Visergutt

Visergutt var betegnelsen på et bud som var ansatt i en dagligvarebutikk, et bakeri, vaskeri eller andre forretninger som bragte varer til sine kunder, hentet varer for forretningen, hentet posten eller utførte andre ærender. Visergutter brukte vanligvis en viserguttsykkel for å bringe forretningens varer til kundene. Det var oftest unge gutter eller yngre menn som hadde slike stillinger og visergutt var ofte den første jobben en gutt kunne få som arbeid utenom skoletid eller etter endt skolegang. Veldig mange hadde slike arbeidsoppgaver i alderen mellom 12 og 17 år.

En afrikansk gutt som henter dyrefor.

Per 2000 er stillingsbetegnelsen nærmest gått ut av bruk, og også andre stillingstitler som inneholder ordet gutt. Ordet gutt er et signal om at det er en arbeidtaker med begynnerstatus i arbeidslivet (uerfaren), og ordsammenstillingen bruktes også på skip om dekksgutter, maskingutter, byssegutter og messegutter.

Avisene brukte også i stor utstrekning syklende gutter som leverte avisen i alle boligområder etter skoletid, og slike jobber hadde vanligvis fra 30 min. til 2 timers varighet. Avisbud brukte sin egen sykkel, mens visergutter brukte spesielle varesykler. Etter 2000 er nesten alle slike distribusjonsformer eliminert av andre transportmåter. Et unntak er firmaet Foodora som startet opp sin virksomhet i Oslo i 2015; sykkelbudene har fast ansettelse i firmaet,[1] men må selv sørge for sykkel; budene leverer mat for eget firma, og maten er laget i en av flere mulige samarbeidende restauranter.

En rekke steder, ikke minst i urbane områder med stor trafikktetthet og parkeringsproblemer, har imidlertid sykkeltransport av pakker og dokumenter fått sin renessanse i form av sykkelbud.

ReferanserRediger