Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs
Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (født 8. desember 1817 på herregården Frijsenborg nordvest for Århus,[4] død 12. oktober 1896 på Boller[5]) var en dansk godseier, politiker og konseilspræsident, som i årene 1855-1918 var betegnelsen på Danmarks statsminister.[6]
| Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. desember 1817 Frijsenborg | ||
| Død | 12. oktober 1896 (78 år) Tårs | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker  | ||
| Far | Jens Christian Carl Krag-Juel-Vind-Frijs | ||
| Mor | Henriette Frederikke Magdalena, Gräfin zu Innhausen und Knyphausen[1] | ||
| Søsken | Clara Sophie Krag-Juel-Vind-Frijs | ||
| Barn | Mogens Frijs[1] Agnes Frijs[1] Comtesse Clara Alvide Benedikte Krag-Juel-Vind-Friis[1] Henriette, Comtesse Krag-Juel-Vind-Frijs[1] | ||
| Parti | Højre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen Storkors av Dannebrogordenen[2] Dannebrogordenens hederstegn[2] Elefantordenen[2] Storkors av Den nederlandske løves orden (1867)[3] | ||
| Danmarks statsminister | |||
| 1865–1870 | |||
| Regjering | Regjeringen Frijs | ||
| Forgjenger | Christian Albrecht Bluhme | ||
| Etterfølger | Ludvig Holstein-Holsteinborg | ||
En konservativ reformist
redigerSom lensgreve til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog juridisk embetseksamen i 1842. I 1850 var han blant stifterne av Grundejerforeningen («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde eiendomsretten som en av samfunnets hjørnesteiner. Gundejerforeningen oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge festet grunn til bøndene, men avviste muligheten for ekspropriasjon. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.[7]
Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder for Regjeringen Frijs fra 1865.[5][5]
Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen De Nationale Godsejere, som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.[8] Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt jernbaneutbygging og reformer innenfor straffelov, kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,[9] der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med Preussen om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden[10] fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av Slesvig hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.[11]
I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte alliansen med Frankrike under den fransk-tyske krigen 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare Sønderjylland, men også Jylland og Fyn gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av fornuft, ikke følelser, som hadde åpnet for andre slesvigske krig i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.»[12]
Utmerkelser
redigerKrag-Juel-Vind-Frijs var ridder av Elefantordenen, mottok storkorset av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.[5]
Referanser
rediger- ^ a b c d e Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Frijsenborg», danskeherregaarde.dk
- ^ a b c d Helge Larsen, H. Neergaard. «C. E. Frijs». Dansk biografisk leksikon, 3. utg. (på dansk). Gyldendal 1979-84. Besøkt 3. januar 2017.
- ^ Pedersen, Karl Peder: «konseilspræsident» i Lex på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [1]
- ^ Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [2]
- ^ Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra [3]
- ^ «Valgmenighetsloven», retsinformation.dk
- ^ «Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», Dansk biografisk Lexikon
- ^ Pragerfredens § 5, grænseforeningen.dk
- ^ Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», Ekstra Bladet 18. juni 1995