Åpne hovedmenyen

Céline Dion

kanadisk plateartist; sangerinne
Céline Dion
Celine Dion Concert Singing Taking Chances 2008.jpg
FødtCéline Marie Claudette Dion
30. mars 1968[1][2] (51 år)
Charlemagne
Ektefelle René Angélil (19942016)
Mor Thérèse Dion
Søsken Claudette Dion, Paul Dion
Barn René-Charles Angelil
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Sanger, skuespiller, stemmeskuespiller, musiker, pianist, restauratør, komponist, filmskuespiller, plateartist[3]
Nasjonalitet Canada
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, ridder av Ordre des Arts et des Lettres, Companion of the Order of Canada, offiser av Québecs nasjonalorden (1998)[4], Gaming Hall of Fame, æresdoktor ved université Laval (2008)[5], Canada’s Walk of Fame (1999)
Musikalsk karriere
Sjangerpop
Instrumentpiano, vokal
Stemmetypesopran
Aktive år1981
PlateselskapColumbia, 550 Music, Epic, CBS Records International
Nettstedhttps://www.celinedion.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Céline Dions signatur

Céline Marie Claudette Dion (født 30. mars 1968) er en kanadisk sanger fra Charlemagne i den fransktalende provinsen Québec i Canada. Hun ble født i en stor familie, som det fjortende barnet i søskenflokken. Hennes manager, og kommende ektemann René Angélil, finansierte utgivelsen av hennes første album, La Voix du Bon Dieu, i 1981. Platen ble tatt godt imot av publikum, og Dion ble kjent i Quebec. Utover på 1980-tallet ble hun internasjonalt kjent i fransktalende land, da hun blant annet vant Yamaha World Popular Song Festival i 1982 og Eurovision Song Contest i 1988. Hun vant Eurovision med 137 poeng, 1 poeng foran storfavoritten Scott Fitzgerald, som kom på 2.plass med 136 poeng.

Hun tok spranget over i det engelskspråklige platemarkedet med lanseringen av et engelskspråklig album, Unison, i 1990. Hun ble siden spesielt kjent for sangen «My Heart Will Go On» fra filmen Titanic som hadde premiere i 1997. Dion har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

I Norge ble hun første gang lagt merke til av et større publikum i 1988 da hun deltok for Sveits i Eurovision Song Contest i Dublin og vant med sangen «Ne partez pas sans moi».

Hun har gitt ut sanger som: «I'm Alive», «Alone», «That's the Way It Is», «I Drove All Night», «All by Myself» og «The Power of Love».

Dion ble i 2008 forfremmet til følgesvenn av Order of Canada,[6] ordenens høyeste grad. Hun er også offiser av Québecs nasjonalorden.[7]

Hun er Canadas mestselgende artist med over 200 millioner album solgt på verdensbasis. [8]


KarriereRediger

Tidlig karriereRediger

Dion ble født i Charlemagne, Quebec, nordøst for Montreal.[9] [10]Hun ble oppvokst i en romersk-katolsk familie, dog fattig, men lykkelig hjem i Charlemagne. [11] Musikken hadde alltid vært en stor del av familien Dion, og hun ble oppkalt etter sangen "Céline", som den franske sangeren Hugues Aufray hadde utgitt to år før hennes egen fødsel. Den 13. august 1973, i en alder av fem år, gjorde den unge Céline sitt første offentlige opptreden ved broren Michels bryllup, hvor hun utførte Christine Charbonneaus sang "Du fil des aiguilles et du coton". [12]

Eurovision Song Contest 1988Rediger

Konkurransen var med på å starte en internasjonal karriere for Celine Dion. Men også for Luxemburgs representant Lara Fabian. Den fransk-kanadiske Céline Dion var bare kjent i den fransktalende verdenen på konkurransen, og begynte kort tid etter å spille inn sanger på engelsk. [13]

Belgisk-kanadiske Lara Fabian startet en vellykket karriere etter konkurransen med å bli etablert i forskjellige land over hele verden, med et hovedsakelig fransk-sunget repertoar.

Celine Dion vant med bare 1 poeng foran storfavoritten Scott Fitzgerald. [14]


I NorgeRediger

Celine Dion har gjort stor suksess i Norge. Hun har 6 album som nådde 1.plass. Disse er The Colour of My Love, Falling Into you, Lets Talk about Love, These are special Times, All The Way... A Decade of Songs og A new Day Has Come.[15] Og 11 album totalt på topp 40.[16]

Celine Dion kommer til Norge på turné august 2020, første gang siden 1997. Første konsert ble utsolgt raskt, derfor ble det satt opp en ekstrakonsert. [17]


DiskografiRediger

  • 1981: La voix du bon Dieu'
  • 1981: Céline Dion chante Noël
  • 1982: Tellement j'ai d'amour...
  • 1983: Les chemins de ma maison
  • 1983: Chants et contes de Noël
  • 1984: Mélanie
  • 1985: C'est pour toi
  • 1987: Incognito
  • 1990: Unison
  • 1991: Dion chante Plamondon
  • 1992: Celine Dion
  • 1993: The Colour of My Love
  • 1995: D'eux
  • 1996: Falling into You
  • 1997: Let's Talk About Love
  • 1998: S'il suffisait d'aimer
  • 1998: These Are Special Times
  • 2002: A New Day Has Come
  • 2003: One Heart
  • 2003: 1 fille & 4 types
  • 2004: Miracle
  • 2007: D'elles
  • 2007: Taking Chances
  • 2012: Sans Attendre
  • 2013: Loved Me Back To Life
  • 2016: Encore Un Soir
  • 2019: Courage

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Celine Dion, biography/Celine-Dion
  2. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Céline Dion, 7701
  3. ^ 10. nov. 2019
  4. ^ http://www.ordre-national.gouv.qc.ca/membres/membre.asp?id=86
  5. ^ https://www.ulaval.ca/notre-universite/prix-et-distinctions/doctorats-honoris-causa-de-luniversite-laval/liste-complete-des-recipiendaires-de-1864-a-aujourdhui.html
  6. ^ Governor General Announces New Appointments to the Order of Canada, Canadas generalguvernør, 30. desember 2008, besøkt 2. januar 2010.
  7. ^ Céline Dion Arkivert 25. mai 2011 hos Wayback Machine., Secrétariat de l'Ordre national du Québec, besøkt 2. januar 2010.
  8. ^ EDT, Conor Gaffey On 7/28/16 at 5:21 AM (28. juli 2016). «Celine Dion just changed the life of one Gabonese teenager». Newsweek (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  9. ^ «Celine Dion, from the Perche (France) to Las Vegas». web.archive.org. 13. mai 2011. Besøkt 9. juni 2019. 
  10. ^ «Celine Dion Biography (1968-)». www.filmreference.com. Besøkt 9. juni 2019. 
  11. ^ «CNN Programs - People in the News». edition.cnn.com. Besøkt 9. juni 2019. 
  12. ^ «Celine Dion,chanteuse». web.archive.org. 5. april 2012. Besøkt 9. juni 2019. 
  13. ^ «eurovision». Besøkt 27.10.2019. 
  14. ^ «Eurovision 1988 Voting - Part 5/5». Besøkt 27. oktober 2019. 
  15. ^ «Céline Dion». VG-lista 2019. Besøkt 6. juni 2019. 
  16. ^ «norwegiancharts.com - Norwegian charts portal». norwegiancharts.com. Besøkt 6. juni 2019. 
  17. ^ «Telenor Arena | Celine Dion». Telenor Arena. Besøkt 27. oktober 2019. 

Eksterne lenkerRediger