D-lån
D-lån (døgnlån) er lån en bank tar opp gjennom dagen og over natten fra Norges Bank.
Gjennom dagen i åpningstiden til Norges Banks oppgjørssystem kan bankene låne ubegrenset med ansvarlig kapital («reserver») rentefritt mot sikkerhet. Lånet omtales som D-lån gjennom dagen, eller intradag-lån, og må betales tilbake før systemet stenger om kvelden. Dersom en bank ikke tilbakebetaler intradag-lånet går det automatisk over til å bli et over-natten-lån som påløper rente. D-lån over natten løper fra oppgjørssystemet stenges om kvelden til systemet åpnes neste bankdag. Banker som har et underskudd av reserver (ikke nok ansvarlig kapital til å oppfylle kapitaldekningskravet) når Norges Banks oppgjørssystem stenger, må benytte seg av dette.
D-lån mot sikkerhet er en marginal finansieringskilde for bankene. Banksystemet vil under normale forhold ikke ha behov for D-lån. Hensynet til svingninger i enkeltbankers likviditet, blant annet utfra deres rolle i betalingsoppgjøret, tilsier imidlertid at bankene har tilgang til en automatisk låneadgang i Norges Bank. D-lånsadgangen fungerer som en likviditetsreserve for systemet sett under ett og virker som en støtpute mot uventede svingninger i likviditeten. D-lånsadgangen hindrer også for store renteutslag som følge av eventuell usikkerhet om fremtidig tilgang på likviditet.[1]
Normalt vil ingen banker være villige til å låne midler i banksystemet til en rente som ligger høyere enn D-lånsrenten. I normale situasjoner vil D-lånsrenten derfor danne «taket» for de korte rentene, men dersom banksystemet må låne mer enn de kan stille sikkerhet for (for å dekke sitt likviditetsbehov) kan pengemarkedsrenten stige over D-lånsrenten.
Historie rediger
D-lån stod for «dagslån» frem til endringen av låneforskriften 1. september 1999.[1]
Døgnlånsrenten rediger
Renten på D-lån over natten er normalt høyere enn foliorenten som er Norges Banks styringsrente. Mens styringsrenten (innskuddsrenten i Norges Bank) utgjør minimumsrenten bankene betaler for kortsiktige lån fra andre banker, utgjør døgnlånsrenten (utlånsrenten i Norges Bank) et maksimum. Differansen utgjør svingningene som er mulig i pengemarkedsrenten. Siden april 2007 har differansen vært én prosent, mens mellom 2007 og 1993 var den to prosent eller nær.[2] Før sommeren 1993 var døgnlånsrenten Norges Banks styringsrente fordi banksystemet var i permanent låneposisjon overfor Norges Bank, dermed var det døgnlånsrenten som dannet et gulv for de kortsiktige pengemarkedsrentene.[3]
Døgnlånsrenten settes av Norges Bank og beregnes daglig etterskuddsvis på grunnlag av kalenderdager. Det regnes 365 rentedager per år. Renten belastes bankens konto første oppgjørsdag etter at lånet er tatt opp. Dersom den første dagen og eventuelt påfølgende dager i en måned ikke er bankdager, vil renten for denne eller disse dagene belastes den andre oppgjørsdagen i den nye måneden.
Sikkerhet rediger
D-lån ytes mot sikkerhet etter bestemmelsene i lovens Forskrift om bankers adgang til lån i Norges Bank § 9. Lånerammen tilsvarer verdien av pantsatte aktiva fratrukket den avkortingen som Norges Bank fastsetter.
Norges Bank kan godkjenne følgende aktiva som sikkerhet for lån:
- obligasjoner og sertifikater
- eierandeler i verdipapirfond registrert i et norsk verdipapirregister
- F-innskudd i Norges Bank
- innskudd i annen sentralbank
Norges Bank kan i særlige tilfelle godta andre aktiva som sikkerhet eller fravike kravet til sikkerhet.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b «Bankenes likviditet og Norges Banks likviditetsstyring» (PDF). Norges Bank. Arkivert fra originalen (PDF) 5. juni 2013. Besøkt 7. september 2012.
- ^ «Styringsrenten månedsgjennomsnitt». Norges Bank. Besøkt 19. juni 2021.
- ^ «Styringsrenten». Norges Bank. Arkivert fra originalen 15. mai 2012. Besøkt 19. juni 2012.
Eksterne lenker rediger
- Styring av bankenes reserver: Systemet i Norge (Norges Bank)
- Sikkerhet for bankenes lån (Norges Bank)
- Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. (Lovdata)