Camille d’Hostun, duc de Tallard
Camille d'Hostun de la Baume, duc de Tallard (Mal:Levde) var en fransk adelig, diplomat og kommandant, som ble fransk marskalk.
| Camille d’Hostun, duc de Tallard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. feb. 1652[1][2][3][4] Dauphiné | ||
| Død | 20. mars 1728[1][3][4] (76 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Marie Joseph d'Hostun de la Baume-Tallard | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet (–1728) | ||
| Utmerkelser | Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
| Våpenart | Hær | ||
| Militær grad | Marskalk av Frankrike | ||
| Deltok i | Den fransk-nederlandske krig | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Militærkarriere rediger
Tallard gikk inn i den franske armeen 15 år gammel.[5] Han tjente senere under prince de Condé i Nederlandene, og fra 1674 under Turenne i Alsace. Han ble forfremmet til maréchal de camp i 1678, og tjente i niårskrigen (1688–1697).
Vennskapet hans med den franske kong Ludvig XIV sikret han maktstillinger.[5] Etter krigen tjente han to år som ambassadør i hoffet i St. James's, der han med stor kunnskap om europeisk politikk viste seg å være svært nyttig.[6] Da kong Jakob II av England døde i september 1701, anerkjente kong Ludvig sønnen til Jakob som etterfølgeren hans til tronen i England. Kong Vilhelm III kastet derfor Tallard ut av London i 1702.[5]
Militærkarrieren til Tallard nådde høydepunktet under den spanske arvefølgekrigen. Den 7. september 1703 tok duc de Burgundy og Tallard byen Breisach. Tallard tok senere Landau i midten av oktober.[7] En styrke under fyrsten av Hessen-Kassel ble så slått av styrken til Tallard i slaget ved Speyerbach den 15. november.[8] Som følge av dette, falt Landau to dagar senere. Kort tid senere ble Tallard marskalk av Frankrike.[5]
I 1704 ble Tallard sendt for å forsterke den fransk-bayerske armeen til Maximilian II Emanuel og marskalk Marsin ved Donau. Den var truet av den allierte armeen til hertugen av Marlborough og prins Eugene. Den 1. juli dro Tallard fra Strasbourg, og selv om den seks dager lange omringingen av Villingen ble avsluttet (den 22. juli), klarte den franske marskalken å føre 34 000 mann gjennom Schwarzwald og nådde Ulm den 5. august.[9]
Tallard fikk den øverste kommandoen over den samlede fransk-bayerske armeen, men det påfølgende slaget ved Blenheim den 13. august 1704 førte til at styrkene hans ble totalt utslettet. Han ble tatt til fange og ført til England, der han ble satt i husarrest i Nottingham.[5] Forfatteren Daniel Defoe skrev at det vesle, vakre blomsterbedet, etter fransk mote var praktgjenstandene i Nottingham.[10]
Senere liv rediger
Tallard reiste tilbake til Frankrike i 1711.[11] Til tross for katastrofen i Blenheim, bar ikke Ludvig nag til marskalken.[5] Tallard ble gjord til hertug i 1712 og ble adlet i 1715. I testamentet til Ludvig XIV ble Tallard utpekt til kongerådet, men duc d'Orléans fikk testamentet annullert. Tallard ble valgt til president i Académie des Sciences i 1724 og i 1726 ble han fransk minister. Han døde i 1728.
Referanser rediger
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «DE LA BAUME Camille d' Hostun», CTHS person-ID 117714[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Camille d'Hostun de La Baume Tallard, BNF-ID 14953798h[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Camille de Tallard, IMSLP-identifikator Category:Tallard,_Camille_de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Camille d'Hostun, duc de Tallard, SNAC Ark-ID w68p6b86, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Falkner: Blenheim 1704: Marlborough's Greatest Victory, s. 104
- ^ Churchill: Marlborough: His Life and Times, s. 426
- ^ Lynn: The Wars of Louis XIV, 1667–1714, s. 285
- ^ Also spelled Spire, Speyer, Spirbach or Speyerbach.
- ^ Chandler: Marlborough as Military Commander, s. 136
- ^ http://www.visionofbritain.org.uk/text/chap_page.jsp?t_id=Defoe&c_id=29&cpub_id=0 A tour thro' the whole island of Storbritannia: Letter 8, Part 1 (The Trent Valley)
- ^ Tincey: Blenheim 1704:The Duke of Marlborough's Masterpiece, s. 88
Litteratur rediger
- Chandler, David G. Marlborough as Military Kommandant. Spellmount Ltd, (2003). ISBN 1-86227-195-X
- Churchill, Winston. Marlborough: His Life and Times, Bk. 1, vols. i & ii. University of Chicago Press, (2002). ISBN 0-226-10633-0
- Falkner, James. Blenheim 1704: Marlborough's Greatest Victory. Pen & Sword Books Ltd, (2004). ISBN 1-84415-050-X
- Lynn, John A. The Wars of Louis XIV, 1667–1714. Longman, (1999). ISBN 0-582-05629-2
- Tincey, John. Blenheim 1704:The Duke of Marlborough's Masterpiece. Osprey Publishing Ltd, (2004). ISBN 1-84176-771-9