By gård (Stjørdal)
By (gnr. 114, bnr. 1)[1] er en kapteinsgård i Stjørdal i Trøndelag. Hovedbygningen ble reist av major Hirsch før 1800 og er fredet.
By ligger 1,5 km øst for Stjørdalshalsen. By ble sannsynligvis dyrket og bosatt i bronsealderen for 3000 år siden.[2] Gårdsnavnet kommer fra gammelnorsk Bør eller Býr, som betyr «gård», og gjenfinnes mange steder i landet. I skriftlige kilder siden 1500-tallet finnes formene Bye og By.[1][3] I middelalderen var By klostergods under Rein og Elgeseter.[1]
Gården har vært delt, men major Fredrik Christian Coldevin og kaptein Ulrik Ferdinand Klüwer samlet den hver sin gang i siste halvdel av 1700-tallet. Gården ble kjøpt av major Jacob (Jobst) Conrad von Hirsch i 1786. Den senere oberstløytnant og stortingsmann Robertus Hirsch fikk skjøte på By av faren i 1821, men solgte gården til Ole Øvre Richter på nabogården Mæle i 1840.[1]
Ole Løchen fikk skjøte på By i 1848 og etablerte et brenneri her. Løchen var far til Karl Løchen, som overtok gårdsbruket og brenneriet på By i 1856, og Herman Løchen, som drev brenneri på Sundnes. Karl Løchen drev også skogsdrift, skifersteinsbrudd ved Skardsjøen og en handelsforretning på Spende, og bygde dampskipskai og lagerskur ved munningen av Stjørdalselva. Han gikk konkurs i 1884, så virksomheten ble solgt til sønnen Ole Løchen, men med faren som driver.[4] De stod også for et utstrakt selskapsliv; Bjørnstjerne Bjørnson, Peter Christen Asbjørnsen og Axel Nordgren var blant de som gjestet gården.[2] Karl og Ole Løchen døde midt på 1890-tallet, så By ble solgt til Bernhard Øverland, som hadde vært Løchen-familiens fremste håndlanger som kontorsjef i 30 år.[5] Brenneriavgiften av 1908 tvang Øverland til å innstille driften og selge By i 1910 til svigersønnen Tobias Bernhoft Richter, sønnesønn av Ole Øvre Richter på Mæle.[1][6]
Tobias Bernhoft Richter forsøkte å etablere potettørkeri og potetmelfabrikk i de gamle brenneribygningene, men mislyktes fordi matvareprisene steg under den første verdenskrig.[7] Richter gikk konkurs i 1922 og solgte By til Olbert Rolfseng, som dagens slekt på gården stammer fra.[1] I 1932 gikk en rekke av dalførets potetbønder sammen om å kjøpe fabrikkbygningene og danne AL Stjørdal Potetmelfabrikk, fra 1934 med Søren Folvik som disponent. Potetmelfabrikken ble umiddelbart en svært lønnsom forretning, og i 1953 ble driften utvidet med et potetkokeri og nytt lager.[8] I 1984 fusjonerte Stjørdal Potetmelfabrikk med Sundnes Brenneri til Trøndelag Potetindustrier.[9]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 385–394.
- ^ a b Pettersson, Kjell Erik (red.) (1999). Sånn va de! En fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år. Stjørdal historielag. s. 11. ISBN 82-995244-0-7.
- ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Kristiania: Fabritius. s. 34.
- ^ Folvik, Søren (1957). Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret. Trondheim. s. 33–34 og 39–47.
- ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 208–211.
- ^ Folvik, Søren (1957). Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret. Trondheim. s. 49–51.
- ^ Folvik, Søren (1957). Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret. Trondheim. s. 51–54.
- ^ Folvik, Søren (1957). Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret. Trondheim. s. 55–71.
- ^ Fiskum, Jon Åge (12. januar 2015). «Landets eldste brenneri». Trønder-Avisa. Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 6. februar 2017.