Brønsted–Lowrys syre-baseteori

Artikkelen inngår i serien om

Syrer og baser

Bufferløsning

Dissosiasjonskonstant

pH

Protonaffinitet

Surhetsfunksjon

Syre–base-ekstraksjon

Syre–base-reaksjon

Syrekonstant

Vannets egenprotolyse

Syretyper

Brønsted · Lewis · Mineral · Organisk · Sterk · Supersyre · Svak

Basetyper

Brønsted · Ikke-nukleofil · Lewis · Organisk · Sterk · Superbase · Svak

Brønsted-Lowry syre-baseteorien (også kalt protonteori om syrer og baser[1]) er en syre-basereaksjonsteori som ble foreslått uavhengig av Johannes Nicolaus Brønsted og Thomas Martin Lowry i 1923.[2][3] Det grunnleggende konseptet om denne teorien er at når en syre og en base reagerer med hverandre, danner syren sin konjugerte base, og basen danner sin konjugerte syre ved utveksling av et proton (hydrogenkation eller H+). Denne teorien er en generalisering av Arrhenius-teorien.

Definisjon av syre og base rediger

Johannes Nicolaus Brønsted og Martin Lowry

I Arrhenius-teorien er syrer definert som stoffer som dissosierer i vandig løsning for å gi H+ (hydrogenioner), mens baser er definert som stoffer som dissosierer i vandig løsning for å gi OH- (hydroksidioner).[4]

I 1923 foreslo den fysikalske kjemikere Johannes Nicolaus Brønsted fra Danmark og Thomas Martin Lowry fra England begge uavhengige teorier som bærer deres navn.[5][6][7] I Brønsted–Lowry-teorien er syrer og baser definert av måten de reagerer med hverandre på, noe som gir større generalitet. Definisjonen uttrykkes i form av likevektsuttrykket:

 

Med en syre  , kan ligningen skrives som:

 

Likevekstegnet, ⇌, brukes fordi reaksjonen kan skje både fremover og bakover. Syren,  , kan miste et proton og bli dens konjugerte base, A. Basen, B, kan akseptere et proton for å bli dens konjugerte syre, HB+. De fleste syre-base reaksjoner er raske, så komponentene i reaksjonen er vanligvis i dynamisk likevekt med hverandre.[8]

Referanser rediger

  1. ^ «Bronsted-Lowry theory | Definition & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 6. juni 2022. 
  2. ^ Brönsted, J. N. (1923). «Einige Bemerkungen über den Begriff der Säuren und Basen». Recueil des Travaux Chimiques des Pays-Bas. 8 (engelsk). 42: 718–728. doi:10.1002/recl.19230420815. Besøkt 6. juni 2022. 
  3. ^ Lowry, T. M. (19. januar 1923). «The uniqueness of hydrogen». Journal of the Society of Chemical Industry. 3 (engelsk). 42: 43–47. doi:10.1002/jctb.5000420302. Besøkt 6. juni 2022. 
  4. ^ Myers, Richard L. (2003). The basics of chemistry. Westport, Conn.: Greenwood Press. s. 157-161. ISBN 0-313-05818-0. OCLC 70158101. 
  5. ^ Chemistry: Principles and Reactions. Cengage Learning. 2011. s. 433. ISBN 978-1-133-38694-0. 
  6. ^ Ebbing, Darrell D. (2011). General chemistry (Enhanced ed., 9th ed utg.). Australia: Brooks/Cole Cengage Learning. s. 644–645. ISBN 978-0-538-49752-7. OCLC 437307112. 
  7. ^ Whitten, Kenneth W. (2014). Chemistry. (Tenth edition utg.). Belmont, CA. s. 350. ISBN 978-1-133-61066-3. OCLC 869427677. 
  8. ^ Lew, Kristi (2009). Acids and bases. New York: Chelsea House. ISBN 978-0-7910-9783-0. OCLC 176969860.