Det brukne geværs politikk

Det brukne geværs politikk er navnet på det norske Arbeiderpartiet sin antimilitaristiske førkrigspolitikk som gikk ut på å bygge ned Forsvaret i den tro at opprustning og militarisering ville være konfliktskapende overfor den politiske klimaet i Europa. Uttrykket brukes fortsatt i dag om anti-militaristisk politikk.

Et brukket gevær er både War Resisters' International (WRI) og Folkereisning mot krig (FMK) sine logoer.

Bruk som symbol

Jakkemerker med brukne gevær har historisk sett blitt båret for å markere politisk ikkevold, både i internasjonal sammenheng og helt ned på lokalnivå.

I jubileumsåret for den norske grunnloven var det spent i Europa og samtidig en stor debatt i Norge om forsvaret burde bygges ned eller opp. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) annonserte i Klassekampen den 4. mars 1914 et brevmerke med et brukket gevær. Etter en stortingsdebatt fikk Norges postreglement et tillegg som sa at det ikke skulle sendes «noget, hvorved landets forsvar haanes eller søkes skadet». Posten nektet å distribuere brev med merket påklistret, noe som førte til at NKU erstattet gevær-tegningen med teksten «censur».

Før andre verdenskrig

Johan Nygaardsvold (Ap, statsminister 1935–1945) og Halvdan Koht (Ap, utenriksminister fra 1935 til 1940, formelt til 1941) har blitt kritisert for den manglende forsvarspolitikken og beredskapen, feilslått nøytralitetspolitikk, samt selve håndteringen av Tysklands invasjon av Norge i 1940. Særlig Koht ble gjort til syndebukk, men nyere forskning har moderert dette bildet. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte i sin rapport til Stortinget at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, så måtte han også berømmes for sitt arbeid i Storbritannia i krigsårene.

Se også

• War Resisters' International
• Folkereisning mot krig