Wikipedia

Bob Casey

amerikansk politiker
(Omdirigert fra «Bob Casey, Jr.»)

Robert Patrick Casey jr. (født 13. april 1960 i Scranton i Pennsylvania) er en amerikansk advokat og politiker som har representerert Pennsylvania i USAs senat siden 2006. Han var tidligere Pennsylvania Auditor General fra 1997 til 2005 og Pennsylvania Treasurer fra 2005 til 2007.

Bob Casey
Født13. apr. 1960[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Scranton
BeskjeftigelsePolitiker, jurist (1988–), revisor (1997–2005) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollege of the Holy Cross (–1982)
Catholic University of America (–1988) (akademisk grad: Juris Doctor)
Scranton Preparatory School
FarRobert P. Casey
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Nettstedcasey.senate.gov Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra Pennsylvania
3. januar 2007–
ForgjengerRick Santorum
Leder av Senate Aging Committee
3. februar 2021–
ForgjengerSusan Collins
Førende medlem av Senate Aging Committee
3. januar 2017–3. februar 2021
ForgjengerClaire McCaskill
EtterfølgerTim Scott
34. Pennsylvania Treasurer
18. januar 2005–3. januar 2007
ForgjengerBarbara Hafer
EtterfølgerRobin Wiessmann
49. Pennsylvania Auditor General
21. januar 1997–18. januar 2005
ForgjengerBarbara Hafer
EtterfølgerJack Wagner
Bob Casey på Commons

Casey ble født i Scranton i Pennsylvania til Ellen og Bob Casey, tidligere Pennsylvanias guvernør. Etter uteksaminering fra Scranton Preparatory School i 1978 gikk han på College of the Holy Cross. Han fikk graden J.D. fra The Catholic University of America Columbus School of Law. Casey var advokat i Scranton før han begynte sin politiske karriere som Pennsylvanias Auditor General, som han ble valgt til i 1996 og gjenvalgt til i 2000.

I guvernørvalget i Pennsylvania i 2002 forsøkte Casey å følge i sin fars fotspor ved å stille til valg, men tapte i Demokratenes primærvalg mot Ed Rendell. Etter å ha nådd periodegrensen som Auditor General ble Casey valgt til Treasurer i valget i 2004. I 2006 slo han den Republikanske sittende senatoren Rick Santorum. Han vant gjenvalg i 2012 og 2018, og ble den første Demokraten fra Pennsylvania til å vinne tre valg på rad i USAs senat.

Den 10. april 2022 annonserte Casey at han stilte til gjenvalg i 2024.[3]

Tidlig liv, utdanning, juristkarriere og familie rediger

Casey ble født i Scranton i Pennsylvania til Ellen (f. Harding) og Bob Casey, Pennsylvanias 42. guvernør, som et av åtte barn. Han er av irsk opphav.[4]

Casey spilte basketball og ble uteksaminert fra Scranton Preparatory School i 1978. Han fulgte i farens fotspor og ble uteksaminert fra College of the Holy Cross i 1982 før han fikk en Juris Doctor (J.D.) fra Columbus School of Law på The Catholic University of America i 1988.[5] Mellom college og juristutdannelsen var Casey medlem av Jesuit Volunteer Corps og tilbragte et år som lærer i 5. klasse og basketballtrener på Gesu School i Philadelphia.[6]

Casey jobbet som jurist i Scranton fra 1991 til 1996.[6]

Casey og konen Terese ble gift i 1985 og paret har fire døtre: Elyse, Caroline, Julia og Marena.[7]

Tidlig politisk karriere rediger

State Auditor General rediger

Casey stilte til valg og ble Pennsylvania State Auditor General i 1996. Han vant gjenvalg i 2000 og holdt mandatet i to perioder, fra 1997 til 2005.[8]

I en artikkel fra PoliticsPA i 2002 ble han erklært «Most Likely to Succeed».[9]

Guvernørvalget i 2002 rediger

Utdypende artikkel: Guvernørvalget i Pennsylvania 2002

Casey forsøkte å følge sin fars fotspor ved å stille til valg for guvernør i Pennsylvania. Casey gikk opp mot tidligere borgermester i Philadelphia Ed Rendell i demokratenes primærvalg. Pennsylvania Democractic Party støttet Casey, som de mente gav dem en bedre sjanse til å vinne enn Rendell. I et bittert primærvalg vant Rendell nominasjonen til tross for å vinne kun 10 av 67 fylker: Philadelphia og forstadene (Bucks, Chester, Montgomery og Delaware), områder rundt Lehigh Valley (Berks, Lehigh og Northampton), Lancaster County og Centre County hvor Penn State University ligger.[10] Rendell vant også guvernørvalget.

State Treasurer rediger

I 2004 stilte Casey, som hadde nådd periodegrensen som Auditor General, til valg for posisjonen som State Treasurer. Han holdt posisjonen mellom 2005 og 2007.[11]

USAs senat rediger

Valg rediger

2006 rediger

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Pennsylvania 2006

 
Resultater for senatorvalget i Pennsylvania etter fylke. Casey vant de blå fylkene.

I 2005 ble Casey oppringt av senatorene Chuck Schumer (D-NY), leder av Democratic Senatorial Campaign Committee og Harry Reid (D-NV), Senatets minoritetsleder. Begge oppfordret ham til å stille i senatorvalget i 2006 mot den sittende Republikaneren Rick Santorum. Den 5. mars 2005 startet Casey valgkampen for Demokratenes nominasjon. Det var Caseys femte valgkamp på ni år.

Casey fikk nesten umiddelbar støtte fra guvernør Ed Rendell, motstanderen hans i 2002.[12] Han fikk også støtte fra to Demokrater som hadde blitt nevnt som mulige nominasjoner til USAs senat: tidligere representant Joe Hoeffel, som stilte til valg mot den andre senatoren fra Pennsylvania Arlen Specter i 2004, og tidligere State Treasurer Barbara Hafer, som mange abortforkjempere hadde forsøkt å få til å stille i Demokratenes primærvalg.

