Cornelius Castoriadis
Cornelius Castoriadis (gresk: Κορνήλιος Καστοριάδης, Kornilios Kastoriadis, født 11. mars 1922, død 26. desember 1997) var en gresk-fransk filosof, økonom, psykoanalytiker og politisk aktivist. Han grunnla den rådssosialistiske gruppen Socialisme ou Barbarie, sammen med Claude Lefort, og et tidsskrift med samme navn. Hovedverket, L’institution imaginaire de la société utkom på fransk i 1975, men ble oversatt til engelsk først i 1987 under tittelen The Imaginary Institution of Society.[5] Castoriadis har hatt stor innflytelse som psykoanalytiker og politisk tenker, spesielt i Latin-Amerika, Frankrike og Hellas.
| Cornelius Castoriadis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Κορνήλιος Καστοριάδης 11. mars 1922[1][2][3]  Konstantinopel | ||
| Død | 26. des. 1997[1][2][3] (75 år) Paris[4] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, samfunnsøkonom, skribent, universitetslærer, psykolog, politiker, psykoanalytiker | ||
| Utdannet ved | Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (1937–1942) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: juss, samfunnsøkonomi) Universitetet i Paris, Sorbonne (1946–1948) (akademisk grad: mastergrad) Université Paris-Nanterre (1980–) (studieretning: doktorgrad) | ||
| Ektefelle | Piera Aulagnier (1968–1984) | ||
| Parti | Young Communist League of Greece (1937–) Internationalist Revolutionary Party of Greece (1943–) Internist Communist Party of Greece Hellas' Kommunistiske Parti (1941–1942) Internationalist Communist Party (1946–1948) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike (1970–) Hellas | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Socialisme ou barbarie | ||
Biografi
redigerCornelius Castoriadis ble født 11. mars 1922 i datidens Konstantinopel, som eneste barn av foreldrene Sophia og Kaisaras (Caesar) Kastoriadis.[6] Familien flyttet til Athen et par måneder senere i forbindelse med den gresk-tyrkiske konflikten, som senere førte til utvisning av den gresktalende minoriteten i Tyrkia.[7]
Castoriadis studerte jus, økonomi og statsvitenskap ved Universitetet i Athen. I 1945 fikk han stipend av det franske instituttet for å gjøre doktorgradsstudier i filosofi ved Sorbonne. Sammen med andre studenter reiste han med båten RMS «Mataroa» for å fortsette sine studier i Paris. Han vendte aldri tilbake til Hellas.[6]
I Paris avbrøt Castoriadis sine studier etter relativt kort tid, og begynte å arbeide som ressursøkonom for OECD (1947–1970). I tillegg var han aktiv som skribent og i politisk arbeid. I 1973 opprettet han praksis som psykoanalytiker, og i 1980 fikk han stilling som studieleder (directeur d’études) ved École des hautes études en sciences sociales, der han arbeidet fram til sin død i 1997.
Castoriadis var gift tre ganger, og fikk to døtre, Sparta og Cybèle.
I 2010 ble hans bøker og etterlatte papirer arkivert i L'Institut Mémoirs de l'Éditions Contemporaine[8] i Normandie. Han er begravet på kirkegården på Montparnasse i Paris.
Politisk virksomhet
redigerCastoriadis ble tidlig interessert i filosofi, historie og politikk, og kom i kontakt med marxistisk filosofi og tenkning i en alder av 12–13 år.[trenger referanse] Hans første aktive engasjement i politikken skjedde under Metaxas-regimet i 1937, da han ble med i en celle i det kommunistiske ungdomspartiet, Kommounistiki Neolaia. Han ble arrestert, men raskt løslatt i 1939. To av totalt fire medlemmer av cellen ble imidlertid arrestert, banket opp og internert i flere måneder.[7]
Mellom april 1941 og oktober 1944 var Athen okkupert, først av Italia og senere Tyskland og Bulgaria. I 1941 ble Castoriadis medlem av kommunistpartiet (KKE) bare for å forlate dette partiet mindre enn ett år senere for å bli aktiv trotskist.[trenger referanse] Dette var risikabelt, da de greske trotskistene ble forfulgt av det stalinistisk orienterte kommunistpartiet så vel som av Gestapo. Da stalinistene forsøkte å gjøre statskupp ved krigens slutt, oppsto en farlig situasjon for Castoriadis og andre kritikere.
