Bohemian Rhapsody

«Bohemian Rhapsody»
	Singel med Queen
Album	A Night at the Opera
A-side	«These Are the Days of Our Lives» (1991)
B-side	«I'm in Love with My Car» (1975)
Format	1975: Vinylplate (7"); 1991: CD, vinylplate (7"); 1992: CD
Utgitt	31. oktober 1975
Innspilt	August–september 1975
Studio	Rockfield Studio 1; Roundhouse; SARM (East); Scorpion; Wessex
Sjanger	Progressiv rock, rockeopera, hardrock
Plateselskap	EMI (1975); Elektra (1975); Parlophone (1991); Hollywood (1992)
Komponist(er)	Freddie Mercury
Låtskriver(e)	Freddie Mercury
Produsent(er)	Roy Thomas Baker
	Plassering(er)
	#1 (Australia, Belgia, Canada, Irland, Nederland, Ny-Zealand, Spania, Storbritannia); #2 (Sør-Afrika); #4 (Norge, Sveits); #7 (Tyskland); #9 (USA); Nyutgivelse i 1991/1992: #1 (Irland, Storbritannia); #2 (Nederland, USA); #5 (Australia); #8 (Østerrike); #16 (Tyskland);
	Queen kronologi

«Bohemian Rhapsody» er en sang av det britiske rockebandet Queen, skrevet av vokalist Freddie Mercury for plata A Night at the Opera (1975). Sangen er en parodi på rockeopera-sjangeren, og har en veldig uvanlig musikalsk struktur til å være populærmusikk. Sangens tre seksjoner har ikke noe refreng, men har både a cappella- og heavy metal-arrangementer. Til tross for dette ble sangen utgitt som singel og ble en kommersiell suksess, og var en viktig del av Queens vei mot å bli et av verdens største band. Singelen ble fulgt opp med det som blir betegnet som en banebrytende musikkvideo, som hjalp til med å etablere det «visuelle språket» til den moderne musikkvideoen. Sangen var fast inventar i alle Queens konserter, og er fortsatt populær.

Queen fremførte låten på Wembley under Live Aid i 1985.^[1]

Opphav og navn rediger

Lite har blitt sagt om sangens tittel, annet enn at Mercury fant ut hva den skulle være sent i innspillingsprosessen. I en BBC-dokumentar om sangen fra 2004 og i intervjuer med produsent Roy Thomas Baker, ble sangen først kun omtalt som «Fred's thing».

Mercury komponerte sangen på pianoet han hadde i sin leilighet i London. Reinhold Mack forklarte i et intervju i 2000 om The Game at når han spurte Mercury hvordan han hadde skrevet sangen, svarte han at han hadde gått svanger med sangen i en tid, finpusset den og lagt til og fjernet deler inntil den var akkurat slik han ville ha den.

Innspilling rediger

Sangen ble innspilt i løpet av tre uker av bandet og produsent Roy Thomas Baker. Innspillingen begynte ved Rockfield Studio 1 nær Monmouth 24. august 1975, etter en tre ukers øvelsesperiode i Herefordshire.^[2] Under innspillingen ble også fire andre studioer brukt – Roundhouse, SARM (East), Scorpion og Wessex.^[2] Ifølge noen av bandmedlemmene, hadde Mercury hele sangen klar i hodet, og dirigerte bandet gjennom sangen.

May, Mercury og Taylor sang sine vokaler fortløpende i ti–tolv timer per dag, hvilket resulterte i 180 separate overdubbinger.^[3] Siden studioene på den tiden kun hadde 24-spors analoge opptaksmaskiner, måtte May, Mercury og Taylor overdubbe seg selv mange ganger, og legge til dette på tidligere innspillinger. Til slutt hadde enkelte av lydbåndene blitt brukt opptil åtte ganger.^[2] De vanligvis opake lydbåndene hadde etter hvert blitt brukt så mange ganger at de var blitt helt gjennomsiktige, siden oksidlagene hadde begynt å slites av.^[4]

Et bakgrunnsspor med Mercury på flygel, Deacon på bassgitar og Taylor på trommer ble spilt inn først. Bandet brukte mange uvanlige instrumenter under innspillingen, blant annet pauker og en Paiste-gong. Mercury brukte et Bechstein-flygel, det samme som han brukte både i musikkvideoen og på Storbritannia-turneen.