Caseys mer moderate politikk ledet til to utfordringer i Demokratenes primærvalg. Professor Chuck Pennacchio og advokaten Alan Sandals argumenterte at Caseys syn på abort og andre sosiale problemer var for konservative for de fleste Demokratene i Pennsylvania. Casey sa selv at hans synspunkter gjorde at han appellerte til individer fra begge partiene. Han sikret en klar seier over begge utfordrene i primærvalget 16. mai med 85 % av stemmene.[13][14]

På valgnatten vant Casey med 59 % av stemmene mot Santorums 41 %. Det var den største seiersmarginen for en Demokrat i et senatorvalg i Pennsylvania noensinne.[15] Det var også den største seiersmarginen for en utfordrer mot en sittende senator siden James Abdnor slo George McGorvn med 18,8 prosentpoeng i 1980.[16]

2012 rediger

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Pennsylvania 2012

Casey stilte til gjenvalg i 2012.[17][18] Det var usikkert om han ville klare å bli gjenvalgt. Eksperter påpekte at idet valgdagen nærmet seg hadde Casey, som var tidlig ute med å støtte Obama, «started to oppose the president outright or developed more nuanced responses to events that differentiate him from Mr. Obama. Analysts say Mr. Casey wants to put some distance between himself and a president whose job approval ratings in Pennsylvania are poor».[19]

I desember 2011 ble det rapporter at AFL–CIO skulle bruke «over $170,000» på TV-reklamer for Casey.[20]

Casey slo utfordreren Joseph Vodvarka uten problemer i Demokratenes primærvalg, og møtte Republikaneren Tom Smith i senatorvalget samme høst. Den 6. november 2012 slo han Smith med 53,7 % av stemmene mot 44,6 % for sin andre periode, som gjorde ham til den første Demokraten fra Pennsylvania som ble valgt til senatet to perioder på rad siden Joseph S. Clark Jr. i 1962.[21]

2018 rediger

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Pennsylvania 2018

Casey slo Republikanernes kandidat, tidligere borgermester i Hazelton og medlem av Representantenes hus Lou Barletta, med 55,7 % av stemmene mot 42,6 %. Dette gjorde Casey til den første demokraten til å vinne tre perioder på rad i delstatens historie, og den første til å vinne seks valg i delstaten totalt.[22][23][24]

Mandatsperiode rediger

 
Casey under en tale på den andre dagen av Democratic National Convention 2008 i Denver i Colorado

Den 28. mars 2008 annonserte Casey sin støtte for Barack Obama i Demokratenes primærvalg.[25] Pennsylvania Report sa at han «struck gold» ved å støtte Obama så tidlig i 2008, noe som gav ham «inside access to the halls of the White House».[26] Casey drev en valgkampanje i Pennsylvania til støtte for Obama i månedene før primærvalget i delstaten; de to spilte bowling sammen i Pleasant Valley Lanes i Altoona.[27]

Casey har blitt beskrevet som en «even-keeled moderate, not only in tone but in policy», men etter at Donald Trump ble president har Casey fått en «new, saltier social media prowess». Caseys offentlige motstand mot mange av Trumps handlinger har ført til en lokal mediekalan beskrev strategien hans før valgkampen i 2018 som: «Oppose Trump every chance he gets.»[28][29]

Under en samtale med John Catsimatidis på radiokanalen WNYM 18. februar 2018 advarte Bob Casey Jr. Robert Mueller om å ikke levere rapporten på hans funn i etterforskningen av russisk innblanding i valget i 2016 for nære valget i 2018. Mens han sa at ha ikke kunne «make any assumptions about where the Mueller investigation is going», sa han også at han «would recommend Mueller not release a report on his findings near the midterms» da det ville «distract from elections or cause people to question the election's integrity».[30]

Politiske posisjoner rediger

Økonomi og jobber rediger

I januar 2010 stemte Casey for bekreftelsen av Federal Reserve Chairman Ben Bernanke for nok en periode.[31] Casey var en av 41 senatorer som var medsponsor for PROTECT IP Act (PIPA), senatets versjon av Stop Online Piracy Act (SOPA).[32]

I januar 2014 publiserte Casey en ny rapport på økonomisk ulikhet i Pennsylvania og oppfordret kongressen til å fikse problemet ved å øke minstelønnen, utvide tilbudet for jobbsøkere og økt støtte til tidlig utdanning.[33][34] Bob Casey har sagt at han mener USA fremdeles har mulighet til å hindre andre land i å eksportere billig stål til USA, og har sagt at han ønsker at Trumps regjering kunne forsvart atomkraft i Pennsylvania.[35]

I april 2017 var Casey en av åtte demokratiske senatorer som signerte et brev til president Trump hvor de påpekte at kinesiske produsenter hadde eksportert billig stål til det amerikanske markedet i flere år, som hadde ført til at USAs stålindustri og jernmalmindustrien hadde tatt skade av det. De ba Trump om å ta opp problemet med Kinas president Xi Jinping når de to skulle møtes.[36]

Utdannelse rediger

Da han stilte til valg for State Treasurer i 2004 var Casey en motstander av skolepenger, og støttet bruken av delstatens penger «to increase the availability of safe, quality and affordable early care and education for families that choose to use these programs».[37]

Betsy DeVos og FIRE rediger

Casey stilte spørsmål ved Donald Trumps nominasjon av Betsy DeVos som utdanningsminister da hun og hennes ektemann hadde donert til Foundation for Individual Rights in Education (FIRE), som har som mål å «defend individual rights on college campuses». «Ms. DeVos must fully explain whether she supports the radical view that it should be more difficult for campus sexual-assault victims to receive justice,» sa Casey. I et kronikk i The Wall Street Journal, påpekte FIREs medgrunnlegger Harvey Silverglate at «FIRE vigorously defends the free-speech and due-process rights of college students and faculty» og at organisasjonen «is nonpartisan and has defended students and faculty members on the left and right», som finner «common cause with politically diverse organizations ranging from the American Civil Liberties Union and the National Association of Criminal Defense Lawyers to the Heritage Foundation, Young Americans for Liberty and the Cato Institute».[38] Caseys posisjon ble utfordret av Stuart Taylor og KC Johnson i USA Today, hvor de påpekte at, i motsetning til Casey og senator Patty Murrays påstander i et brev hvor de skrev at seksuelle overgrep «affecting millions of college students» var det kun 5 178 tilfeller av voldtekt rapportert på campuser i 2014.[39] Politico publiserte en artikkel som stemte i Caseys beskrivelse av FIRE,[40] mens National Review og andre publikasjoner angrep Casy og forsvarte FIRE.[41][42][43][44][45]

Energi og miljø rediger

Under en debatt kritiserte Casey sin motstander, republikaneren Rick Santorum, for å ikke anerkjenne farene med global oppvarming.[46]

I februar 2021 var Casey en av syv demokratiske senatorer som støttet republikanerne i blokkeringen av ulovliggjøring av hydraulisk oppsprekking, bedre kjent som fracking.[47]

