Bourgeskatedralen (fransk: Cathédrale Saint-Étienne de Bourges) er en romersk katolsk katedral, dedisert til helgenen Stefanus, i Bourges i Frankrike. Det er setet til erkebiskopen av Bourges.

Bourgeskatedralen
   UNESCOs verdensarv   
LandFrankrikes flagg Frankrike
Innskrevet1992
Kriterium KULTUR I, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 635
Bourgeskatedralen ligger i Frankrike
Bourgeskatedralen
Bourgeskatedralen (Frankrike)

Historie rediger

 
Innsiden av katedralen
 
Katedralen i dagslys

Stedet der den nåværende katedralen står, i det som en gang var det nordøstlige hjørnet av den gallo-romerske festningsbyen, har vært stedet for byens hovedkirke minst siden karolingernes tid og sannsynligvis også siden opprettelsen av bispedømmet allerede på 200-tallet.

Den nåværende katedralen ble bygget over en tidligere katedral fra midten av 1000-tallet, spor av denne finnes i krypten. Datoen for når byggingen startet er ukjent, men et dokument fra 1195 nevner utgifter til ombyggingsarbeider tyder på at byggingen allerede var påbegynt innen denne dato. Det faktum at den østlige enden stikker ut over grensene til den gallo-romerske bymuren, og at kongelig tillatelse for å rive denne delen av bymuren først ble gitt i 1183, viser at arbeidet på grunnmuren ikke kan ha startet før denne dato. De viktigste byggetrinn er derfor omtrent samtidige med Chartreskatedralen, som ble påbegynt 1194 og ligger rundt 200 km nordvest for Bourges. Som med de fleste tidlig- og høygotiske katedraler, er identiteten til arkitekt- eller murermester ukjent.

Koret var i bruk (dog ikke nødvendigvis komplett) i 1214 og midtskip var fullført innen 1255. Bygningen ble endelig innviet i 1324. Det meste av vestfasaden ble fullført innen 1270, mens arbeidet på tårnene gikk saktere, delvis på grunn av ugunstige bergartslag under området. Strukturelle problemer med sørtårnet førte til bygging av tilstøtende støtte til tårnet i midten av 1300-tallet. Nordtårnet var ferdig en gang på slutten av 1400-tallet, men kollapset i 1506, og ødela den nordlige delen av fasaden i prosessen. Nordtårnet og portalen ble senere ombygd i en mer tidsriktig stil.

Viktige personer knyttet til katedralen på 1200-tallet er blant annet William av Donjeon, som var erkebiskop fra 1200 til sin død i 1209 (og ble kanonisert av paven i 1218 som den hellige William av Bourges) og hans barnebarn, Philip Berruyer, erkebiskop 1236-1261, og som overvåket de senere byggetrinn.

Etter ødeleggelsen av det meste av hertugpalasset og dets kapell under den franske revolusjonen, ble graven til hertug Jean de Berry flyttet til katedralens krypt, sammen med noen fargede glasspaneler som viser stående profeter, som var designet for kapellet av André Beauneveu.

I hovedsak led katedralen langt mindre enn noen av sine jevnaldrende i løpet av de franske religionskrigene og i revolusjon. Beliggenheten betød at det var også relativt trygt fra herjinger under begge verdenskrigene.

UNESCO la katedralen til verdensarvlisten i 1992.

Dimensjoner og struktur rediger

Katedralens skip er 15 meter bredt og 37 meter høyt, dens arkade er 20 meter høy, den indre midtgangen er 21,3 meter og den ytre midtgangen er 9,3 meter høy. Strebebuer ble brukt for å avhjelpe strukturen av bygningen. Men, da dette var en ganske ny teknikk, kan man lett se at veggene fortsatt ble laget ganske tykke for å klare kreftene.

