Innovasjon
Innovasjon er noe nytt som er både nyttig og kan nyttiggjøres [1]. For å se dette i lys av et noe forenklet eksempel så kan man se for seg en ny type potetskreller. Denne potetskrelleren er ikke en innovasjon før den har en bestemt nytteeffekt (skrelle potet) men også gjør dette på en ny måte som er bedre enn det eksisterende. Eksempelvis potetskreller for mennesker med nedsatt gripeevne, gitt at dette ikke eksisterer fra før. Dette eksempelet vil være en såkalt inkrementell innovasjon, en forbedring av noe eksisterende. Man kan også innovere på mer drastisk vis, såkalt radikal innovasjon. Eksempler på radikal innovasjon er situasjoner hvor ”det nye” endrer et helt system og skaper nye spilleregler, eksempelvis innføring av elektrisitet, bil, telefoni og internett [2]. Merk ordet ”innføring” ettersom innovasjon ikke bare er en oppfinnelse, men en oppfinnelse satt i system [3].
Historikk rediger
Det akademiske feltet innovasjon anses etablert av den østerrikske teoretikeren Joseph Schumpeter (1883–1950). Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller å skape noe nytt.
Definisjoner av innovasjon rediger
Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD.
Økonomiske definisjoner rediger
Schumpeter definerte økonomisk innovasjon i sitt verk «The Theory of Economic Development» (1934).
- Introduksjon av en ny vare — det som konsumenter ikke allerede er kjent med — eller av en forbedret kvalitet.
- Introduksjon av en ny metode for produksjon, hvilket ikke er behøver være basert på en forskningsmessig nyvinning, og kan eksistere som en ny måte å forvalte en vare kommersielt.
- Åpningen av et nytt marked, det vil si et marked inn i hvilket den spesifikke typen produksjon ikke har blitt introdusert tidligere, enten markedet har eksistert tidligere eller ikke.
- Erobringen av en ny kilde av råvarer eller halvfabrikata, igjen uansett om denne kilden eksisterte tidligere eller om den er den første som er.
- Utførelse av en ny organisasjon i hvilken som helst industri, som å bygge en monopol-posisjon (for eksempel ved å skape et trust) eller ved å bryte opp en monopolsituasjon.
Schumpeters fokus på innovasjon gjenspeiles i ny-Schumpeterisk økonomisk teori, utviklet av akademikere som Christopher Freeman og Giovanni Dosi.
Innovasjon er også forsket på av økonomiske teoretikere i forskjellige andre sammenhenger, for eksempel innen entreprenørskap.
Transaksjonskostnadsteori og nettverksteori rediger
Regis og Cabral (1998, 2003) definerer innovasjon på følgende vis:
«Innovasjon er det nye elementet introdusert til et nettverk som endrer, om enn midlertidig, kostnaden ved en transaksjon mellom minst to aktører, elementer eller noder i nettverket.»
Freeman (1997) definerer innovasjon i økonomisk forstand ved: «at den første kommersielle transaksjonen er gjennomført, og inkluderer et nytt produkt, prosess eller produkt - selv om ordet også blir brukt til å beskrive hele prosessen»[4]
Den norske regjerings og Innovasjon Norges definisjoner rediger
I Norge legger Regjeringen og Innovasjon Norge til grunn følgende brede definisjon for innovasjon:[5]
- «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»
En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi. Ofte er det andre enn idéskaperen selv som står for selve innovasjonen, som kan finne sted på helt andre steder og lenge etter at ideen ble unnfanget. En innovasjon skal gi en merverdi til brukerne som de er villige til å betale for.
For å gjøre en idé eller oppfinnelse til en innovasjon må man vanligvis kombinere flere typer kunnskap og ressurser. Mangel på enkelte ressurser eller mangel på kunnskap kan føre til at innovasjoner forsinkes eller ikke realiseres. Lønnsomheten kan avhenge av andre innovasjoner som ennå ikke er lansert i markedet.
En innovasjon går gjerne gjennom flere faser og store forandringer underveis i sin utvikling (innovasjonsprosessen). Slike endringer kan bidra til vesentlige økninger i den økonomiske betydningen.
Det er ofte vanlig å skille mellom gradvise innovasjoner og mer radikale innovasjoner. Radikale innovasjoner innebærer å skape kvalitativt nye produkter, prosesser, innretninger eller tenkesett, det vil si noe som ikke har eksistert før – enten teknologisk eller på andre områder. Slike innovasjoner kan gjerne ha sitt utspring i banebrytende forskning og kan også utdatere eksisterende produkter eller prosesser. Gradvise innovasjoner forekommer langt hyppigere, noe som gjør at den samlede økonomiske effekten av gradvise innovasjoner kan bli betydelig. I praksis er det flytende overganger mellom de ulike typene innovasjoner.Radikalt nye produkter kan inneholde elementer av tidligere produkter, og selv mindre endringer av et produkt kan få radikale konsekvenser.