Utenrikspolitikk rediger

Casey var en av over 70 senatorer som oppfordret Den europeiske union til å betegne Hezbollah som en terroristorganisasjon.[48] I 2014 oppfordret han og senator Rubio Obamas regjering til å prioritere problemet med hvordan ISIS ble finansiert.[49] Han introduserte Stop Terrorist Operational Resources and Money (STORM) Act of 2016, som skulle straffe land som aksepterte at terrorister ble finansiert av dets borgere. Casey stemte for Protect and Preserve International Cultural Property Act, som var utformet for å sikre at USA ikke ble et marked for antikviteter stjålet fra Syria. Loven ble senere godkjent og signert av Obama.[50][51][52]

Casey fordømte folkemordet på Rohingyaene i Myanmar og har bedt om en kraftigere respons på krisen.[53]

I april 2019 var Casey en av 34 senatorer som signerte et brev til president Trump hvor han ble oppfordret «to listen to members of your own Administration and reverse a decision that will damage our national security and aggravate conditions inside Central America», og sa at Trump hadde «consistently expressed a flawed understanding of U.S. foreign assistance» siden han ble president, og at han «personally undermining efforts to promote U.S. national security and economic prosperity» ved å hindre bruken av penger øremerket nasjonal sikkerhet i 2018. Senatorene argumenterte for at støtte til sentralamerikanske land ville føre til mindre emigrering til USA, og viste til at pengestøtte forbedret tilstandene i landene det gjaldt.[54]

Pengeforbruk og skatting rediger

I desember 2012 introduserte Casey et forslag som ville forlenget kuttene i arbeidsgiveravgiften ett år og tilbød skattekreditt til ansettere som utvidet med flere jobber.[55]

I desember 2016 var Casey en del av en gruppe demokrater i senatet, ledet av Joe Mancin, som nektet å trekke et krav på at offentlig støtte til pensjonerte kullarbeidere som var i ferd med å utgå skulle forlenges.[56] Casey, som ble beskrevet som «unusually animated», sa at han kom til å «vote against a must-pass spending bill needed to keep the government running» dersom støtten til kullarbeiderne ikke ble forlenget.[57]

Bob Casey og alle de andre demokratene i senatet stemte mot Tax Cuts and Jobs Act, som han beskrev som «a giveaway to the super rich».[58] Bob Casey forslo også en utvidelse av Child and Dependent Care Tax Credit før TCJA ble vedtatt, og Tax Cuts and Jobs Act inkluderte en større utvidelse av denne typen kreditt.[59]

Våpenlovgivning rediger

Den 16. juni 2016 rapporterte The Washington Post at «'pro-gun' Bob Casey» hadde blitt «an evangelist for gun control laws». Etter masseskytingen på Sandy Hook Elementary School i desember 2012 hadde han «completely flipped his views» på flere punkter innen våpenlovgivning, i stor grad som et resultat av press fra hans kone og datter. «Casey has since embraced every major proposal to counter gun violence,» rapporterte Washington Post, «including a renewed ban on assault weapons and enhanced background checks before gun purchases.» I etterkant av masseskytingen i en nattklubb i Orlando lanserte han Hate Crimes Prevention Act, som ville ha forhindret personer dømt for hatkriminalitet i å kjøpe våpen. Han sa at han aldri hadde tenkt så mye på våpenlovgivning før Sandy Hook, «coasting along with Pennsylvania's traditional pro-gun views in a state where the National Rifle Association has held sway for decades». Etter Sandy Hook sa han at han «found it unacceptable that the NRA opposed any new laws».[60]

Den 25. juni 2015 publiserte Philadelphia Magazine en artikkel om Caseys «profound about-face on gun control», hvor de påpekte at dette hadde skjedd i løpet av et par dager og at Casey «was the first to introduce gun control legislation after the massacre in Orlando». Casey selv sa at holdningsendringen kom som et resultat av «thinking of the enormity of it, what happened to those children, which was indescribably horrific, and then having my wife and daughter say to me, 'You're going to vote on this at some point. How are you going to vote?'» Han sa at «I had to ask myself that question, because normally I would stay in my lane. There's only two lanes on this. It's the NRA lane, or the voting for commonsense gun measures lane. So I decided whether I was going to stay in the old lane, in which I had traveled a long time but really had never been challenged or had to cast a real big vote.»[61]

Helsevesen rediger

Casey støttet president Barack Obama helsereform; han stemte for Patient Protection and Affordable Care Act i desember 2009[62] og Health Care and Education Reconciliation Act of 2010.[63]

Under pågående diskusjoner for å unngå nedstenging av statsapparatet i september 2019 var Casey en av seks demokratiske senatorer som signerte et brev til kongresslederne hvor de oppfordret til godkjennelse av et lovforslag som ville sikret permanent stønad for helse og pensjon for pensjonerte kullgruvearbeidere, da «families in Virginia, West Virginia, Wyoming, Alabama, Colorado, North Dakota and New Mexico» innen slutten av følgende måned kom til å motta varsel om at deres dekning for helsehjelp kom til å bli avsluttet.[64]

Abort rediger

Selv om Casey beskriver seg selv som «pro-life»[65] og har uttrykt støtte for avviklingen av Roe v. Wade,[66] indikerte en artikkel i Politico i 2018 at «[a]fter a decade in the Senate, Casey has become an increasingly reliable vote in support of abortion rights — scoring as high as 100 percent on NARAL Pro-Choice America's vote tally in 2016 and 2017 ... although his 2018 rating is sure to be lower.» Politico anerkjente at poengregningen «are an imperfect calculation of a lawmaker's position» og la til at Casey selv påpekte at han hadde stemt mot abortrelaterte lovforslag 13 av 15 ganger i løpet av sin karriere.[65]

I 2005 var Casey mot offentlig støtte til forskning på embryonale stamceller.[67] I 2006 støttet Casey DFLAs Pregnant Women Support Act,[68] som forsøkte å senke antallet aborter ved å tilby støtte til kvinner med uventet graviditet. Casey har derimot stemt mot HHS-støtte til organisasjoner som tilbyr aborttjenester, selv i situasjoner hvor slike tjenester ikke er organisasjonens hovedtilbud.[69] Casey støtter også reseptfritt salg av nødprevensjon.[70]

