Andrea Gabrieli

italiensk organist og komponist

Andrea Gabrieli (ca. 1533 – 1586) var en italiensk organist og komponist.

Andrea Gabrieli
Født1533[1]Rediger på Wikidata
Venezia[2][3]
Død30. aug. 1585[4][5][1][3]Rediger på Wikidata
Venezia[2][3]
BeskjeftigelseKomponist, organist Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetRepublikken Venezia
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel

Gabrieli ble regnet som den mest betydningsfulle komponist i den venetianske skole og var i det hele en av renessansens mest innflytelsesrike komponister.

Liv rediger

Gabrieli var elev av nederlenderen Adrian Willaert som var kapellmester i Markuskirken, og var fra 1536 sanger i kirken. Senere var han en periode hos Vincenzo Ruffo i Verona, men fra 1566 var han tilbake i Markuskirken, nå som andreorganist. Fra 1585 og fram til sin død hadde han stillingen som førsteorganist i Markuskirken, en av de mest prestisjefylte musikkpostene i Nord-Italia.

Seint i karrieren ble han en etterspurt lærer. Nevøen Giovanni Gabrieli var en av hans mest fremstående elever, og Andrea påvirket dermed indirekte Giovannis elev Heinrich Schütz. En annen framstående elev var Hans Leo Hassler.

Musikk rediger

Andrea Gabrieli var en produktiv og allsidig komponist som skrev store mengder geistlig og sekulær vokalmusikk, musikk for blandede grupper sangere og instrumenter, og rene instrumentalverk. Mye var beregnet for Markuskirkas store og resonante rom.

De tidlige verkene var påvirket av Cipriano de Rore og Gabrielis madrigaler er typiske for stilen på midten av 1500-tallet. Men selv i sin tidligste musikk foretrakk han homofone teksturer ved musikkens klimaks, et trekk som peker framover mot hans seinere storslåtte stil. Etter at han kom i kontakt med Orlando di Lasso i 1562, endret stilen seg og nederlandsk musikk ble hans sterkeste inspirasjonskilde.

Da Andrea Gabrieli begynte å arbeide i Markuskirka, vendte han ryggen til den Den fransk-flamske skolens kontrapunktikk som hadde dominert musikken så langt på 1500-tallet. I stedet begynte han å blande grupper bestående av instrumenter og kor som spilte antifont i det store kirkerommet. I musikken han skrev på denne tiden, repeterte han fraser med forskjellige kombinasjoner av stemmer i ulike tonehøyder. Han anga ikke instrumenteringen eksplisitt, men den kan utledes. Musikken han skapte var unik for sin tid og definerte den venetianske stilen for neste generasjon.

Det kan se ut som Andrea Gabrieli var lite innstilt på å publisere sin egen musikk, da det meste ble publisert av Giovanni etter onkelens død.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118689061, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9138, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrea-Gabrieli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Gabrieli, Andrea. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 6, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 822.
  • Denis Arnold, «Andrea Gabrieli,» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
  • Denis Arnold, Giovanni Gabrieli and the Music of the Venetian High Renaissance. London, Oxford University Press, 1979. ISBN 0-19-315232-0
  • Giuseppe Clericetti, «Le composizioni per strumenti a tastiera di Andrea Gabrieli. Catalogo, bibliografia, varianti» in «L'Organo» XXV-XXVI (1987–1988), 9-62.
  • Giuseppe Clericetti, «Martin menoit son pourceau au marché: due intavolature di Andrea Gabrieli» in «Musicus Perfectus. Studi in onore di Luigi Ferdinando Tagliavini nella ricorrenza del LXV. compleanno», Bologna 1995, Pàtron, 147-183.
  • Giuseppe Clericetti, «Una terra di nessuno: le tre Messe per organo di Andrea Gabrieli» i «Fiori Musicologici. Studi in onore di Luigi Ferdinando Tagliavini nella ricorrenza del suo LXX. compleanno», Bologna 2001, Pàtron, 139-170.

Media rediger

Eksterne lenker rediger

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata