Wikipedia

Elektrakomplekset

Elektrakomplekset er et metaforisk begrep innenfor nyfreudiansk psykologi, fremmet av Carl Gustav Jung,[1] og henviser til farsbinding: en pikes psykoseksuelle konkurranse med sin mor for å erobre sin far. I løpet av hennes psykoseksuelle utvikling er komplekset pikens falliske faser; det vil si dannelsen av en egen, adskilt seksuell identitet. En gutts analoge erfaring er ødipuskompleks. Elektrakomplekset framtrer i det tredje — fallisk fase (3–6 årsalderen) — av fem psykosomatiske utviklingsfaser: (i) den oralske, (ii) den anale, (iii) den falliske, (iv) den latente, og (v) den genitale — hvor kilden for seksuell lyst (libido) er i forskjellige erogene soner i barnets kropp.

Elektra ved graven til sin drepte far Agamemnon, maleri av Frederic Leighton, ca. 1869

I klassisk psykoanalytisk teori er barnets identifisering med foreldre av samme kjønn den vellykte løsningen på elektrakomplekset og av ødipuskomplekset; hans og hennes fremste psykologiske erfaring for å utvikle en voksen seksuell rolle og identitet. Sigmund Freud foreslo isteden at piker og gutter løste deres komplekser forskjellig vis — hun via penismisunnelse, han via kastrasjonsangst; og at mislykkete løsninger kan føre til nevroser. Kvinner og menn som er fastlåst i elektra- og ødipus-fasene i deres psykoseksuelle utvikling kan bli vurdert som fars- eller morsfiksert, noe som kan vises om deres seksuelle partner har trekk som vekker gjenklang av deres far eller mor.

Bakgrunn rediger

Som psykoanalytisk metafor for en psykoseksuell datter-mor konflikt, er elektrakomplekset avledet fra den antikke greske figuren Elektra fra 400-tallet f.Kr. som sammen med sin bror Orestes planla modermord og hevn mot moren Klytaimnestra og stefaren Aigisthos (se tragedien Elektra av Sofokles).[2][3][4] Sigmund Freud utviklet de kvinnelige aspektene av seksuell utviklingsteori og beskrev den psykodynamiske utviklingen av en pikes seksuelle konkurranse med moren for seksuell besittelse av faren — som den kvinnelige utgaven av Ødipus-holdningen og det negative ødipuskomplekset;[5][6] likevel var det hans samarbeidspartner Carl Jung som kom opp med selve begrepet «elektrakompleks» i 1913.[7][8][9] Freud avviste Jungs begrep som psykoanalytisk unøyaktig: «at hva vi har sagt om ødipuskomplekset anvendes med fullstendig strenghet til den mannlige barn alene, og at vi rettmessig avviser begrepet «elektrakompleks», da det søker å framheve analogien mellom holdningene til de to kjønnene.»[10]

I dannelsen av en avgrenset seksuell identitet (ego) for en pikes avgjørende psykoseksuelle erfaring er selve elektrakomplekset, en datter-mor-tevling om fars oppmerksomhet.[11] Det er den falliske fase (aldermen 3-6), da barnet blir oppmerksom på sine kropper, kroppene til andre barn, og kroppene til sine foreldre som de tilfredsstiller fysisk nysgjerrighet ved å kle av seg og utforske egne og andre genitalier — det erogene senter — av den falliske fase; derigjennom lære de fysiske forskjellene mellom «mannlighet» og «kvinnelighet», og kjønnsforskjellene mellom «gutt» og «pike». Når en pikes begynnende seksuelle tilknytning til mor avsluttes ved oppdagelsen av at hun ikke har en penis, overfører hun sitt libido til far og øker sin seksuelle tevling med mor.

Litterær behandling rediger

Skjønnlitteraturen har gitt muligheten for å identifisere seg med hovedrollefigurene i fortellinger som har spekulert i hva som kunne skje om man handlet i henhold til sin lyst og begjær. Ofte, i støtte for å fremme sosial samsvar og konformitet, har myten, fortellingen, teaterstykket eller filmen presentert en fortelling som har til hensikt å skremme leseren eller tilskueren fra å handle etter sine lyster.[12] I løpet av den infantile sosialisering, var det eventyr som hadde denne oppdragende funksjon; gutter og piker identifiserte seg med helten og heltinnen i løpet av disse eventyr. Ofte er lidelsene til helten og heltinnen forårsaket av en (ond) stemor som er sjalu på ham, henne eller begge, og vil forhindre at de får mening og tilfredsstillelse for sine behov og begjær. Piker, særlig 3-6-årsalderen, kan særlig identifisere seg med en heltinne som i kjærligheten til en vakker prins vil tilfredsstille hennes penismisunnelse. I tillegg har eventyrfortellinger som Askepott er det to moderfigurer, stemoren (samfunnet) og den gode fe; stemoren representerer pikens følelser for moren; den gode fe lærer piken at hennes mor elsker henne, for således å få morens kjærlighet, må piken etterligne Askepott, ikke de slemme stesøstrene.[12]