Under en debatt om Affordable Care Act i januar 2010 fikk Casey hets for hans håndtering av abortbestemmelsene i lovforslaget og for å ikke ha tatt en kompromissløs abortmotstanderstilling. Casey var hovedsponsoren for et tillegg som skulle hindre statlige midler i å brukes i aborttjenester, men forarget noen religiøse grupper i sitt forsøk på å komme frem til et kompromiss som kunne tilfredsstille alle parter.[71][72] Politico skrev, «Like conservative anti-abortion groups, [Casey] opposes the Roe decision and opposes the taxpayer funding of the [abortion] procedure. But like progressive abortion rights organizations, he supports Obamacare, access to contraception through programs such as Title X and funding for Planned Parenthood.»[65]

I 2011 ble Casey kategorisert som «anti-choice» av NARAL Pro-Choice America og fikk ikke støtte fra organisasjonen. Samme år stemte han mot redusert pengestøtte til Planned Parenthood, mot H.R.1 og for cloture for nominasjonen av Goodwin Liu, som gav ham en rating på 100 % fra NARAL.[73]

I 2017 stemte Casey for et lovforslag som ville avviklet Mexico City Policyen, som forhindret bistand tilorganisasjoner som tilbød aborttjenester.[74][75] Caseys stemme førte til at abortmotstandere begynte å stille spørsmål rundt hans verdier.[75] National Right to Life kritiserte Casey for å ha stemt mot bekreftelsen av Neil Gorsuch til USAs høyesterett i 2017.[76][65]

I 2015 og 2018 stemte Casey og to andre demokrater (Joe Manchin og Joe Donnelly) for lovforslag som ville ulovliggjøre abort etter 20 uker.[77][78]

Den 28. februar 2022 stemte Casey for å begynne diskusjoner rundt Women's Health Protection Act, et lovforslag som ville lovfestet abortrettigheter.[79][80][81]

Prevensjonsmidler rediger

Casey ser på prevensjonsmidler som et viktig verktøy for å senke antallet aborter. Han har oppfordret til større støtte for enklere tilgang til prevensjonsmidler, og har støttet Planned Parenthoods arbeid med å gjøre prevensjonsmidler lettere tilgjengelig for kvinner.[65]

Boligpolitikk rediger

I april 2019 var Casey en av 41 senatorer som signerte et brev til boligkomiteen hvor de roset bolig- og byutviklingsdepartementets Section 4 Capacity Buildin-program, som har gjort det mulig for «HUD to partner with national nonprofit community development organizations to provide education, training, and financial support to local community development corporations (CDCs) across the country», og uttrykte skuffelse over at president Trumps budsjett «has slated this program for elimination after decades of successful economic and community development.» Senatorene skrev at de håpet at komiteen ville støtte fortsatt finansiering av Section 4 i regnskapsåret 2020.[82]

Immigrasjon rediger

Casey støttet Secure Borders, Economic Opportunity and Immigration Reform Act of 2007 (S. 1348), et lovforslag som ble nedstemt i den 110. amerikanske kongress, som ville tilbudt en vei til statsborgerskap for papirløse i USA. Han støttet også Clinton-tillegget, Menendez-tillegget og Alaska-tilleggene.[83]

Under senatorvalget i 2006 uttrykte Casey støtte for Comprehensive Immigration Reform Act of 2006.[84]

Han stemte for å fortsette føderal støtte for såkalte «sanctuary cities».[85]

Han deltok i protester på Philadelphia internasjonale lufthavn mot president Trumps innreiseforbud i 2017.[28] Han forlot et formelt arrangement lørdag kveld for å delta i protesten, og twitret: «I won't stand by as the promise of America is diminished.»[86]

I et brev til USAs sikkerhetsminister i mai 2017 ba Casey og ni andre senatorer samt 13 medlemmer av Representantenes hus om at de skulle stanse fengslingen av fire barn og deres mødre i Berks County Residential Center. Mange av familiene hadde blitt fengslet uten å få sine saker hørt på over ett og et halvt år. Casey postet også på sosiale medier med forespørsler til Det hvite hus på vegne av en 5-åring og hans 25 år gamle mor fra Honduras som var fengslet der, og som nå risikerte å bli sendt ut av landet. De hadde flyktet fra vold og dødstrusler og søkt asyl i USA i 2015, men hadde ikke bestått intervjuprosessen («credible fear»). Advokater har siden anket saken, og gruppen som representerte dem var midt i søknadsprosessen for Special Immigrant Juvenile Status for ungen da de to ble vekket av Immigration and Customs Enforcement klokken 03:00 den 3. mai og plassert på et fly til Honduras. «This child and his mother deserved better from this Administration. They got the absolute worst,» skrev Casey.[87][88]

I juni 2019 sendte Casey og seks andre demokratiske senatorer under senator Brian Schatz' ledelse brev til Government Accountability Office samt suspension and debarment official og inspector general i US Department of Health and Human Services hvor de viste til nye rapporter som viste «significant evidence that some federal contractors and grantees have not provided adequate accommodations for children in line with legal and contractual requirements», og oppfordret ledere til å finne ut om mottakere av føderale kontrakter og tildelinger bryter krav i kontraktene eller føderale reguleringer, og dermed burde få økonomisk konsekvenser.[89]

Dommernominasjoner rediger

Han uttrykte støtte for bekreftelsene av både John Roberts[90] og Samuel Alito[91] for seter i USAs høyesterett; det ble antatt at disse to var for avviklingen av Roe v. Wade.

Casey stemte for bekreftelsen av både Sonia Sotomayor[92] og Elena Kagan til USAs høyesterett.[93]

I mars 2017 stemte Casey mot bekreftelsen av Neil Gorsuch til høyesterett, og viste til «real concerns» med Gorsuchs «rigid and restrictive» juridiske filosofi, samt noen av hans tidligere meninger og saker relatert til arbeideres helse og sikkerhet samt rettighetene for personer med nedsatte evner.[94] Han stemte også mot bekreftelsen av Brett Kavanaugh til høyesteretten.[95] Den 23. oktober 2020 stemte Casey mot godkjennelsen av Amy Coney Barretts nominasjon til høyesterett.[96]

LHBT-rettigheter rediger

Casey stemte for Don't Ask, Don't Tell Repeal Act of 2010.[97][98]

Casey, som lenge har støttet registrert partnerskap, erklærte sin støtte for likekjønnet ekteskap 1. april 2013.[99][100] Han støtter også muligheten for likekjønnede par å adoptere.[37]