Da sangen var ferdig innspilt var den en av de mest påkostede noensinne, og er en av de mest forseggjorte innspillingene i musikkhistorien.^[2]

Utgivelse rediger

Da Mercury ville gi ut singelen i 1975, ble han fortalt at 5 minutter og 55 sekunder var altfor langt, og aldri ville bli en hit. Men Mercury ga et eksemplar til sin venn, radio-DJ Kenny Everett, og sa at det var til ham personlig, og at han ikke måtte spille den på radioen. Everett gjorde det motsatte, og spilte den opptil 14 ganger på én dag, og fra da av ble den spilt på alle de største radiostasjonene. Sangen ble populær, og ble utgitt med «I'm in Love With My Car» som B-side.^[2]

Sangens struktur rediger

«Bohemian Rhapsody» er nesten seks minutter lang, og består av seks forskjellige seksjoner – introduksjon, ballade, gitarsolo, opera, rock og avslutning.

Introduksjon (0.00–0.48) rediger

Bohemian Rhapsody begynner med en a cappella-introduksjon i B, som kun består av multitracking av Mercury. Teksten stiller spørsmål ved om dette er virkelighet eller bare fantasi («Is this the real life? Is this just fantasy?»), før den konkluderer med at det ikke er noen flukt fra virkeligheten («No escape from reality.»). Etter 15 sekunder kommer flygelet inn, og forteller introduserer seg som kun en fattig gutt («I'm just a poor boy»), men forteller at han ikke trenger noen sympati («I need no sympathy») fordi ingenting betyr noe («Nothing really matters»). Slutten på denne seksjonen markeres av den velkjente pianoakkompagnementet i B.

Referanser rediger

^ «When Queen Took ‘Bohemian Rhapsody’ to Live Aid». The New York Times (engelsk). 10. november 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 14. august 2020. «Freddie Mercury’s set in July 1985 is often called one of the greatest live performances of all time. What made those 21 minutes so memorable?»
^ ^a ^b ^c ^d ^e «An Invitation to the Opera». BBC. Besøkt 16. august 2006.
^ «The Story of Bohemian Rhapsody». BBC. Arkivert fra originalen 9. desember 2004. Besøkt 16. august 2006.
^ «Queen: A Night at the Opera. The Surround Mix». Sound On Sound, juni 2002. Besøkt 16. august 2006.

Litteratur rediger

(2002): Queen – Greatest Video Hits 1, DVD
(2005): Queen – The Making of Plus 30th Anniversary DVD Edition of A Night at the Opera, DVD
Blake, Mark (2005): MOJO Classic Queen Special Edition. EMAP Metro Limited
Hodkinson, Mark (2004): Queen: The Early Years. Music Sales Ltd. ISBN 1-84449-012-2.
Davis, Andy (1993): «Queen's Bohemian Rhapsody» i: Record Collector (167), s. 20.

Eksterne lenker rediger

[1] «When Queen Took ‘Bohemian Rhapsody’ to Live Aid». The New York Times (engelsk). 10. november 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 14. august 2020. «Freddie Mercury’s set in July 1985 is often called one of the greatest live performances of all time. What made those 21 minutes so memorable?»

[sos-2] «An Invitation to the Opera». BBC. Besøkt 16. august 2006.

[story-3] «The Story of Bohemian Rhapsody». BBC. Arkivert fra originalen 9. desember 2004. Besøkt 16. august 2006.

[4] «Queen: A Night at the Opera. The Surround Mix». Sound On Sound, juni 2002. Besøkt 16. august 2006.

[1]

[2]

[3]

[4]