Blågran (vitenskapelig navn Picea pungens) er en art i granslekten innenfor furufamilien. Blågrana vokser vilt i det vestlige USA i Rocky Mountains fra Arizona og New Mexico i sør til Wyoming og Idaho i nord.

Blågran
Plantet blågran
Nomenklatur
Picea pungens
Engelm.
Populærnavn
blågran[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPicea
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Blågran trives i fjellet på 1500 til 3100 moh., det vil si like under tregrensen og 500 meter lavere enn engelmannsgranen går (3650 moh.). Treet blir 25–35 meter høy, i noen tilfeller opp til 46 meter. Barnålene er blågrå eller blågrønne, og nye skudd nesten blåhvite. Unge kongler er rød-rosa eller rødbrune.

Arten er meget populær i hager og parker, og National Christmas Tree utenfor Det hvite hus i Washington, DC er en plantet blågran som tennes årlig. Arten er også nasjonaltreet i delstaten Colorado.

Blågran er plantet ut i Norge, og er en hardfør hogstart. Den er også svært populær som hageplante og ales fram for å oppnå maksimal blåfarge.

Blågran har en jevn, askebrun eller brungrå bark. Barnålene er inntil 2 cm lange, og blågrønne av farge. Habitatet dens er helst fuktig og næringsrik jord. Den kan trolig krysse seg med vanlig gran.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for blågran Picea pungens som LO for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 21. september 2023. 

Litteratur rediger

 
Unge skudd og kongler.

Eksterne lenker rediger