I juni 2019 var Casey en av 18 senatorer som signerte et brev til USAs utenriksminister Mike Pompeo hvor de ba om en forklaring på en avgjørelse tatt av utenriksdepartementet om å ikke komme med en offisiell uttalelse i anledning årets Pride Month, eller den årlige meldingen om aktiviteter på ambasader som feiret Pride Month. De stilte også spørsmål om hvorfor stillingen som LGBTI special envoy fremdeles stod tom, og påpekte at «preventing the official flying of rainbow flags and limiting public messages celebrating Pride Month signals to the international community that the United States is abandoning the advancement of LGBTI rights as a foreign policy priority.»[101]

Valgresultater rediger

 
Casey taler til støtte for senator Barack Obama i Abington High School, oktober 2008
Primærvalg for Pennsylvania Auditor General 1996[102][103]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. 252 645 34,6 % N/A
Demokratene Tom Foley 242 190 33,2 % N/A
Demokratene Bill Lloyd 128 500 17,6 % N/A
Demokratene Sandra Miller 105 868 14,5 % N/A
Antall stemmer i overvekt 10 455 1,4 % N/A
Oppmøte 729 203 −32,2 %
Valg for Pennsylvania Auditor General 1996[104][105][106]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. 2 367 760 56,1 % +10,8 %
Republikanerne Bob Nyce 1 706 835 40,4 % −10,7 %
Libertarianer Sharon Shepps 103 234 2,4 % −1,2 %
Constitution Robert Lord 43 487 1,1 % N/A
Antall stemmer i overvekt 514 204 12,2 % +9,8 %
Oppmøte 4 221 316 65,3 % −1,0 %
Demokratene overtar mandat fra Republikanerne Endring
Valg for Pennsylvania Auditor General 2000[105][107]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. (sittende) 2 651 551 56,8 % +0,7 %
Republikanerne Katie True 1 862 934 39,9 % −0,5 %
Grønn Anne Goeke 62 642 13 % N/A
Libertarianer Jessica Morris 41 967 0,9 % −2,1 %
Constitution John Rhine 23 971 0,5 % −0,5 %
Reformpartiet James Blair 21 476 0,5 % N/A
Antall stemmer i overvekt 638 561 13,6 % +1,4 %
Oppmøte 4 664 541 63,1 % −2,2 %
Demokratene fikk flest stemmer Endring
Primærvalg for guvernørvalget i Pennsylvania i 2002[108][109][110]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Ed Rendell 702 442 56,5 % N/A
Demokratene Robert P. Casey, Jr. 539 794 43,5 % N/A
Antall stemmer i overvekt 162 648 13,1 % N/A
Oppmøte 1 242 236 28,0 % +13 %
Valg for Pennsylvania State Treasurer 2004[105][111]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. 3 353 489 61,3 % +14,1 %
Republikanerne Jean Craige Pepper 1 997 951 36,5 % −12,8 %
Libertarianer Darryl Perry 61 238 1,1 % −0,4 %
Grønn Paul Teese 40 740 0,7 % −0,8 %
Constitution Max Lampenfeld 20 406 0,4 % −0,5 %
Antall stemmer i overvekt 1 233 154 22,5 % +24,0 %
Oppmøte 5 473 824 68,9 % +5,8 %
Demokratene overtar mandat fra Republikanerne Endring
Demokratenes primærvalg for senatorvalget i Pennsylvania 2006[112][113]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. 629 271 84,5 % N/A
Demokratene Chuck Pennacchio 66 364 8,9 % N/A
Demokratene Alan Sandals 48 113 6,5 % N/A
Demokratene Others 1 114 0,1 % N/A
Antall stemmer i overvekt 513 680 68,9 % N/A
Oppmøte 744 862 +1,3 %
Senatorvalget i Pennsylvania 2006[114][115][116]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. 2 392 984 58,7 % +15,2 %
Republikanerne Rick Santorum (sittende) 1 684 778 41,3 % −17,4 %
Antall stemmer i overvekt 708 206 17,3 % +10,4 %
Oppmøte 4 077 762 41,8 % +3,0 %
Demokratene overtar mandat fra Republikanerne Endring −24,4
Demokratenes primærvalg for senatorvalget i Pennsylvania 2012[117]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. (inc.) 565 488 80,9 % N/A
Demokratene Joseph Vodvarka 133 683 19,1 % N/A
Antall stemmer i overvekt 431 805 61,8 % N/A
Oppmøte 699 171 −6,1%
Senatorvalget i Pennsylvania 2012[118]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. (sittende) 3 021 364 53,7 % −4,9 %
Republikanerne Tom Smith 2 509 114 44,6 % +3,3 %
Libertarianer Rayburn Smith 96 926 1,7 % +1,7 %
Antall stemmer i overvekt 512 250 9,1 % -
Oppmøte 5 627 404
Demokratene fikk flest stemmer Endring −4,9
Senatorvalget i Pennsylvania 2018[119]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene Robert P. Casey, Jr. (sittende) 2 792 437 55,7 % +2,0 %
Republikanerne Lou Barletta 2 134 848 42,6 % -2,0 %
Libertarianer Dale Kerns 50 907 1,0 % -0,7 %
Grønn Neal Gale 31 208 0,6 % N/A
Demokratene fikk flest stemmer Endring

