Greven av St. Germain

(Omdirigert fra «Comte de St. Germain»)

Greven av Saint-Germain eller Joseph de Saint-Germain (ukjent fødselsdato, kanskje ca 1710[3] eller 28. mai 1696, død 27. februar 1784 i Eckernförde i hertugdømmet Slesvig) var en sagnomsust og gåtefull fransk eventyrer, bedrager, alkymist, okkultist, musiker og komponist av ukjent herkomst.[4] Han skal selv ha vært opphav til flere av mytedannelsene.

Greven av St. Germain
FødtComte de Saint-Germain
1712[1]Rediger på Wikidata
Sárospatak (kildekvalitet: omstridt)
Død27. feb. 1784[2]Rediger på Wikidata
Eckernförde
BeskjeftigelseKomponist, diplomat, mystiker, filosof Rediger på Wikidata
FarFerenc 2. Rákóczi
MorMaria Anna von der Pfalz
NasjonalitetKongeriket Frankrike

Bakgrunn og virke rediger

Noen har gjettet at greven av Saint-Germain var uekte sønn av den transilvanske fyrste og opprørsleder Ferenc Rákóczi 2.[5][6] av Siebenbürgen, men det har også vært foreslått at han var en uekte sønn av Maria Anna av Neuburg,[7] enke etter Karl II av Spania, eller at han stammet fra en ukjent (muligens jødisk, muligens kongelig) familie i Portugal.

I Paris, London og St Petersburg utgav han seg for å være greve av Saint-Germain, men i starten kalte han seg «markien av Montferrat», i Venezia «greven av Bellamare», i Pisa «ridder Schöning», i Genova som «grev Soltykoff» (og dermed i slekt med Oda Krohg), i Schwabach som «grev Ragoczy». Ettersom han snakket russisk, ble han tatt for å være sønn av en rik kjøpmann i Moskva, mens andre mente han var sønn av en spansk jesuitt som het Aymar, eller at han kom fra San Germano, hvorav navnet St. Germain. Han snakket flytende italiensk, likeså fransk, men hans fransk skal ha hatt en svak italiensk aksent.[8] da Casanova besøkte ham i Tournay i Belgia i 1763, var greven kledd i armensk drakt og gikk med skjegg.[9]

Voltaire kalte ham spottende «en mann som aldri dør og vet alt».[10] I et brev nevner Horace Walpole at St. Germain oppholdt seg i London rundt 1743 og ble arrestert som jakobittisk spion, men løslatt. Walpole skriver at greven vakte oppsikt ved å opplyse at han ikke brukte sitt riktige navn, og at han aldri hadde hatt med en kvinne å gjøre. «Han synger og spiller fiolin helt vidunderlig, komponerer, virker sprø og ikke helt riktig. Han kalles italiener, spanjol, polakk; det sies at han giftet seg til en stor formue i Mexico og stakk av med juvelene hennes til Konstantinopel; at han er prest, fiolinist, en stor adelsmann. Prinsen av Wales nærer en umettelig nysgjerrighet på ham, men forgjeves.» I 1745 rapporterte den franske charge d'affaires i London at St. Germain «snakker en rekke språk, fransk, engelsk, tysk, italiensk osv., er en dyktig musiker og spiller en rekke instrumenter, sies å være sicilianer og meget formuende. Det som vekker mistanke her, er at han har mottatt store pengebeløp og betalt alle regninger så raskt at det aldri har vært nødvendig med purringer.» Greven ble derfor holdt under observasjon av en statstjenestemann som imidlertid ikke fant noen papirer eller annet i boligen hans som kunne tolkes som bevis mot ham; han ble også avhørt av secretary of state uten at noe galt kom for en dag, men nektet fortsatt å oppgi sitt virkelig navn, tittel eller yrke, bortsett fra til kongen selv.[11]

