Elektra
Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) var i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur en datter av kong Agamemnon og hans dronning Klytaimnestra av Argos og Mykene. Sammen med sin bror Orestes sverget hun hevn mot deres mor og hennes elsker Aigisthos for drapet på deres far Agamemnon.
| Elektra | |||
|---|---|---|---|
 Elektra ved graven til Agamemnon, maleri av Frederic Leighton, 1868-1869 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἠλέκτρα | ||
| Foreldre | Agamemnon og Klytaimnestra | ||
| Søsken | Ifigeneia, Krysotemis, Orestes | ||
| Make | Pylades | ||
| Barn | Medon og Strofios | ||
| Bosted | Mykene, Argos | ||
| Tekster | Hyginus Pausanias Sofokles Aiskylos Euripides | ||
Elektra er tittelfigur og hovedfigur i to greske tragedier, Elektra av Sofokles og Elektra av Evripides, og har også inspirert andre litterære verker. I psykologien er elektrakomplekset navngitt etter henne.
Familie rediger
Elektras foreldre var kong Agamemnon og dronning Klytaimnestra, og hennes søster var Ifigeneia (Ἰφιγένεια, som ble ofret til gudinnen Artemis for at grekerne skulle få god vind for å seile til Troja) og Krysotemis (Χρυσόθεμις, «gyllen rettferdighet», som i motsetning til Elektra ikke protesterte eller krevde hevn mot sin mor for å drive utroskap med Aigisthos og drepe hennes far), og hennes bror var Orestes. I Homers Iliaden er underforstått at teksten viser til Elektra når «Laodike» opptrer som en datter av Agamemnon.[1] Laodike kan også være hennes andre navn.[2]
Mordet på Agamemnon rediger
Elektra var fraværende fra Mykene da hennes far Agamemnon kom tilbake fra Trojakrigen. I hennes fravær ble faren myrdet (sammen med Kassandra), enten av Klytaimnestras elsker Aigisthos eller av Klytaimnestra selv. Moren hadde utviklet nag mot ektemannen etter at han ofret deres eldste datter til Artemis for at han skulle få egnet vind til å seile til Troja, og dessuten at han hadde tatt sannsigersken Kassandra fra Troja (som kanskje hadde født ham to tvillinggutter) til slave og elskerinne.
I en planlagt sammensvergelse ventet Klytaimnestra inntil Agammemnon badet før den ventende seiersfesten, og mens han var sammenfiltret i et nett av tøy ble han stukket ned. Etter mordene styrte Aigisthos som konge i sju år med Klytaimnestra som sin dronning.
Åtte år senere ble Elektra ført hjem av sin bror Orestes.[3] I henhold til Pindaros[4] ble Orestes reddet av sin gamle amme eller kanskje ved Elektra, og ble fraktet til Fanote ved fjellet Parnassos[5] hvor Strophios, konge av Fokis, tok hånd om ham. Da Orestes var tjue år beordret oraklet i Delfi ham å vende hjem og hevne hans fars død.
I henhold til Eirik Vandviks forord til Aiskylos' tragedie Gravofferet, det andre dramaet i trilogien Oresteia,[6] ble Elektra «vanvørd og plaga av husbondsfolket; men ho bar all motgang med tålhug mod og levde einsam i sorg over faren. Ho er, som Antigone hos Sofokles, skapt til å elska, ikkje til å hata, og ingen tanke på hemn slepp fram hjå henne...» Det er møtet med broren som løsner følelser hos henne som hun i årevis har undertrykt. Orestes er rundt atten år og kommer hjem sammen med fosterbroren Pylades, og bak er det Apollon selv som krever hevn. Agamemnons barn må lystre.
Drapet på Klytaimnestra rediger
Ifølge Aiskylos så Orestes søsteren Elektras ansikt før han gikk til Agamemnons grav hvor begge framførte ritualer for den døde; de mottok et tegn om gudenes velsignelse og planla hvordan Orestes skulle gjennomføre hevnen. Pylades og Orestes drepte Klytaimnestra. I noen versjoner hjalp Elektra til.
Før hun døde forbannet Klytaimnestra sønnen, og erinyerne, som har plikt til å straffe alle brudd på familiebånd, kom for å plage ham. De forfulgte ham og egget ham opp til å begå selvmord. Elektra ble derimot oversett av erinyerne. Orestes ble tvunget til å søke tilflukt i tempelet i Delfi. Det ble sagt at en prestinne fant ham, dekket av blod, mens hevngudinnene flakset over ham. Prestinnene vasket ham med griseblod for å rense ham, og deretter reiste han til Athen for å legge fram sin sak for Athene.
De attiske dramatikerne Aiskylos, Sofokles og Evripides har hver for seg benyttet fortellingen om Elektra svært fritt; kanskje den fremste bearbeidelsen er Elektra hos Sofokles. Da Aigisthos og Klytaimnestra etter mordet på Agamemnon også aktet å drepe unge Orestes, var det Elektra som reddet ham ved å sende ham til kong Strophios i Fokis under dekket av å være en slave. Her vokste gutten opp sammen med kongens sønn Pylades. Det er således Elektra som var den som gjorde hevnen på faren mulig: hun sendte hemmelige beskjeder til Fokis for å minne broren om hans plikt. Til sist kom Orestes til Argos og ofret en hårlokk på farens grav og fortalte Elektra at Apollon hadde krevd hevn.[7]
I henhold til Hyginus[8] var Elektras historie som følgende: da hun mottok falsk informasjon om Orestes og Pylades hadde blitt ofret til Artemis i Tauris, hadde Aigisthos' sønn Aletes overtatt makten i Mykene. Elektra, som ville få kunnskap om omstendighetene til brorens død, dro til Delfi. Da hun ankom stedet hadde også Orestes og søsteren Ifigeneia (som i denne versjonen ikke var død, men levde i Tauris) kommet dit, men budbringeren som hadde sagt at broren var død, var blitt ofret av Ifigeneia. Rasende grep Elektra en fakkel fra alteret for å brenne ansiktet på søsteren. Da kom Orestes fram og gjorde seg kjent for Elektra. Da alt var oppklart, reiste de sammen til Mykene hvor Orestes drepte Aletes, og Eketra giftet seg med Pylades. Hun ble mor til sønnene Medon og Strofios. Hennes grav ble i senere tid vist fram i Mykene.[9]
rediger
- En datter av Okeanos og Tethys, og hustru av Thaumas, og med ham ble hun mor til blant annet Iris og hevngudinnene.
- En datter av Atlas og Pleione, en av pleiadene, som med Zevs ble mor til Dardanos og Iasion (eller Jasion).
- En søster av Kadmos som fikk en port i Theben oppkalt etter seg.[10]
- En terne av Helena.
- En datter av Danaos, mytologisk konge av Egypt.
Referanser rediger
- ^ «Agamemnon» i Oxford Companion to Classical Civilization, sitert av eNotes.com
- ^ Eustathios: ad Homer, s. 742
- ^ Homer: Odysseen, sang 3, 306; 10, 542
- ^ Pindaros: Pytiske oder, xi. 25
- ^ «Phanote», Brill Reference
- ^ Greske tragediar, oversatt og forord av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975, s. 59
- ^ «Electra», Greek Myth Index
- ^ Hyginus: Fabulæ', 122
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, ii. 16. § 5
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, ix. 8. § 3