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bob Casey, Jr., Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bob-Casey-Jr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Robert P. Casey, Jr., ISFDB forfatter-ID 234455, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Wright, David (10. april 2023). «Pennsylvania Sen. Bob Casey will run for reelection, boosting Democrats’ Senate outlook for 2024». CNN (engelsk). Besøkt 10. april 2023. 
  4. ^ Quiñones, Manuel (23. juni 2015). «NEWSMAKER: Coal mining ties helped shape Casey family worldview». E&E News (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  5. ^ Huber, Robert (27. mai 2018). «The Badass Days of Boring Bob Casey». Philadelphia (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  6. ^ a b McNamee, Gregory Lewis. «Bob Casey Jr.». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  7. ^ «About Bob». BobCasey.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2012. Besøkt 2. juli 2021. 
  8. ^ Cattabiani, Mario (24. januar 1997). «It's Robert, Not Bobby, If You Please». The Morning Call (engelsk). Allentown, Pennsylvania. Besøkt 2. juli 2021. 
  9. ^ «Keystone State Yearbook Committee» (engelsk). PoliticsPA. 2001. Arkivert fra originalen 3. august 2002. Besøkt 2. juli 2021. 
  10. ^ «2002 General Primary, Tuesday, May 21, 2002, Official Returns, Governor, By County» (engelsk). Pennsylvania Department of State Elections Information. 21. mai 2002. Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 2. juli 2021. 
  11. ^ Toland, Bill; Barnes, Tom (2. januar 2005). «Pennsylvania's legislative special sessions usually aren't». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  12. ^ «Governor Rendell Endorses Bob Casey for U.S. Senate» (engelsk). Bob Casey for U.S. Senate. 4. mars 2005. Arkivert fra originalen 7. mars 2005. Besøkt 2. juli 2021. 
  13. ^ O'Toole, James (8. mai 2006). «Voters Guide 2006: 2 battle Casey for Democratic U.S. Senate». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  14. ^ «PA US Senate- D Primary». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  15. ^ Krawczeniuk, Borys (9. november 2006). «Casey dominated like no one before». The Scranton Times-Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 2. juli 2021. 
  16. ^ Featherman, John (5. mai 2014). «2014 governor's race a flashback to 2006». The Philadelphia Inquirer (engelsk). Philadelphia Media Network. Besøkt 2. juli 2021. 
  17. ^ Itkowitz, Colby (21. november 2010). «Mellow Casey has to up profile for re-election». The Morning Call (engelsk). Allentown, Pennsylvania. Besøkt 2. juli 2021. 
  18. ^ Malloy, Daniel (26. november 2010). «Murrysville native planning for 2010 run against Casey». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  19. ^ Krawczeniuk, Borys (18. oktober 2011). «With election looming, Casey tries to separate from president». The Scranton Times-Tribune (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  20. ^ Gibson, Keegan (5. desember 2011). «Updated With Video: AFL-CIO to Air Pro-Casey TV Ads». PoliticsPA (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  21. ^ «Biography». casey.senate.gov (engelsk). Office of Senator Bob Casey. Arkivert fra originalen 26. august 2008. Besøkt 2. juli 2021. 
  22. ^ «Pennsylvania Election Results 2018: Live Midterm Map by County & Analysis». Politico (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  23. ^ Prose, J.D (14. november 2018). «After winning third Senate term, Casey turns attention to legislative agenda». The Beaver County Times (engelsk). Arkivert fra originalen 15. november 2018. Besøkt 2. juli 2021. 
  24. ^ Olson, Lauren (18. november 2018). «U.S. Sen. Bob Casey on reaching rural voters, his goals for the next Congress, and 2020 speculation». The Washington Post (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  25. ^ Fitzgerald, Thomas (28. mars 2008). «Bob Casey to endorse Obama, join bus tour». The Philadelphia Inquirer (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  26. ^ «PA Report 100» (PDF). Pennsylvania Report (engelsk). Capital Growth, Inc. 23. januar 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 14. august 2009. Besøkt 2. juli 2021. 
  27. ^ Welch, Chris (31. mars 2008). «Obama takes it slow in Pennsylvania» (engelsk). CNN. Besøkt 2. juli 2021. 
  28. ^ a b Owens, Cassie; Orso, Anna (7. mars 2017). «What turned US Sen. Bob Casey into an aggressive progressive all of a sudden?». BillyPenn.com (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  29. ^ Craig, Daniel (20. mai 2017). «Bob Casey's new outspoken approach could be politically risky». Philly Voice (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  30. ^ Delk, Josh (18. februar 2018). «Dem senator warns Mueller against issuing Russia report near 2018 election». The Hill (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  31. ^ «Roll Call Vote 111th Congress - 2nd Session». Senate.gov (engelsk). United States Senate. Besøkt 3. juli 2021. 
  32. ^ «Bill Summary & Status: 112th Congress (2011 - 2012): S.968: Cosponsors». Congress.gov (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  33. ^ Weiner, Joann (4. juni 2014). «Income inequality is not the biggest economic threat to women». The Washington Post She the People blog (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  34. ^ Rellahan, Michael P. (22. januar 2014). «Sen. Casey calls for higher minimum wage». The Mercury (engelsk). Pottstown, Pennsylvania. Arkivert fra originalen 24. januar 2018. Besøkt 3. juli 2021. 
  35. ^ Potter, Chris; Perkins, Lucy (1. juni 2018). «U.S. Senator Bob Casey On Tariffs, Trade With China And The 2018 Midterms» (engelsk). 90.5 WESA FM. Besøkt 3. juli 2021. 
  36. ^ Myers, John (6. april 2017). «Klobuchar, Franken among senators asking Trump to press China on steel». St. Paul Pioneer Press (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  37. ^ a b «Candidates' Questionnaire – 2004 General Election» (engelsk). Archdiocese of Pennsylvania Office of Public Affairs. 30. oktober 2004. Arkivert fra originalen 30. oktober 2004. Besøkt 11. juli 2021. 
  38. ^ Silverglate, Harvey (16. januar 2017). «A Senator Fights DeVos With Fire». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  39. ^ Taylor, Stuart; Johnson, KC (31. januar 2017). «DeVos will restore due process on campus assault». USA Today (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  40. ^ Wermund, Benjamin (9. januar 2017). «DeVos' donations spark questions about her stance on campus sexual assault». Politico (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  41. ^ Draplin, Derek (18. januar 2017). «DeVos Attacked For Supporting Free Speech, Due Process On Campus». Michigan Capitol Confidential (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  42. ^ Gockowski, Anthony (11. januar 2017). «Dems attack Trump's Ed Sec pick for donating to civil rights group». Campus Reform (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  43. ^ French, David (12. januar 2017). «Feminists Against Due Process». National Review (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  44. ^ «Democrats Take Aim at Civil Liberties Group». The American Interest (engelsk). 10. januar 2017. Besøkt 3. juli 2021. 