Etter emigrasjonen til Paris i desember 1945, meldte Castoriadis seg inn i det franske trotskistpartiet, Parti Communiste Internationaliste, der han traff Claude Lefort. I forbindelse med forberedelsene til den fjerde internasjonale partikongressen (1948) tok de to dissens fra trotskistpartiet, og dannet den rådssosialistiske gruppen Socialisme ou Barbarie («sosialisme eller barbari»; et ordtak som blant annet tillegges Rosa Luxemburg). En viktig bakgrunn var diskusjonen om hvorvidt Sovjetstaten var en «degenerert arbeiderstat», eller et byråkratisk, autoritært regime, slik Socialisme ou Barbarie hevdet.
I løpet av 1950- og 60-tallet ble Socialisme ou Barbarie innflytelsesrik for den antiautoritære, sovjetkritiske venstresiden og den frihetlige (libertarianske) sosialismen.[trenger referanse] Gruppen hadde mange kjente medlemmer, blant annet Jean-Francois Lyotard, og i en kort periode, Guy Debord. Castoriadis var den ledende tenkeren, noe som førte til en rekke konflikter i gruppen, ikke minst da han tok avstand fra Marx fra slutten av 1950-tallet.[6] Castoriadis og Socialisme ou Barbaries ideer var også en viktig inspirasjon for studentopprøret i mai-juni 1968.[trenger referanse]
Under general Charles de Gaulles styre var det ikke tillatt for utlendinger å bedrive politisk virksomhet i Frankrike.[trenger referanse] Av den grunn, og av hensyn til sin stilling i OECD, måtte Castoriadis publisere sine politiske arbeider under pseudonym inntil han fikk fransk statsborgerskap i 1970.[7] Noen av hans mest brukte pseudonymer er Pièrre Chaulieu og Paul Cardan.
Psykoanalyse
redigerCastoriadis var del av den «fjerde kretsen» (Quatrième Groupe) av psykoanalytikere som studerte med Jacques Lacan. Hans daværende kone, Piera Aulagnier, var også en kjent psykoanalytiker. Castoriadis åpnet egen praksis i sitt hjem i 1973, og fortsatte med denne fram til sin død. Som psykoanalytiker er Castoriadis mest kjent i Latin-Amerika. Flere av hans politiske verker har også psykoanalytiske dimensjoner, ikke minst L'institution imaginaire de la sociètè. Karakteristisk for hans psykoanalytiske arbeider var en sterk vektlegging av samfunnets betydning, fanget opp i begrepet om «det sosial-historiske».[5]
Akademisk karriere
redigerCastoriadis fikk stilling i akademia i 1980, da han tiltrådte som directeur d'études ved École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS). Her holdt han blant annet en seminarrekke kalt Çe qui fait la Grèce, som senere er utgitt i tre bind.[7] Castoriadis underviste og veiledet studenter ved EHESS fram til sin død i 1997. Blant hans stipendiater var Andreas Kalyvas, som senere ble ansatt som professor i politisk filosofi ved The New School for Social Research i New York.
Castoriadis' arbeider har blitt kommentert av kjente akademikere som Jürgen Habermas, Axel Honneth og Hans Joas. Han har inspirert og påvirket blant andre filosofen og sosiologen Johann P. Arnason og sosiologen Peter Wagner, blant annet gjennom teorien om "social imaginaries".[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id castoriadis-cornelius[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 118955364, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Castoriadis, Cornelius (1975). L'institution imaginaire de la société. Paris: Éditions du Seuil. ISBN 202365626 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ a b c Dosse, Francois (2014). Castoriadis: une vie. Paris: La Découverte. ISBN 9782707171269.
- ^ a b c d Agora International. «Cornelius Castoriadis/Agora International Interview Cerisy Colloquium (1990)» (PDF). Besøkt 26.10.2015.
- ^ «Ressource «Castoriadis, Cornélius (1922-1997)» -». Mnesys (på fransk). IMEC. Besøkt 23. juni 2019.
Eksterne lenker
rediger- Agora International Flerspråklig bibliografi med Castoriadis' verker, siteringer, kommentarlitteratur m.v.
- Association Castoriadis Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Fransk nettside med nye Castoriadis-utgivelser, oversettelser, arrangementer osv.
- Internet Encyclopedia of Philosophy Artikkel om Castoriadis' verker og ideer.