Byoriginaler fra Oslo
Byoriginaler fra Oslo er blant annet personligheter som Luse-Frants, Snipp-Møller, Køla-Pålsen, Advokat Hermansen og Lisa Kristoffersen (Dyre-Lisa, Bikkje-Lisa og «Kristianias våkne samvittighet»)
Luse-Frants (1883-1958) rediger
Utdypende artikkel: Luse-Frants
Fridtjof «Luse-Frants» Kristiansen var fra Grefsen. Hans far drev kull- og vedhandel i Munchs gate 7. Hans foreldre døde mens han fortsatt var veldig ung og han forsøkte i en periode å drive farens bedrift videre, inntil han måtte gå fra den.
Frants levde siden av å gå rundt med kjerren sin og kjøpe metall, flasker og så videre. Angivelig var han naiv og lot seg ofte lure. Enkelte trodde at han var full av lus, derav tilnavnet Luse-Frants, mens andre mente at det ikke var tilfelle. Sannsynligvis hadde han en nervesykdom som gjorde at han stadig hufset og ristet på seg, som om han klødde.[trenger referanse]
Aagot Hanshaugen (1919-2003) rediger
Utdypende artikkel: Aagot Hanshaugen
Aagot Hanshaugen, også kjent som bare ho' Aagot var kjent som en liten dame med et stort sinn. På sine eldre dager gikk Hanshaugen rundt i byen med damesykkel, og senere med rullator. Hun ble etter hvert veldig krokete i ryggen der hun gikk og samlet inn penger i et pappkrus. Men hun samlet ikke til seg selv, hun ville glede andre. Hun pyntet kirkerom med blomster, og kjøpte aviser og godsaker som hun delte ut til folk.
Snipp-Møller (1864-1922) rediger
Utdypende artikkel: Albert Møller
Albert Martinius «Snipp-Møller» Møller var en xylograf og musiker fra Oslo som også regnes som en av byens byoriginaler.[trenger referanse]
Albert Møller er den eneste av de norske xylografene som noengang har fått en vei oppkalt etter seg. Snipp-Møllers vei ligger på Oppsal, i nærheten av det området han selv bodde i årene etter århundreskiftet. Etter «Norges matrikkel for 1904», var Møller eier av gårdsnummer 146, bruksnummer 75 på Oppsal.
Køla-Pålsen (1832-1914) rediger
Utdypende artikkel: Hans Arnt Hartvig Paulsen
Hans Arnt Hartvig «Køla-Pålsen» Paulsen var kullhandler i Christiania.
H.A.H. Paulsen var hovedstadens største energileverandør rundt forrige århundreskifte, og hadde sitt kullager på Paulsenkaia øst for Akerselvas utløp i Bjørvika.
«Køla-Pålsen» var også en av hovedstadens byoriginaler; en «self-made man» kjent for folkelig stil og skarpe replikker.[trenger referanse] Det går mange historier om «Køla-Pålsen». Noen bygger på virkelige hendelser; i andre tilfeller er Paulsen gjort til hovedperson i vanlige skrøner og vitser, gjerne av det grovere slaget. Mange av historien tar utgangspunkt i mannens slagkraftighet og replikkunst, en evne han nok hadde utviklet i årene til sjøs.
Astrid Christensen (1900–1967) rediger
Homansbyens dronning var en underlig dame som var omspunnet av mystikk. Hun spankulerte rundt i Oslo, alltid i elegante, overdådige antrekk. Det gikk rykter om at hun en gang hadde vært ved Balletten.
Ole Kopreitan (1937–2011) rediger
Utdypende artikkel: Ole Kopreitan
Mange Oslofolk husker Ole Kopreitan godt, der han sto på Karl Johan med barnevognen full av jakkemerker med politisk budskap som han solgte. Han brant særlig for atomvåpen-motstand. Han hadde bestandig tid til å snakke og debattere med folk og han la ikke skjul for sitt engasjement for samfunnets svakeste og politikkens venstreside.
