Thaumas
Thaumas (gresk: Θαῦμας, «under» eller «mirakel»)[1] var en havgud i henhold til gresk mytologi. Han var sønn av Pontos («Havet») og Gaia («Jorden»).
Thaumas | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Θαῦμας («Under») | ||
Foreldre | Gaia og Pontos | ||
Søsken | Alle de mange barna til Gaia | ||
Make | Elektra | ||
Barn | harpyerne, Iris og kanskje Arke | ||
Aspekt | Havet | ||
Tekster | Hesiod: Theogonien |
Hos Hesiod
redigerThaumas har ingen stor posisjon i gresk mytologi. Han tilhører de første opphavelige guder, og er nevnt i Hesiods Theogonien («Gudenes tilblivelse») som «den store Thaumas»[2] og synes å representere en legemliggjøring av «undrene» eller de mange farer som råder i havet. Han giftet seg med okeanide Elektra (eller Ozomene), en de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys.[3] De barna som kom fra denne foreningen var de skumle kvinnevesene harpyerne «med vakkert hår», en form for bevingede ånder eller stormgudinner, og «den raskfotete» Iris, regnbuens gudinne.[4] Hun fungerte også som gudenes budbringer. En del kilder legger også til den uklare gudinnen Arke som enda en datter, også tidvis assosiert med regnbuen.
Thaumas' skjebne var å bli veltet av Poseidon som ble en ny havgud.
Hos Apollodorus
redigerI Apollodoros' Bibliotheka er Thaumas sønn av havguden Pontos og Gaia. Med Elektra, en av okeanidene, fikk han barna Iris og de to harpyier Aello og Okypete.[5]
Andre betydninger
redigerThaumas var også navnet på en kentaur.
Referanser
redigerKilder
rediger- Apollodorus (2008). The Library of Greek Mythology (engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953632-0.