Christen Fonnesbech
Christen Andreas Fonnesbech (født 7. juli 1817 i København, død 17. mai 1880) var en dansk politiker, og Danmarks 13. statsminister.
| Christen Fonnesbech | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juli 1817[1] København[1] | ||
| Død | 17. mai 1880[1] (62 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1840)[1] | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Parti | Højre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Storkors av Dannebrogordenen (1870)[1] Dannebrogordenens hederstegn (1871)[1] Fortjenstmedaljen i gull (1874)[1] | ||
| Danmarks statsminister | |||
| 1874–75 | |||
| Regjering | Regjeringen Fonnesbech | ||
| Forgjenger | Ludvig Holstein-Holsteinborg | ||
| Etterfølger | Jacob Brønnum Scavenius Estrup | ||
Fonnesbech var utdannet jurist. Han ble medlem av Holbæks amtsråd i 1848 og av Folketinget i 1858. I Folketinget var han ordfører for finansudvalget.
I 1860 ble han medlem av Rigsrådet og 1864–1866, samt 1874 var han medlem av Landstinget.
Fra november 1865 kom Fonnesbech til å delta i flere regjeringer; først som finansminister frem til mai 1870, da han ble innenriksminister og deretter ble han i juli 1874 konseilspræsident. Regjeringen måtte gå av i juni 1875. I 1872 forlot han Folketinget.
Opprinnelig var han medlem av De Nationalliberale, men i 1860 var han med på å stifte utbryterpartiet De Uafhængige, og fra ca. 1865 tilhørte han gruppen «nationale godsejere» med Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs og Jacob Brønnum Scavenius Estrup som de ledende. Da han i 1872 avskaffet «fæstevæsenet», medførte det at han skaffet seg fiender blant godseierne, noe som senere kom til å felle hans regjering.