Kapteinsgård

embedsgård

Kapteinsgård eller Chefsgaard som den også ble benevnt; - er en dagligtalebetegnelse på en type embetsgård, bebodd av løytnanter, kapteiner eller majorer på 1700- og 1800-tallet. Bakgrunnen for begrepet er at da Hæren ble omorganisert i 1628, ble det bestemt at offiserene ble lønnet ved at de fikk embetsgårder som de drev for egen regning. Ordningen ble formalisert i 1791, og slike gårder var videre på 1800-tallet den typiske bolig for en sjef for et kompani, som normalt var en kaptein eller rittmester, hvis det gjaldt et kompani med dragoner.

Flere av eidsvollsmennene var offiserer som bodde på kapteinsgårder, som Frederik Hartvig Johan Heidmann og Eilert Waldemar Preben Ramm.

Livet på en kapteinsgård er særlig skildret i Jonas Lies roman Familien på Gilje.[1]

ReferanserRediger

LitteraturRediger