Innovasjon skjer i alle næringer, i offentlig og privat sektor, i alle typer virksomheter og innenfor alle teknologier. Innovasjonsmålinger har en tendens til å legge størst vekt på høyteknologiske bransjer, men innovasjon skjer i høy grad også i mindre teknologiintensive sektorer. For eksempel er det i tjenestesektoren skapt store verdier gjennom innovasjoner. Innovasjon i offentlig sektor er generelt dårligere dekket av innovasjonsmålinger enn innovasjon i privat sektor.
Bedrifters innovasjons- og utviklingsevne er i økende grad et resultat av deres evne til å aktivt trekke på ideer, impulser og spesifikke kompetanser fra sine omgivelser. En rekke undersøkelser viser at den viktigste kilden for bedrifters innovasjonsaktiviteter og –inspirasjon ligger i samhandlingen mellom bedriftene og deres omgivelser; kunder, samarbeidspartnere, leverandører, ansatte, FoU institusjoner, investorer, konkurrenter etc.
Hvorfor innovasjon? rediger
Innovasjon har alltid vært en sentral kilde til verdiskaping og for utvikling av samfunnet. Økt verdiskaping oppnås stort sett enten ved økt bruk av ressurser eller ved å bruke ressursene på en bedre måte. Studier indikerer at kun en begrenset del av veksten kommer fra økt mengde av det som går inn i produksjonen. Økt verdiskaping skjer først og fremst når mennesker bruker ressursene på nye og smartere måter.[6]
Innovasjonsdrivere rediger
Endring skaper både muligheter og behov for innovasjon. Konkurranse mellom bedrifter og idehavere er en av de viktigste incitamentet for innovasjon.
Det er hovedsak tre drivere for innovasjon
- Markedsdrevet innovasjon – basert på behov identifisert i markedet, i samspill med kunder etc.
- Kostnadsdrevet innovasjon – basert på behovet for å redusere kostnader i fremstilling og leveranser av produkter, tjenester.
- FoU drevet innovasjon – basert på resultater skapt gjennom FoU (forskning og utvikling) aktiviteter
Brukerdrevet innovasjon rediger
Brukerdrevet innovasjon er å utnytte brukerens kunnskap til å utvikle nye produkter, tjenester og konsepter[7] En slik type Innovasjon bør være basert på forståelse av reelle brukerbehov og en mer systematisk involvering av brukerne [8]
Brukerdrevet innovasjon omhandler at bedriften forsøker å lage et produkt eller tjeneste som innehar en verdi eller opplevelse som ikke kan leveres av andre konkurrenter. Kilden til innovasjon kommer fra å forstå kundens behov, og kunne oversette kundens kunnskap inn mot egne produkter og tjenester på en slik måte at konkurrentene ikke klarer det samme.[9]
Forskning vs innovasjon rediger
Forskning skaper nye muligheter. Innovasjon skaper ny virkelighet.
Innovasjonsprosessen er kjeden fra ny mulighet til realisering av ny virkelighet. En ide kan således være kreativ. Den kan ha et innovasjonspotensial. Men skal den bli en innovasjon må lønnsomhetspotensialet realiseres. Forskningsbaserte ideer må således kommersialiseres og anvendes i verdiskapende aktivitet for å være en innovasjon.
De siste hundre årene har det vært en akselrerende utvilkling der både konsumenter, bedrifter og offentlig sektor er blitt rasjonalisert i den daglige funksjonen av nye produkter og ny innovativ kunnskap og teknikk. Både i undervisningssektoren og i produksjon og handel er det skjedd på grunn av nyheter og adopsjon fra brukeres og kunders side.
Innovasjonsprosessen rediger
Å bringe en ny idé til lønnsom verdiskaping innebærer en foredling av ideen som normalt går gjennom flere utviklingsfaser i innovasjonsprosessen. Dette omfatter gjerne fasene ideavklaring, ideutvikling, markedsintroduksjon og vekst. I praksis er ikke innovasjonsprosessen en lineær prosess som starter med en ide og ender opp med en bedrift i vekst. I de fleste tilfeller vil det være en kontinuerlig veksling fra den ene fasen til den andre gjennom hele utviklingsløpet. Kreativitet og nytenkning kan manifestere seg i alle faser av en innovasjonsprosess fra ide/behovsavklaring til markedsintroduksjon og vekst (Lerdahl 2007). Kreativitet kan for eksempel være knyttet til selve konseptet eller til markedsintroduksjon.
Gjennom de fire fasene ideavklaring, ideutvikling, markedsintroduksjon og vekst har idehaver/bedriften et aktivt samspill med sine omgivelser: kunder, samarbeidspartnere, leverandører, ansatte, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, investorer, konkurrenter, etc. Dette er ressurser man trenger i sin utvikling, og de kan befinne seg hvor som helst i verden. De fleste norske bedrifters konkurranse- og innovasjonskraft er knyttet til et bredt sett med innsatsfaktorer. De ressurser man trenger i sin utvikling, være seg kunnskap, leverandører, kunder eller investorer, kan befinne seg hvor som helst i verden.
