Claudio Merulo

italiensk komponist

Claudio Merulo (1533–1604) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansen.

Claudio Merulo
Født8. apr. 1533[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Correggio
Død4. mai 1604[3][5][6][7]Rediger på Wikidata (71 år)
Parma
BeskjeftigelseOrganist, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Venezia
Musikalsk karriere
InstrumentPipeorgel, orgel
Aktive år1568

Biografi

rediger

Merulo arbeidet først som organist i Brescia (1556), året etter fikk han en av tidens mest prestisjefylte musikkposter som andreorganist i Markuskirken i Venezia. Han må ha vært en svært dyktig organist, for søkerlisten inneholdt bl.a. størrelser som Andrea Gabrieli. Merulo etterfulgte Annibale Padovano som førsteorganist i 1566, og denne gangen fikk Andrea Gabrieli posten som andreorganist.

Markuskirkas to romlig atskilte orgler gjorde det mulig å spille orgelmusikk i den venetianske flerkors-stilen slik det lenge hadde vært gjort med kor og instrumenter på Markuskirkas gallerier.

I 1584 forlot han plutselig posten i Venezia, og i desember 1584 dukker han opp i lønningslistene til Hertug Alessandro Farnese av Parma. I 1587 ble han utnevnt som organist i katedralen i Parma, og fra 1591 i kirken Santa Maria della Steccata. Han levde i Parma til sin død.

Musikk og innflytelse

rediger

Merulos samtidige anså han for å være tidens beste organist. Merulo regnes som den som innførte musikkformen toccata, og de orgelverkene som er bevart viser at det er snakk om virkelige instrumentalverk og ikke lengre er imitasjoner av vokalmusikk.

Merulos musikk for tangentinstrumenter fikk svært stor innflytelse, og ideene hans kan man finne igjen hos Sweelinck, Frescobaldi og andre. På grunn av Sweelincks store påvirkning som lærer kan mye av den virtuose nordtyske klaviaturteknikken som kulminerte med Bach sies å nedstamme fra Merulos ideer.

Merulo skrev også a cappella-musikk som madrigaler. Som en representant for den venetianske skole skrev han også motetter for doble kor slik som Andrea og Giovanni Gabrieli gjorde.

Referanser

rediger
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, oppført som Claudio Merlotti, Musicalics komponist-ID 80356[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40255[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2167468, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Merulo,_Claudio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dz3fhf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Giuseppe Martini: Claudio Merulo. Ordine Costantiniano di San Giorgio, Parma 2005, ISBN 88-901673-8-6 (biografi)
  • Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
  • Artikkelen «Claudio Merulo» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4

Eksterne lenker

rediger