Christian Ernst Heltzen (født 12. september 1745 i København, død 24. mars 1825 i Trondheim) var konferensråd og embetsmann.

Christian Ernst Heltzen
Født12. sep. 1745[1][2]Rediger på Wikidata
Død24. mars 1825[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseOffentlig tjenesteperson, bibliotekar Rediger på Wikidata
FarPoul Heltzen
BarnPaul Frederik Michael Heltzen
Iver Ancher Heltzen
NasjonalitetNorge

Heltzen var sønn av konferensråd og direktør Poul Heltzen og Karen Collett. Han gjorde hurtig embetskarriere. Etter å ha studert ved universitetet i København og Bergseminaret på Kongsberg ble han kun 19 år gammel assessor auscultans ved Oberbergamtet i Kongsberg og fikk få år etter et kongelig stipend til utenlandsreise for videre studier innenfor bergvitenskapen. I 1771 ble Christian Ernst Heltzen justisråd og oberbergamtsassessor på Kongsberg, og i 1788 berghauptmann og bergamtsforvalter Nordenfjelds med sete i Trondheim. I 1812 ble Heltzen utnevnt til konferensråd.

Vitenskapelig arbeid

rediger

Heltzen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og var selskapets sekretær fra 1797 til 1818. I 1782 hadde Heltzen tatt initiativet til opprettelse av et selskap som skulle medvirke til økt utnyttelse av mineralforekomster og større innsats innen forskning og bearbeidelse av malmer; Norskt skierper og bergbygnings Gewerckskab. Heltzen ledet personlig en rekke tekniske eksperimenter ved norske bergverk, blant annet gjennomførte han i 1794-1797 omfattende forsøk for å forbedre prosedyrene for malmsmeltingen ved Røros Kobberverk. Han medvirket også i forsøk på å fremstille svovelsyre fra svovelkis brutt i kisgruvene på Ytterøya i Trondheimsfjorden.

Societät der Bergbaukunde

rediger

I 1786 etablerte den østerrikske bergingeniøren Ignaz von Born den internasjonale foreningen Societät der Bergbaukunde med sekretariat i Clausthal, Tyskland. Christian Ernst Heltzen var blant de første fem ordinerte medlemmer av denne foreningen, som også fikk representanter fra de fleste europeiske land, samt Mexico. Foreningen hadde som formål å spre faglig kunnskap på tvers av landegrensene.

Publikasjoner

rediger

I 1792 la Heltzen frem avhandlingen Geologiske og deraf anledigede andre Betragtninger (Det Norske Vidensk. Selskabs Skrifter, I, 1798, Trondheim).

I 1805 utga han et skrift som sterkt vitner om en embetsmanns samkjensle med sitt folk og hans engasjement til å hjelpe i nødsårene som følge av krig og handelsembargo på begynnelsen av 1800-tallet. Heltzen ville lære det norske folk å nytte spiselige urter, gress og mose av mangel på korn; Urter, Græs- og Lav- eller Mosarter anvendelige i Nødsfald til Menneskers Føde (Trondheim 1805).

Heltzen har også forfattet Forsøk til Metallers, Stenes og Mineraliers lettere påskjønnelse (Trondheim 1790).

Familie

rediger

Christian Ernst Heltzen ble i 1772 gift med Anne Christine von Haxthausen (f. 1743 København, d. 1815 Trondheim), datter av generalmajor og kommandant på Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden) Friedrich Maximillian Gottschalk von Haxthausen og Juliane Dorothea f. von Eldern. Christian Ernst Heltzen og hustru hadde følgende barn;

  1. Karen Juliane Mathea Heltzen g.m. generalauditør Sigismund Christian Selmer
  2. Louise Sophie Charlotte Heltzen g.m. offiser Christian Fredrik Bernhoft
  3. Pauline Heltzen g.m. skipsreder konsul Carsten Schjødt Due (foreldre til statsminister Frederik Due)
  4. Anna Christine Ulriche Heltzen g.m. krigsråd stiftsrevisor Hans Henrich Collin
  5. Fredrikke Christiane Ditlevine Heltzen g.m. sogneprest Andreas Qvale
  6. sorenskriver Paul Frederik Michael Heltzen g.m. Gustave Henrikke Ørum
  7. Christiane Helene Heltzen g.m. sogneprest Poul Fredrik Gaarder (foreldre til "statsforfatter" og statsrevisor Peder Krabbe Gaarder)
  8. sogneprest Iver Ancher Heltzen g.m. Christence Elisabeth Dass
  9. oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen g.m. baronesse Marie Elisabeth Knuth af Conradsborg (foreldre til justisminister Eugenius Sophus Ernst Heltzen).

Referanser

rediger
  1. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 194[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b WikiTree-ID Heltzen-2[Hentet fra Wikidata]

Kilder

rediger
  • Halvorsen, Norsk Forf. Lex., Nyerup, Lit. Lex., K. Rørdam.
  • Adresseavisen Trondheim 29. august 1953,
  • Historien om Røros Kobberverk s 181,
  • C. Strøms artikkel i Magazin for Naturvitenskaberne bd. IX, Christiania 1824,
  • Faximile utgitt i 1986 i Wien av professor Gunnar Dalgren (Sverige) og instituttsjef A.M.Heltzen,
  • Faximile utgitt av NTH 1962,
  • Dansk biografisk lexikon,
  • Dansk leksikon,
  • Skrifter i Det norske Vitenskapers Selskap, Trondheim,
  • Notater fra slekten Heltzen.