  45. ^ Barbara, Kay (24. januar 2017). «Betsy DeVos' support of due process on campuses makes her an excellent pick for secretary of education». National Post (engelsk). Canada. Besøkt 3. juli 2021. 
  46. ^ «Santorum, Casey Meet in Final Debate October 16, 2006». WPVI-TV (engelsk). 17. oktober 2006. Arkivert fra originalen 1. juli 2012. Besøkt 3. juli 2021. 
  47. ^ «Roll Call Vote 117th Congress - 1st Session». Senate.gov (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  48. ^ Gearan, Anne (5. februar 2013). «U.S. steps up pressure on Europe to brand Hezbollah a terrorist group». The Washington Post (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  49. ^ Attkisson, Sharyl (8. september 2014). «Arab Bank Mounts Its Defense in Landmark Terrorist Financing Case». The Daily Signal (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  50. ^ «Fighting the Financing of Terrorism: A Conversation With Bob Casey» (engelsk). Council on Foreign Relations. 7. september 2016. Besøkt 3. juli 2021. 
  51. ^ Kaplan, Isaac (7. april 2016). «If Passed, Could a New Law Stop ISIS Profiting from Looted Syrian Antiquities?». Artsy (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  52. ^ Weinberg, David Andrew (23. september 2016). «Fifteen years since pivotal executive order, STORM Act could help fight terror finance». The Hill (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  53. ^ Hussein, Fatima (22. oktober 2017). «Sen. Todd Young urges action to end Muslim genocide in Myanmar». The Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  54. ^ Frazin, Rachel (4. april 2019). «More than 30 Senate Dems ask Trump to reconsider Central American aid cuts». The Hill (engelsk). Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 3. juli 2021. 
  55. ^ Zanki, Tom (6. desember 2012). «U.S. Sen. Bob Casey introduces bill to extend payroll tax cut, provide hiring tax credits». The Express-Times (engelsk). Easton, Pennsylvania. Besøkt 3. juli 2021. 
  56. ^ Olson, Laura (9. desember 2016). «Bob Casey to oppose spending bill over miners' benefits». The Morning Call (engelsk). Allentown, Pennsylvania. Besøkt 3. juli 2021. 
  57. ^ Tamari, Jonathan (9. desember 2016). «Bob Casey to oppose key spending bill, angry over miners' benefits». The Philadelphia Inquirer (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  58. ^ Deto, Ryan (28. februar 2018). «Pennsylvania Democrats criticize the new tax cuts for overwhelmingly benefiting the wealthy». Pittsburgh City Paper (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  59. ^ Charney, Gil (28. desember 2017). «The New Child Tax Credit» (engelsk). H&R Block. Besøkt 3. juli 2021. 
  60. ^ Kane, Paul (16. juni 2016). «How 'pro-gun' Bob Casey became an evangelist for gun control laws». The Washington Post (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  61. ^ McQuade, Dan (25. juni 2016). «Bob Casey's Profound About-Face on Gun Control». Philadelphia Magazine (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  62. ^ «Roll Call Vote 111th Congress - 1st Session: On Passage of the Bill (H.R. 3590 as Amended )». Senate.gov (engelsk). USAs senat. 24. desember 2009. Besøkt 3. juli 2021. 
  63. ^ «Roll Call Vote 111th Congress - 2nd Session: On Passage of the Bill (H.R. 4872 As Amended )». Senate.gov (engelsk). USAs senat. Besøkt 3. juli 2021. 
  64. ^ Thomas, Alex (16. september 2019). «Manchin, colleagues send letter urging permanent funding for miners health care, pensions». West Virginia MetroNews (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  65. ^ a b c d e Haberkorn, Jennifer (2. juli 2018). «The truth behind Bob Casey's 'pro-life' stand». Politico (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  66. ^ «Bob Casey on Abortion». On the Issues (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  67. ^ Schmalz, Valerie (29. juli 2005). «Interview with Bob Casey Jr.». Ignatiusinsight.com (engelsk). Arkivert fra originalen 25. september 2021. Besøkt 11. juli 2021. 
  68. ^ «Davis Introduces Comprehensive Proposal to Reduce Abortions in America». House.gov (engelsk). Office of Congressman Lincoln Davis. 20. september 2006. Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 11. juli 2021. 
  69. ^ «Roll Call Vote 110th Congress - 1st Session - On the Amendment (Vitter Amdt. No.3330 )». Senate.gov (engelsk). United States Senate. Besøkt 11. juli 2021. 
  70. ^ «MTP Transcript for Sept. 3 - Meet the Press». NBC News (engelsk). 3. september 2006. Besøkt 11. juli 2021. 
  71. ^ Romm, Tony (11. januar 2010). «Casey heckled for backing healthcare bill despite strong abortion language». The Hill (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  72. ^ Brody, David (12. januar 2010). «Video: Senator Bob Casey Verbally Harassed by Pro-Lifers» (engelsk). CBN News. Besøkt 11. juli 2021. 
  73. ^ «PRO-CHOICE VOTER GUIDE: PENNSYLVANIA SENATE» (engelsk). NARAL Pro-Choice America. 3. november 2012. Arkivert fra originalen 3. november 2012. Besøkt 11. juli 2021. 
  74. ^ Richardson, Bradford (15. mai 2017). «Trump cuts all health care aid to international groups performing or promoting abortion». The Washington Times (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  75. ^ a b Freddoso, David (12. september 2007). «He's Not His Father's Pro-life Democrat». National Review (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  76. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 115th Congress - 1st Session: On the Nomination (Confirmation Neil M. Gorsuch, of Colorado, to be an Associate Justice of the Supreme Court of the United States)». Senate.gov (engelsk). United States Senate. Besøkt 11. juli 2021. 
  77. ^ Collins, Eliza (29. januar 2018). «Senate blocks 20-week abortion ban bill GOP pushed to get Democrats on record». USA Today (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  78. ^ Stolberg, Sherly Gay (29. januar 2018). «Senate Rejects Measure to Ban Abortion After 20 Weeks of Pregnancy». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  79. ^ Kapur, Sahil; Vitali, Ali (1. mars 2022). «Senate rejects Democratic bill to codify abortion rights». NBC News (engelsk). Besøkt 2. mars 2022. 
  80. ^ Abrams, Abigail (28. februar 2022). «Democrats Capitalize on Failure to Make Abortion Rights Law». Time (engelsk). Besøkt 2. mars 2022. 
  81. ^ «Casey Statement on the Women’s Health Protection Act». Casey.Senate.gov (engelsk). 17. februar 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  82. ^ «Wyden, Merkley urge more affordable housing funds». KTVZ (engelsk). 16. april 2019. Arkivert fra originalen 18. april 2019. Besøkt 11. juli 2021. 