Den amerikanske poeten Sylvia Plath (1932–1963) erkjente at diktet «Daddy» (1962) handlet om en kvinne som var hjemsøkt av et uløst elektrakompleks. Hun smeltet sammen sin døde far og forlatte ektemann i håndteringen av å følelsen av å ha blitt forlatt.[13] Forfatterens biograf merket seg en psykologisk ironi om livet til poeten Plath: hun kjente sin far i kun åtte år før han døde; hun kjente sin ektemann i åtte år før hun drepte seg selv. Ektemannen var hennes erstatningsfar, psykoseksuelt åpenbart da hun tiltalte ektemannen som «vampyrfaren» som hadde hjemsøkt henne siden han døde. I prosessen med å smelte sammen far og ektemann til en mann, indikerte Plath deres emosjonelle kvaliteter i livet hennes, det uløste elektrakomplekset.[14] Litteraturkritikeren Robert Phillips skrev at den eneste måten Plath kunne oppnå forløsning og et uavhengighet jeg var å drepe minnet av farens minne, hvilket hun gjorde i diktet med et metaforisk drap.[15]

Referanser rediger

  1. ^ «Electra complex» Arkivert 17. november 2014 hos Wayback Machine., Mlahanas.de
  2. ^ Murphy, Bruce (1996): Benét's Reader's Encyclopedia (4. utg.). New York: HarperCollins Publishers. s. 310.
  3. ^ Bell, Robert E. (1991): Women of Classical Mythology: A Biographical Dictionary, California: Oxford University Press. s. 177–178.
  4. ^ Hornblower S, Spawforth A (1998): The Oxford Companion to Classical Civilization, s. 254–255.
  5. ^ Freud, Sigmund (1956): On Sexuality. Penguin Books Ltd.
  6. ^ Cherry, Kendra: «What Is an Oedipal Complex?» Arkivert 2. desember 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ Jung, Carl (1913): The Theory of Psychoanalysis.
  8. ^ Scott, Jill (2005): Electra after Freud: Myth and Culture. Cornell University Press. ISBN 978-0-801-44261-2. s. 8.
  9. ^ Jung, Carl (1970): Psychoanalysis and Neurosis. Princeton University Press.
  10. ^ Freud, Sigmund (1991): On Sexuality, London, s. 375. Sitat: «...that what we have said about the Oedipus complex applies with complete strictness to the male child only, and that we are right in rejecting the term 'Electra complex', which seeks to emphasize the analogy between the attitude of the two sexes.»
  11. ^ «Sigmund Freud 1856–1939» i: Encyclopaedia of German Literature. London: Routledge. 2000.
  12. ^ a b Berger, Arthur Asa (2005): Media Analysis Techniques, 3. utg., Thousand Oaks:Sage Press
  13. ^ Van Dyne, Susan R. (1993.): Sylvia Plath’s Ariel Poems, Chapel Hill:University of North Carolina Press
  14. ^ Plath, Sylvia (1966): «Daddy», Poetry Fundation
  15. ^ Phillips, Robert (1972): «The Dark Tunnel: A Reading of Sylvia Plath» i: Modern Poetry Studies 3.2.

Litteratur rediger

  • Breuer J., Freud S. (1909): Studies on Hysteria. Basic Books.
  • De Beauvoir, S. (1952): The Second Sex. New York: Vintage Books.
  • Freud, S. (1905): Dora: Fragment of an Analysis of a Case of Hysteria. New York: W.W. Norton & Company.
  • Freud, S. (1920): «A Case of Homosexuality in a Woman» i: The Complete Psychological Works of Sigmund Freud. New York: Hogarth Press.
  • Lauzen, G. (1965): Sigmund Freud: The Man and his Theories. New York: Paul S. Eriksson, Inc.
  • Lerman, H. (1986): A Mote in Freud's Eye. New York: Springer Publishing Company.
  • Mitchell, J. (1974): Psychoanalysis and Feminism. New York: Vintage Books.
  • Tobin, B. (1988): Reverse Oedipal Complex Analysis. New York: Random House Publishing Company.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elektrakomplekset&oldid=23614077»