Advokat Hermansen (1910-1993) rediger
Utdypende artikkel: Advokat Hermansen
Advokat Peder Gunvold Hermansen[1] var høyesterettsadvokaten og turneren som kledde seg ut for å få oppmerksomhet. Han turnet i stengene på T-banen mellom sentrum og Bøler hvor han bodde minst de siste 30 årene av sitt liv.
Advokat Hermansen ble drept i Oslo i 1993 og hans drapsmann ble dømt for «legemsbeskadigelse med døden til følge» og fikk av lagmannsretten 4 års fengsel og 5 års sikring.[2]
Lisa Kristoffersen (1833–1928) rediger
Utdypende artikkel: Lisa Kristoffersen
Lisa Kristoffersen, kalt Dyre-Lisa, Bikkje-Lisa eller «Kristianias våkne samvittighet», var en av byens originaler som påtok seg oppgaven som dyrenes beskytter i Kristiania. Hun nøt stor respekt og var fryktet blant kjørekarer og andre som ikke behandlet dyrene med pietet. Dersom en kjørekar ikke lystret henne, fikk han kjenne knortekjeppen på ryggen. Hjalp ikke dette blåste hun i politifløyten og overlot vedkommende til en politikonstabel. Lisa Kristoffersen er blitt hedret etter sin død som dyrebeskyttelsens pioner. I 1907 stiftet hun sammen med venner den første foreningen for dyrebeskyttelse, og her tjenestegjorde hun som inspektør. I 1934 fikk hun en plass på Bjølsen oppkalt etter seg, Lisa Kristoffersens plass.
Ole-Bjørn (1934–2015) rediger
Utdypende artikkel: Ole-Bjørn
Ole-Bjørn Magnussen vokste opp ved Ljanselva på Munkerud, og ble lokalt kjent både som en original og kunstner, aldri tilpasset noe A4-liv. Han vandret strøket rundt trillende på sin nedlastede gamle sykkel, mens han samlet alskens saker som kanskje kunne komme til nytte, ofte litt uavhengig av de opprinnelige eierforhold. På 1980-tallet ønsket han å endre navnet til Torbjørn Hangårsta («han går og er sta»), men navnet Ole-Bjørn forble det han var kjent under.[3].
Han bodde, bygde og drev eiendomsutvikling etter eget hode på Engersbråten ved Ljanselvas bredd, i et husprosjekt som var i kontinuerlig vekst og utvikling - uten at bygningsforskrifter eller annet offentlig vesen fikk legge begrensninger på utfoldelsen. Det nærmeste skogsområdet i dalen ble også prydet med ulike kreative og ofte fargerike installasjoner. Mens han levde forsøkte kommunen gjentatte ganger, uten hell, å få fjernet selvbyggeriet. Da han døde viste kommunen til gjengjeld stor handlekraft, og fjernet tvert ethvert spor av Ole-Bjørns arkitektoniske livsverk.[4][5] Den tomme, idylliske plassen huset etterlot fikk nesten like raskt egen minnetavle - og navnet Ole-Bjørns plass.
Referanser rediger
- ^ «Kontakt». Byoriginal.com. Besøkt 12. april 2012.
- ^ «Hermansens drapsmann fikk forvaring». Dagbladet. 30. juni 2006. Besøkt 12. april 2012.
- ^ Oslo Elveforums omtale av Ole-Bjørn (Besøkt 22. juni 2022)
- ^ Fra Ida Christensens masteroppgave om Ole-Bjørn
- ^ «Nå rives Ole-Bjørns hjem», Nordstrands Blad 5. februar 2015
Litteratur rediger
- Caspari, Theodor: Bygdeoriginaler. Bygdelivsskildringer fra gammel og ny tid. Frontispiece av Øyvind Sørensen. Sverre Scheens Forlag. Oslo 1938.
- Nielson, Haakon B.: Byoriginaler. Cappelen. Oslo 1966.
- Saugstad, Even: Byoriginalene - anonyme kjendiser[død lenke]. I Byminner nr.1-2009, s.50-60
- Saugstad, Even: Byoriginaler og personligheter i Oslo. Oslo, Frie Fuglers forlag, 2009. ISBN 978-82-995415-2-7
- Sandstøl, Jorunn: Jeg er Lisa Kristoffersen! i Byminnernr.4-2009, s.42-44