Bypost og lokalpost er lokal postombæring utført av private firma i konkurranse med det statlige postvesenet, eller i forkant av at det fantes en tilfredsstillende offentlig postombæring.

Tromsø hadde bypost 1881-89

Fra Postvesenet ble opprettet i 1647 var brevformidling et statlig monopol. Eneretten omfattet imidlertid ikke lokal postformidling i byene. Med etter hvert økende postmengder åpnet dette for privat bypost i mange byer. Postloven av 1888 utvidet Postvesenets enerett til brevformidling (lukkede forsendelser) i hele landet, dvs også lokalt i byene. Noen av bypostene fikk likevel fortsette. Den siste – Trondhjems Bypost – ble avviklet først i 1913 da eieren døde.

Slike bypostfirma har hatt beskjeden betydning samferdselshistorisk, men flere har utgitt egne frimerker, og disse frimerkene er et eget samlerområde for filatelister.[1]

I Norge har det eksistert bypost i flere byer:

Lokalpost i nyere tidRediger

Posten AS har enerett til befordring av lukkede brevsendinger under 50 gram i Norge («enerettsområdet»). Det er i nyere tid imidlertid gitt enkelte begrensede konsesjoner til andre aktører. LokalPostenKongsberg ble i 2002 gitt dispensasjon for ombæring av brev innen enerettsområdet lokalt på Kongsberg. Konsesjonen er begrenset til maksimalt 300 sendinger per måned fra Kongsberg kommune til bystyrerepresentanter mv. Lokalposten har også utgitt frimerker. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon er også siden 2001 gitt konsesjon til å formidle et begrenset antall brevsendinger som i utgangspunktet faller inn under Postens enerettsområde.

Også i andre land er det i nyere tid etablert privat lokalpost i takt med liberalisering av postmarkedet. Særlig har det i Sverige blitt etablert en rekke mindre lokalposter etter at det svenske postmarkedet ble liberalisert 1. januar 1993.

ReferanserRediger

  1. ^ Sanness, Stian (1944). Norges bypostmerker. Oslo. 

Eksterne lenkerRediger