Spesifikasjoner rediger

 
Plantegning av katedralen

Plan og høyde rediger

Bourgeskatedralen er kjent for enkelheten i sitt plan, uten tverrskip, men med dobbel midtgang, som i tidlige høystatuskirker som Peterskirken i Roma eller i Notre-Dame de Paris. De doble midtgangene fortsette uten avbrudd forbi plasseringen til skjermen (nå i stor grad ødelagt, men noen fragmenter er bevart i krypten) for å danne en dobbel omgang rundt koret. Den indre midtgangen har et høyere hvelv enn det ytre, mens både det sentrale skipet og den indre midtgangen har lignende tredelte høyder med arkade, triforium- og klerestoriumvinduer, et design som slipper inn betydelig mer lys enn man finner i mer konvensjonelle dobbeltmidtgangbygninger som Notre-Dame.[1] Dette design, med sine karakteristiske trekantete tverrsnitt, ble senere kopiert i Toledokatedralen og i koret på Le Manskatedralen.[2]

Strebebuene rundt katedralen er relativt slanke og effektive, særlig i forhold til samtidige, men mye tyngre buene i Chartres. Den bratte vinkelen bidrar til å mer effektivt kanalisere kraft fra skipshvelvene og vindbelastning på taket til den ytre bygningsstøtten.

Portaler og fasader rediger

 
En gravering av vestfasaden, fra midten av 1800-tallet.

Den vestre fasaden er spesielt stor i forhold til tidligere katedraler. De fire sideskipene og det sentrale skipet har sin egen portal som gjenspeiler omfanget av områder bortenfor. Som ofte er tilfelle med gotiske kirker, bærer den sentrale portalen skulpturscener knyttet til dommedag, mens de sørlige portalene er dedikert til livene til helgener – her den hellige Ursinus og den hellige Stefanus. De nordlige portalene ble ødelagt da tårnet kollapset, men bevarte fragmenter tyder på at deres skulpturelle programmer var viet til Jomfruens liv og død. De fem portaler er samlet en «dado»-skjermen på gavelnisjer som strekker seg hele bredden på fasaden. Spandrillene mellom disse nisjene har en utvidet genesissyklus, som opprinnelig har fortalt historien fra begynnelsen av Bibelens skapelsesberetningen til Guds pakt med Noah.[3]

Romanske portaler fra omkring 1160-70, trolig beregnet på fasaden av den tidligere katedralen, har blitt gjenbrukt på dørene i sør og nord (i de områder som normalt er forbeholdt tverrskipsportaler). Den rikelige ornamentikken i disse minner om burgundisk arbeid.

Blyglassvinduer rediger

Bortsett fra det aksiale kapellet, har Bourgeskatedralen de fleste av sine originale omgangsglass i behold. Disse som dateres til ca. 1215 (rundt samme tid som Chartreskatedralen). Glassprogrammet omfatter et berømt typologisk vindu (tilsvarende eksempler i Sens og Canterbury), flere hagiografiske sykluser, historien om patriarken i Det gamle testamente, Josef og symbolske avbildninger av apokalypsen og dommedag. Andre vinduer viser Jesu lidelseshistorie, og tre av Jesu lignelser, den barmhjertige samaritan, den fortapte sønn og historien om den rike mann og Lasarus. Den franske kunsthistorikeren Louis Grodecki identifisert tre distinkte mestre eller verksteder involvert i glassproduksjonen, en av dem kan også ha arbeidet på vinduene i Poitierskatedralen.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Branner, Richard (1962): The Cathedral of Bourges and its Place in Gothic Architecture, Paris
  2. ^ Bony, Jean (1985): French Gothic Architecture of the Twelfth and Thirteenth Centuries, University of California Press. ISBN 0520055861, s. 212.
  3. ^ Bayard, Tania (oktober 1975): «Thirteenth-Century Modifications in the West Portals of Bourges Cathedral» i: Journal of the Society of Architectural Historians, årg. 34, nr. 3, s. 215-225.
  4. ^ Grodecki, Louis (1948): «A Stained Glass Atelier of the Thirteenth Century: A Study of Windows in the Cathedrals of Bourges, Chartres and Poitiers» i: Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, årg. 11, s. 87-111.

Eksterne lenker rediger