  83. ^ «All Immigration Votes of Senator Robert Casey». NumbersUSA (engelsk). Arkivert fra originalen 13. juli 2007. Besøkt 11. juli 2021. 
  84. ^ Fragile (Video) (engelsk). Rick Santorum for Senate. 3. oktober 2006. Besøkt 11. juli 2021 – via YouTube. 
  85. ^ «Bob Casey on Immigration». On the Issues (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  86. ^ Lepard, Clay (29. januar 2017). «Pennsylvania Elected Officials Respond to Trump Immigration Ban». 16 WNEP (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 11. juli 2021. 
  87. ^ Schmidt, Samantha (4. mai 2017). «In a day of frantic tweets, a senator pleaded with Trump to stop a deportation. It didn't work.». The Washington Post (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  88. ^ Yee, Vivian (5. mai 2017). «Why Even a Live-Tweeting Senator Couldn't Stop a Deportation». The New York Times (engelsk). s. A15. Besøkt 11. juli 2021. 
  89. ^ «Schatz Urges Investigation of Contractors In Charge of Migrant Children». Maui Now (engelsk). 26. juni 2019. Besøkt 11. juli 2021. 
  90. ^ Mikhail, David; Barr, Andrew (25. januar 2006). «Dem Senate challengers would reject Samuel Alito». The Hill. Arkivert fra originalen 5. september 2006. 
  91. ^ McGough, Michael (25. januar 2006). «Alito nomination moves to full Senate after committee recommendation». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 11. juli 2021. 
  92. ^ «Roll Call Vote 111th Congress - 1st Session: On the Nomination (Confirmation Sonia Sotomayor, of New York, to be an Associate Justice of the Supreme Court)». Senate.gov (engelsk). United Stats Senate. Besøkt 11. juli 2021. 
  93. ^ «Roll Call Vote 111th Congress - 2nd Session: On the Nomination (Confirmation Elena Kagan of Massachusetts, to be an Associate Justice of the Supreme Court of the U.S.)». Senate.gov (engelsk). United States Senate. Besøkt 11. juli 2021. 
  94. ^ Olson, Laura (23. mars 2017). «Bob Casey says he'll oppose SCOTUS nominee Neil Gorsuch». The Morning Call (engelsk). Allentown, Pennsylvania. Besøkt 11. juli 2021. 
  95. ^ Daniel, Annie; Lee, Jasmine C.; Simon, Sara (6. oktober 2018). «How Every Senator Voted on Kavanaugh's Confirmation». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2021. 
  96. ^ «On the Nomination (Confirmation: Amy Coney Barrett, of Indiana, to be an Associate Justice of the Supreme Court of the United States )». United States Senate (engelsk). Besøkt 10. september 2021. 
  97. ^ «Roll Call Vote 111th Congress - 2nd Session: On the Motion (Motion to Concur in the House Amendment to the Senate Amendment to H.R. 2965)». Senate.gov (engelsk). United States Senate. 18. desember 2010. Besøkt 11. juli 2021. 
  98. ^ «Senate Vote 281 – Repeals 'Don't Ask, Don't Tell'». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 27. oktober 2015. Besøkt 11. juli 2021. 
  99. ^ Edwards, Breanna (1. april 2013). «Bob Casey endorses same-sex marriage». Politico (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  100. ^ «Bob Casey on Civil Rights». On the Issues (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  101. ^ Kelly, Ray (14. juni 2019). «US. Sens. Markey, Warren question State Department refusal to fly rainbow flags at embassies during Pride month». Masslive (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  102. ^ «PA Auditor General- D Primary». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  103. ^ «PA Auditor General- D Primary». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  104. ^ «Pennsylvania Official Election Results» (engelsk). The Constitution Party of Pennsylvania. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 11. juli 2021. 
  105. ^ a b c «PA Registration and Voter Turnout Presidential Elections 1960–2008». FandM.edu (engelsk). Franklin and Marshall College, Center for Politics and Public Affairs. Arkivert fra originalen 4. april 2012. Besøkt 11. juli 2021. 
  106. ^ «PA Auditor General». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 11. juli 2021. 
  107. ^ «Pennsylvania Auditor General – 2000 General Election». Commonwealth of PA – Elections Information (engelsk). Pennsylvania Department of State. 2004. Arkivert fra originalen 15. mai 2008. Besøkt 11. juli 2021. 
  108. ^ «Governor, 2002 General Primary». Commonwealth of PA – Elections Information (engelsk). Pennsylvania Department of State. 2004. Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 11. juli 2021. 
  109. ^ «Turnout Very Low». The York Daily Record (engelsk). 24. mai 1998. Besøkt 11. juli 2021. 
  110. ^ O'Toole, James (22. mai 2002). «Primary 2002: Rendell wins easily over Casey». The Pittsburgh Post-Gazette. Besøkt 21. november 2011. 
  111. ^ «Commonwealth of PA – Elections Information». ElectionReturns.State.pa.us (engelsk). 2. november 2004. Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 12. juli 2021. 
  112. ^ «PA US Senate- D Primary». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 12. juli 2021. 
  113. ^ «PA US Senate- D Primary». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 12. juli 2021. 
  114. ^ «Commonwealth of PA – Elections Information». ElectionReturns.State.pa.us (engelsk). 7. november 2006. Arkivert fra originalen 29. mai 2008. Besøkt 12. juli 2021. 
  115. ^ «Voter turnout dropped slightly in Pennsylvania, went up elsewhere». The Patriot-News (engelsk). 3. november 2010. Besøkt 12. juli 2021. 
  116. ^ «2002 General Election Turnout Rates». Elections.gmu.edu (engelsk). United States Elections Project. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 12. juli 2021. 
  117. ^ «PA US Senate - D Primary». Our Campaigns (engelsk). Besøkt 12. juli 2021. 
  118. ^ «2012 General Election - United States Senator» (engelsk). Pennsylvania Department of State. Arkivert fra originalen 18. november 2018. Besøkt 12. juli 2021. 
  119. ^ «2018 General Election - United States Senator» (engelsk). Pennsylvania Department of State. Arkivert fra originalen 7. november 2018. Besøkt 12. juli 2021. 

Eksterne lenker rediger

Partipolitiske verv
Forgjenger :
Craig Lewis


Demokratenes nominasjon til Pennsylvania Auditor General
1996, 2000 		Etterfølger :
Jack Wagner
Forgjenger :
Catherine Baker Knoll


Demokratenes nominasjon til Pennsylvania Treasurer
2004 		Etterfølger :
Rob McCord
Forgjenger :
Ron Klink


Demokratenes nominasjon til USAs senat fra Pennsylvania
(1. klasse)
2006, 2012, 2018 		Siste
Politiske plikter
Forgjenger :
Barbara Hafer


Pennsylvania Auditor General
1997–2005 		Etterfølger :
Jack Wagner
Pennsylvania Treasurer
2005–2007 		Etterfølger :
Robin Wiessmann
Senatet (USA)
Forgjenger :
Rick Santorum


Senator (1. klasse) fra Pennsylvania
2019–nå
Tjente samtidig med: Arlen Specter, Pat Toomey, John Fetterman
Forgjenger :
Claire McCaskill


Ranking member for Senate Aging Committee
2017–2021 		Etterfølger :
Susan Collins
Forgjenger :
Susan Collins


Leder for Senate Aging Committee
2021–nå
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bob_Casey&oldid=23823785»