Takket være sitt utseende, sin språkmektighet og mange talenter lyktes han i å skaffe seg adgang til høye kretser, slik som det franske hoffet i Versailles der han dukket opp rundt 1748, og vant stor innflytelse. Kong Ludvig sendte ham utenlands i hemmelige ærender på Frankrikes vegne, men greven gikk for langt da han blandet seg i en disputt mellom Østerrike og Frankrike, og ble utvist fra Frankrike i juni 1760 av utenriksminister Étienne-François de Choiseul. St. Germain skal deretter ha bodd i London i 1-2 år, men i 1762 var han i St. Petersburg hvor han skal ha spilt en viktig rolle i sammensvergelsen der tsar Peter 3. ble myrdet, og Katharina den store overtok den russiske trone.[12]

Han har vært en dyktig kjemiker, siden han fremstilte farger av hittil ukjent skjønnhet. Trolig har han kommet over hemmeligheten ved anilinfarger som ellers først ble oppdaget eter hans død. Han brukte disse til å farge tekstiler og skinn.[13]

St. Germain skal ha gjort seg kjent som en habil og produktiv komponist. Casanova skrev i En tenkers monolog: «St. Germain, som nylig døde i Slesvig, var ingen annen enn fiolinisten Catalani.» Han var inne på noe, men det riktige var at St. Germain var den italienske fiolinist og komponist Giovannini[14] som ikke var særlig kjent, og dermed skjedde en forveksling.[15]

Siste tid rediger

Greven slo seg etterpå ned i Tyskland, der han spilte en ganske stor rolle i det gryende tyske frimureri. Blant annet bodde han på Gottorp slott. Han ble en fortrolig venn av markgreven Karl Alexander av Ansbach[16] og landgreven Karl av Hessen. Det var ved sistnevntes hoff han døde. Landgreve Karl skal ha brent papirene hans etterpå.

St. Germain ble begravet i St. Nikolai-kirken i Eckenförde, der man i 2009 feiret 225-årsjubileet for hans død med fremføring av musikkstykker han skal ha komponert.[17] Gravsteinen hans gikk tapt, kanskje under springfloen i 1872,[18][19] men ble angivelig gjenfunnet i Østersjøen i 2009 - noe som imidlertid viste seg å være en aprilspøk.[20]

Ettermæle rediger

Både i hans levetid og særlig etter hans død oppstod seg mange overnaturlige historier om St. Germain, og han har oppnådd en nærmest mytisk status i okkulte kretser, slik som i teosofien. Romaner, fiktive biografier, vampyrhistorier, okkulte bøker, filmer og annet har flettet hans person inn i handlingen.

Referanser rediger

Litteratur rediger

Kildelitteratur rediger

  • C.J. Anker (red.): Prins Carl af Hessens Optegnelser 1744-1784, Kristiania: F.T. Mallings Boghandels Forlag 1893. S. 158-163.
  • Madame du Hausset: Memoirs, Paris 1824 (Kammerfrue til Pompadour), engelsk
  • von Gleichen: Souvenirs, Leipzig 1847, Paris 1868 (den danske gesandt i Paris var venn til Saint Germain), Online
  • Alfred von Arneth: Graf Philipp Cobenzl und seine Memoiren. Gerold, Wien 1885 (Saint Germain richtete für den kaiserlichen Statthalter in den habsburgischen Niederlanden eine Tuchfärberei ein, zerstritt sich aber mit ihm), Online
  • Karl von Hessen-Kassel: Memoires de mon temps, Kopenhagen 1861, online
  • Grosley: Memoirs in: Oeuvre inedits Bd. 3, 1813
  • Casanova: Memoiren, Propyläen-Ausgabe
  • Casanova: Soliloque d un penseur, Correspondance inedit 1773-1783, Paris 1926, Jean Fort (utg.), 148 sider

