Elektra (Sofokles)

tragedie av Sofokles

Elektra (gresk: Ἠλέκτρα) er et skuespill fra ca 410 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Sofokles, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur.

Elektra og Orestes, fra Stories from the Greek Tragedians (1897) av Alfred Church

Historien er lagt til byen Argos noen år etter trojanerkrigen og er en av flere versjoner av myten om Elektra og broren Orestes, og deres hevn over moren Klytaimnestra og stefaren Aigisthos for drapet på Elektras far, kong Agamemnon. Før handlingen begynner har først Agamemnon ofret sin og Klytaimnestras datter Ifigeneia til gudene, han har bedratt sin hustru med kongsdatteren Kassandra fra Troja, deretter har Klytaimnestra bedratt og drept ektemannen i ledtog med sin elsker Aigosthos. Elektra redder Orestes unna morens drapslyst, men lever selv sammen med moren og stefaren. Handlingen begynner med at den nå voksne Orestes vender hjem, og at søsknene fullbyrder hevnen ved å ta livet av Klytaimnestra og Aigosthos.

Aiskhylos (i trilogien Orestien) og Evripides (Elektra) har også skrevet om denne dramatiske myten, men behandlet emnet annerledes. Mens Sofokles nærmest opphøyer søskenparets hevn over moren til noe moralsk riktig, framstiller Evripides søskenparet nærmest som psykisk ustabile personer.[1] Også Aiskhylos legger vekt på Orestes' psykiske problemer etter moderdrapet, mens Elektra hos ham spiller en mer underordnet rolle.

Komponisten Richard Strauss skrev operaen Elektra (uroppført 1909) med tekst av Hugo von Hofmannsthal basert blant annet på Sofokles' drama.

Stykket er oversatt til norsk av Matias Skard (1927, nynorsk) og Peder Østbye (1959, riksmål). Det blir jevnlig spilt på norske scener, sist på Centralteatret 2008 i en norsk-pakistansk sammenheng, med manus av Petter S. Rosenlund med Pia Tjelta i tittelrollen.[2]

Referanser

rediger

Utgivelser

rediger
  • Sofokles (1927). Elektra (på Nynorsk). Oversatt av Matias Skard. Oslo: Samlaget. 
  • Sofokles (1959). Tragedier (på Norsk riksmål). Oversatt av Peder Østbye. Oslo: Gyldendal. s. 229-296.