi rekker våre hender» er blitt mye brukt også blant annet av skoler utenfor Arbeiderbevegelsen, og sangen ble også sunget i begravelsen til Olof Palme i 1986.[6]
Rimestad skrev i hovedsak på norsk, men han leverte av og til sanger i dansk eller svensk språkdrakt til leirer i Danmark og Sverige. Av disse er kanskje «Utan Gränser» og «Låga över länderna» spesielt kjent. Begge ble skrevet til en leir på Gålö ved Stockholm i 1960. Leiren ble arrangert av Framfylkingens svenske søsterorganisasjon Unga Örnar, men de to sangene har også i ettertid vært mye sunget både i andre deler av svensk arbeiderbevegelse og i Framfylkingen.
I 1974 utga gruppen Tur-Istene plata Uten grenser, som inneholdt 16 av Rimestads mest kjente sanger. Plata var produsert av Arne Bendiksen og utgitt av hans selskap i samarbeid med Framfylkingen og AOF.[8]
Sangene til Dagfin Rimestad ble samlet av hans kone Ingrid og datteren Hege. Boka med 232 sanger utkom på Tiden i 1983 under tittelen At jorden er en stjerne. Samme år ga Hege Rimestad ut albumet At jorden er en stjerne – sanger av Dagfin Rimestad.[9]
Referanser rediger
- ^ a b c «100 songer frå AUF og Utøya – Dagfin Rimestad». aufsynger. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ a b «Dagfin Rimestad-kveld på Hønselovisas hus». viser.no – Norsk Viseforum. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ a b «Solidaritetens dikter». frifagbevegelse.no. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ «Dagfin Ommundsen Rimestad». fanger.no – Norsk digitalt fangearkiv 1940 – 1945. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ «Dagfin Ommundsen Rimestad». musicandrestistance.net. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ a b «Dagfin Rimestad ... en sang er en venn som vil gjøre deg gla ...». arbark.no – Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ «Verden er vår». visekatalogen.no – Norsk viseforum. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ «Tur-Istene – Uten grenser». discogs.com. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ «At jorden er en stjerne - sanger av Dagfin Rimestad». discogs.com. Besøkt 1. februar 2024.
Kilder rediger
- Anne-Grete Lossius: Dagfin Rimestad, solidaritetens dikter hos frifagbevegelse.no
- Dagfin Rimestad (1913 -1977) hos rogalyd.no
- 100 år med Dagfin Rimestad hos frifagbevegelse.no
- Dagfin Rimestad ... en sang er en venn som vil gjøre deg gla ... hos arbark.no
- Dagfin Rimestad – profilside hos discogs.com
- Dagfin Rimestad hos visekatalogen.no, Norsk visearkiv
Litteratur rediger
- Roaldkvam, Gunnar: FRISINN - Drømmen om en ny kultur (1997).
- Ottosen, Kristian: Liv og død. Historien om Sachsenhausen-fangene (1990).