Horace Walpole

britisk skribent

Horace Walpole, 4. jarl av Orford, (født 24. september 1717, død 2. mars 1797) var en britisk whigpolitiker, kunsthistoriker, intellektuell og forfatter.[9] Han er kjent for Strawberry Hill, det hjem han bygde i Twickenham, sørvestlige London, hvor han gjeninnførte den gotiske stil en del tiår før sine viktorianske etterfølgere.

Horace Walpole
Horace Walpole.jpg
Født24. sep. 1717[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]Rediger på Wikidata
Død2. mars 1797[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (79 år)
London[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter, selvbiograf, politikerRediger på Wikidata
Embete Member of the 11th Parliament of Great Britain, Member of the 9th Parliament of Great Britain, Member of the 10th Parliament of Great Britain, Member of the 12th Parliament of Great BritainRediger på Wikidata
Utdannet ved Eton College[7], King's CollegeRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Far Robert WalpoleRediger på Wikidata
Mor Catherine WalpoleRediger på Wikidata
Søsken Robert Walpole, Edward Walpole, Mary WalpoleRediger på Wikidata
Parti WhigRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt NorfolkRediger på Wikidata
SpråkEngelsk[8]
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata
PseudonymOnuphrio Muralto
Periode1700-Tallet
SjangerGotisk litteratur
DebutSome Anecdotes of Painting in England (1762)
Signatur
Horace Walpoles signatur

Han studerte ved Eton College og King's College ved Universitetet i Cambridge. Walpole var medlem av parlamentet store deler av sitt voksne liv, men hadde aldri høye politiske ambisjoner. Han viet seg i større grad til skriving enn til politikk. Han skrev romanen The Castle of Otranto (1764). Den regnes som anslaget til den romansjangeren som for alvor ble etablert under romantikken på 1800-tallet – den gotiske romanen. Sammen med denne boken, hviler hans litterære omdømme på hans omfattende brevveksling, samlet i Letters i flere bind, som er av betydelig sosial og politisk interesse. Han var yngste sønn av den britiske statsministeren Robert Walpole og en fetter av admiral lord Nelson.[10]

SkrivingRediger

Hans herskapshus Strawberry Hill hadde sitt eget trykkeri som mangfoldiggjorde Horace Walpoles omfattende litterære aktivitet.[11]

I 1764, men ikke ved å benytte sitt eget trykkeri, utga han anonymt sin gotiske roman, The Castle of Otranto (Slottet i Otranto), hvor han hevdet på tittelsiden at den var en oversettelse «fra original italiensk av Onuphirio Muralto». Forordet i den andre utgaven, James Watt, «har ofte blitt vurdert som et manifest for den moderne gotiske romanse, hevdet at hans verk, nå med undertittelen En gotisk fortelling, søkte å restaurere forestillingens kvaliteter og den samtidige romans oppfinnelser.»[12] Imidlertid er det en lekfullhet i forordene til begge utgavene og i fortellingen selv.[trenger referanse] Romanen åpner med at sønnen til Manfred (prinsen av Otranto) blir knust under en veldig hjelm som synes skjedd under overnaturlige årsaker. Dette øyeblikket, sammen med resten av den underliggende handlingen, omfatter en blanding av både latterlige som opphøyde overnaturlige elementer. Handlingsgangen avslører til sist hvordan Manfreds familie er hjemsøkt på en måte som kom til å tjene som en modell for etterfølgende gotiske handlinger.[13]

Fra 1762 og framover utga Walpole sitt verk Anecdotes of Painting in England, basert på George Vertues notater. Hans memoarer over den 1700-tallets sosiale og politiske liv i England, om enn meget fordomsfull og ensidig, er uansett en nyttig primærkilde for historikere.

Walpole tallrike brev er tilsvarende nyttig som historisk kilde. I et av dem, datert fra 28. januar 1754, opprettet han betegnelsen serendipity som kan oversettes til «lykketreff», «behagelig oppdagelse gjort uten anstrengelse», og som han selv sa var avledet fra en «silly fairy tale» («tåpelig eventyrfortelling») han hadde lest, The Three Princes of Serendip.[14] Det ofte siterte epigrammet «This world is a comedy to those that think, a tragedy to those that feel», er fra et brev Walpole skrev til Anne, grevinne av Ossory, den 16. august 1776. Originalen, en mer omfattende versjon ble benyttet i et brev til Horace Mann den 31. desember 1769: «I have often said, and oftener think, that this world is a comedy to those that think, a tragedy to those that feel – a solution of why Democritus laughed and Heraclitus wept».

I Historic Doubts on the Life and Reign of King Richard III (1768) forsvarte Walpole kong Rikard III av England mot den vanlige oppfatningen at han myrdet prinsene i Tower. I dette har han blitt fulgt av senere forfattere, blant annet Josephine Tey og Valerie Anand. Dette verket viser, i henhold til Emile Legouis, at Walpole var "kvalifisert til kritisk initiativ".[15]

BibliografiRediger

  • Some Anecdotes of Painting in England (1762)
  • The Castle of Otranto (1764)
  • The Mysterious Mother (1768)
  • Historic Doubts on the Life and Reign of Richard III (1768)
  • On Modern Gardening (1780)
  • A Description of the Villa of Mr. Horace Walpole (1784)
  • Hieroglyphic Tales (1785)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Horace Walpole, 4th earl of Orford, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Horace-Walpole-4th-earl-of-Orford, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Horace Walpole», RKD kunstner-ID 295259[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Уолпол Хорас, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00011595[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.historyofparliamentonline.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11985448t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11985448t.
  9. ^ Langford, Paul (2004, mai 2011): "Walpole, Horatio, fourth earl of Orford (1717–1797)" i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press online edn.
  10. ^ first-cousin twice-removed, i.e. 1st cousin to Nelson's grandmother
  11. ^ Verberckmoes, s. 77
  12. ^ Watt (2004), s. 120
  13. ^ Watt (2004), s. 120–121
  14. ^ Merton, Robert K.; Barber, Elinor (2011): The Travels and Adventures of Serendipity: A Study in Sociological Semantics and the Sociology of Science. Princeton University Press. ISBN 978-1-4008-4152-3. s. 1
  15. ^ Legouis (1957), s. 906

LitteraturRediger

  • Frank, Frederick: «Introduction» i: The Castle of Otranto.
  • Haggerty, George (2006): «Queering Horace Walpole» i: SEL 1500–1900 46.3, s. 543–562
  • Hiller, Bevis (14 September 1996): «Who's Horry now?» i: The Spectator,
  • Ketton-Cremer, R. W. (1964): Horace Walpole. A Biography, London: Methuen.
  • Langford, Paul (2004): «Walpole, Horatio , fourth earl of Orford (1717–1797)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, online mai 2011.
  • Legouis, Emile (1957): A History of English Literature. Overs. Louis Cazamian. New York: The Macmillan Company.
  • Mowl, Timothy (1998): Horace Walpole: The Great Outsider. London: Murray. ISBN 0-7195-5619-8
  • Norton, Rictor (red.) (1. desember 1999): «A Sapphick Epistle, 1778» i: Homosexuality in Eighteenth-Century England: A Sourcebook, oppdatert 23. februar 2003.
  • Watt, James (2004): «Gothic» i: The Cambridge Companion to English Literature 1740–1830, red. Thomas Keymer & Jon Mee, 119–138. Cambridge: Cambridge University Press, .
  • Verberckmoes, Johan (2007): Geschiedenis van de Britse eilanden. Leuven: Uitgeverij Acco Leuven. ISBN 978-90-334-6549-9.

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Horace Walpole – sitater