Thaumas
Thaumas (gresk: Θαῦμας, «under» eller «mirakel»)[1] var en havgud i henhold til gresk mytologi. Han var sønn av Pontos («Havet») og Gaia («Jorden»).
| Thaumas | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Trossystem | Gresk mytologi | ||||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||||
| Originalt navn | Θαῦμας («Under») | ||||
| Foreldre | Gaia og Pontos | ||||
| Søsken | Alle de mange barna til Gaia | ||||
| Make | Elektra | ||||
| Barn | harpyerne, Iris og kanskje Arke | ||||
| Aspekt | Havet | ||||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||||
Hos HesiodRediger
Thaumas har ingen stor posisjon i gresk mytologi. Han tilhører de første opphavelige guder, og er nevnt i Hesiods Theogonien («Gudenes tilblivelse») som «den store Thaumas»[2] og synes å representere en legemliggjøring av «undrene» eller de mange farer som råder i havet. Han giftet seg med okeanide Elektra (eller Ozomene), en de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys.[3] De barna som kom fra denne foreningen var de skumle kvinnevesene harpyerne «med vakkert hår», en form for bevingede ånder eller stormgudinner, og «den raskfotete» Iris, regnbuens gudinne.[4] Hun fungerte også som gudenes budbringer. En del kilder legger også til den uklare gudinnen Arke som enda en datter, også tidvis assosiert med regnbuen.
Thaumas' skjebne var å bli veltet av Poseidon som ble en ny havgud.
Hos ApollodorusRediger
I Apollodoros' Bibliotheka er Thaumas sønn av havguden Pontos og Gaia. Med Elektra, en av okeanidene, fikk han barna Iris og de to harpyier Aello og Okypete.[5]
Andre betydningerRediger
Thaumas var også navnet på en kentaur.
ReferanserRediger
KilderRediger
- Apollodorus (2008). The Library of Greek Mythology (engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953632-0.