Fagbøker rediger

  • Marie Antoinette von Lowzow: Saint-Germain – Den mystiske greve, Dansk Historisk Håndbogsforlag, 1981. ISBN 87-88742-04-0.
  • Friedrich Bülau: Geheime Geschichten und rätselhafte Menschen. Reclam, Leipzig 1892 ff
  • Andrew Lang: Historical mysteries, 1904, Kapitel Saint Germain the deathless, online
  • Charles Mackay: Extraordinary popular delusions and the madness of crowds, London 1841, online in Bd. 3
  • Paul Chacornac: Le Comte de Saint Germain, Editions Traditionnelles, Paris 1989 (standardverk)
  • Pierre Lhermier: Le mysterieux comte de Saint Germain, Paris, Edition Colbert, 1943
  • Gustav Berthold Volz (utg.): Der Graf von Saint Germain – das Leben eines Alchemisten nach großenteils unveröffentlichten Urkunden, Dresden, Paul Aretz Verlag 1923, 1925 (standardverk, med nesten alle kjente dokumenter og memoaravsnitt)
  • Jean Overton Fuller: The Comte de Saint-Germain, London 1988
  • Isabel Cooper-Oakley: The Comte de Saint Germain. The secret kings. The Theosophical Publishing House, London 1985, ISBN 07229-5146-9
  • Christiane Feuerstack: Graf Saint Germain. Im Spiegel der Widersprüche. Borbyer Werkstatt Verlag, Eckernförde 2004, ISBN 3-924964-22-X
  • Manly P. Hall: The most holy trinosophia of the Comte de St. Germain. The Philosophical Research Society, Los Angeles, Calif. 1962
  • Maurice Heim: Le vrai visage du Comte de Saint Germain. Gallimard, Paris 1957
  • Willers Jessen: Der Graf Saint-Germain 1907, reprint Jahrbuch Heimatgemeinschaft Eckernförde Heft 5, Eckernförde 2004
  • Heinrich Benedikt: Die Geheimnisse des Grafen von Saint-Germain, in Benedikt: Als Belgien österreichisch war, Verlag Herold, Wien 1965, S.131-143 (mit Wiedergabe von Teilen des Briefwechsels von Kaunitz und Cobenzl)
  • L. A. Langeveld: Der Graf von Saint Germain. Der abenteuerliche Fürstenerzieher des 18. Jahrhunderts. Starczewski, Höhr-Grenzhausen 1993, ISBN 3-925612-22-X (Repr. d. Ausg. Berlin 1930) (unzuverlässige Quellen)
  • Jean Moura, Paul Louvet: Saint Germain, le Rose-Croix immortel. Editions J'ai Lu, Paris 1973 (Repr. d. Ausg. Paris 1934)
  • Irene Tetzlaff: Unter den Flügeln des Phönix. Der Graf von Saint Germain; Aussagen, Meinungen, Überlieferungen. Mellinger Verlag, Stuttgart 1992, ISBN 3-88069-289-0. (teilweise unzuverlässige Quellen)
  • Hartmut Verfürden: Der Graf von St. Germain – Skizzen eines Lebensweges, in: Landgraf Carl von Hessen, Vorträge zu einer Ausstellung, hrsg. von Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig 1997, Seite 139ff
  • Hartmut Verfürden: Der Graf von Saint-Germain und Eckernförde, in: Wer war „Graf Saint-Germain“: eine historisch-kritische Bestandsaufnahme, Jahrbuch der Heimatgemeinschaft Eckernförde e.V. : Beihefte „Materialien und Forschungen aus der Region“; 5, Eckernförde 2004
  • Hartmut Verfürden: "Er tadelte auch Leibnitzen." Der Graf von Saint-Germain in Presseberichten aus seinem Sterbejahr 1784, in: Jahrbuch der Heimatgemeinschaft Eckernförde, 70. Jahrgang, 2012, Seite 31 bis 41
  • Rainer Beuthel: Saint-Germain und das Okkulte, in: Wer war "Graf Saint-Germain"? Eine historisch-kritische Bestandsaufnahme, Jahrbuch der Heimatgemeinschaft Eckernförde: Beihefte "Materialien und Forschungen aus der Region"; 5, Eckernförde 2004
  • Colin Wilson: Das Okkulte, März Verlag 1982, reprint Fourier 1995 (engl. Original 1971), S. 449ff
  • Rives Childs: Casanova, Blanvalet 1977, reprint Büchergilde Gutenberg 1978, S.100ff
  • Franz Wegener: Der Freimaurergarten. Die geheimen Gärten der Freimaurer des 18. Jahrhunderts, Gladbeck 2008, ISBN 978-3-931300-22-7.