Cesare Pavese

italiensk forfatter; påvirket i 1930-årene landets åndelige og kulturelle klima både gjennom sin antifascisme og sine oversettelser av moderne amerikansk litteratur

Cesare Pavese (født 9. september 1909 i Santo Stefano Belbo i Langhe i Piemonte i Italia, død 27. august 1950 i Torino) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia.[16]

Cesare Pavese
Født9. sep. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Santo Stefano Belbo (Kongedømmet Italia)[5][6]
Død27. aug. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (41 år)
Torino (Italia)[7][8][6]
BeskjeftigelseLingvist, skribent,[9][10][11] oversetter,[9] forlagsredaktør, manusforfatter,[10] litteraturkritiker,[10] journalist,[10] biograf, lyriker[10][11]
Utdannet vedUniversitetet i Torino (19261930) (studieretning: engelsk, akademisk grad: lisensiat)
Liceo Classico Massimo D'Azeglio
Sociale
NasjonalitetItalia (19461950)[12]
Kongedømmet Italia (19081946)
GravlagtSanto Stefano Belbo
SpråkItaliensk,[13][14][15] engelsk[14]
UtmerkelserPremio Strega (1950)
SjangerPoesi, roman
Notable verkDialogues with Leucò, The Moon and the Bonfires
IMDbIMDb
Signatur
Cesare Paveses signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.

Karriere rediger

Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.

Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.

Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital.[trenger referanse] Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.[trenger referanse] Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.

Han ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa.

De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor fremgang som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre led han an den stadig dypere melankoli og en manglende kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.[trenger referanse] Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.[17] Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.[18]

Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).

Han ble deprimert, av blant annet den kalde krigen,[trenger referanse] og døde ved selvmord.

Noen utgivelser rediger

  • Cesare Pavese (1936). Lavorare stanca.  [Dikt, ikke oversatt til norsk]
  • Cesare Pavese (1947). Dialoghi con Leucò.  [Samtaler mellom guder og slikt]
  • Cesare Pavese (1948). La casa in collina.  [Om motstandskampen]
  • Cesare Pavese (1948). Il carcere.  [Skrevet i 1939]
  • Cesare Pavese (1950). La luna e i falò.  165 s. [Om motstandskampen. Oversatt av Tryggve Norum til Månen og bålene i 1967]
  • Cesare Pavese (1949). La bella estate. 
  • Cesare Pavese (1952). Il mestiere di vivere.  [Dagbok utgitt posthumt]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesare-Pavese, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118592289, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi opera-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павезе Чезаре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  10. ^ a b c d e BeWeb, BeWeB person-ID 1201, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  11. ^ a b https://cs.isabart.org/person/33874; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 33874.
  12. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918852f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11918852f.
  14. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006410, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32466787, Wikidata Q16744133 
  16. ^ (no) «Cesare Pavese» i Store norske leksikon
  17. ^ Paloni, Piermassimo, Il giornalismo di Cesare Pavese, Landoni, 1977, p. 11.
  18. ^ Molinari G.: «O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese. Milano: Àncora, 2006.

Eksterne lenker rediger