Innovasjonsystemet rediger
Strukturer, institusjoner, regelverk og andre rammebetingelser i samfunnet har betydning for omfanget av innovasjon og læring i virksomhetene. Dette rammeverket omtales gjerne som innovasjonssystemet. Begrepet innovasjonssystem benyttes på ulike nivåer, for eksempel nasjonalt, regionalt, lokalt og sektorielt.
Som med begrepet innovasjon,finnes det flere ulike definisjoner av begrepet innovasjonssystem og begrepet er fremdeles under utvikling. Regjeringen legger til grunn en bred forståelse av begrepet innovasjonssystem som inkluderer alle rammebetingelser, strukturer og institusjoner som har vesentlig betydning for om private og offentlige virksomheter lykkes i sitt arbeid med å få frem lønnsomme innovasjoner. Det innebærer at det norske innovasjonssystemet inkluderer de fleste politikkområder, regelverk, offentlige næringsstøttesystemer, sosiale strukturer og støtteapparat, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, medarbeidere og ledere, kunder, leverandører, markedsforhold m.m.
Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) er innovasjoner (nye produkter, prosesser eller tjenester) som er frambrakt gjennom en åpen og inkluderende innovasjonsprosess, basert på en systematisk anvendelse av medarbeideres ideer, kunnskap og erfaring, som er utviklende for virksomhetens totale innovasjonsevne.
Organisatorisk innovasjon rediger
Innen organisasjonsteori omtales innovasjon gjerne som en prosess. En slik prosess kan da deles i tre faser; initieringsfasen, implementeringsfasen og sist, institusjonaliseringsfasen. Førsteamanuensis Erik Lerdahl mener at innovasjon oppstår først når en idé er implementert og integrert i en organisasjon.[10]
Digital innovasjon rediger
Digital innovasjon (DI) er en uensartet innovasjon som er avhengig av kombinasjonen av digitale og fysiske komponenter, dette resulterer i digitale objekter som tilbyr verdifulle nye bruksområder for varer, tjenester og prosedyrer.[11] Dette kan inkludere utvikling og implementering av nye teknologier som kunstig intelligens (AI)[12], maskinlæring,[13] internett of things (IoT)[14], blockchain[15], og mer, for å løse problemer og skape nye muligheter. Bruken av KI i kulturen har medført at grupper som ikke forventet å bli påvirket av den digitale innovasjonen, allikevel blir det. Manusforfattere og skuespillere i Hollywood har gått sammen og streiket mot bruk av KI i produksjon av filmer og serier, noe som ikke har skjedd på 60 år. [16]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Hoholm Thomas, Natasha Evers, og James Cunningham (2014). «Bringing Innovation to the Marketplace». Technology Entrepreneurship. Arkivert fra originalen 12. oktober 2018. Besøkt 12. oktober 2018 – via www.amazon.com.
- ^ «Radikal Innovasjon». Besøkt 12.10.2018.
- ^ Natasha,, Evers,. Technology entrepreneurship : bringing innovation to the marketplace. Basingstoke. ISBN 9781137020109. OCLC 880921474.
- ^ Freeman, C., (1997) The Economics of Industrial Innovation (3rd edition), Routhledge
- ^ St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge)
- ^ Rosenberg, Nathan (2004): Innovation and Economic Growth
- ^ Thomas Hoholm og Morten Huse (Mai 2008). «Brukerdrevet innovasjon i Norge». Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse.
- ^ Wise, E og Høgenhaven, C (2008). «User-Driven Innovation: Context and Cases in the Nordic Region». Nordic Innovation Centre project report.
- ^ Jørgen Rosted (Oktober 2005). «User-driven innovation, Results and recommendations». Fora, The Ministry of Economics and Business Affairs´Division for Research and Analysis.
- ^ Erik Lerdahl (2007). Slagkraft. Håndbok i idéutvikling. Gyldendal forlag. s. 300. ISBN 9788205362864.
- ^ Cheng, Cong; Wang, Limin; Xie, Hongming; Yan, Lulu (1. september 2023). «Mapping digital innovation: A bibliometric analysis and systematic literature review». Technological Forecasting and Social Change. 194: 122706. ISSN 0040-1625. doi:10.1016/j.techfore.2023.122706. Besøkt 18. september 2023. «a disparate innovation that relies on the combination of digital and physical components, resulting in digital objects that offer valuable new uses for goods, services, and procedures»
- ^ Tidemann, Axel (23. august 2023). «kunstig intelligens». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ Tidemann, Axel (26. juli 2023). «maskinlæring». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ Øverby, Harald (19. oktober 2021). «tingenes internett». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ Lie, Ken Siva (8. februar 2023). «blokkjede». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ Beckett, Lois; Paul, Kari (22. juli 2023). «‘Bargaining for our very existence’: why the battle over AI is being fought in Hollywood». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. oktober 2023.