Åpne hovedmenyen

Bjarne Larsen

Norsk fiolinist og konsertmester
Bjarne Larsen
Født28. mars 1922
Død3. august 2002 (80 år)
Beskjeftigelse Musiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje

Bjarne Gullov Larsen (født 28. mars 1922, død 3. august 2002) var en norsk fiolinist og 1.konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester i 25 år.[1]

Oppvokst i Gamlebyen studerte han med Ernst Glaser og debuterte i Universitetets aula 1938 med Djevletrillesonaten, Sindings suite a-moll og Wieniawskis violinkonsert d-moll. Reimar Riefling akkompagnerte på klaver. Dette ble en strålende suksess, og debutkonserten måtte gjentas. Bjarne Larsen innledet videre studier i London hos Carl Flesch, men dette ble avbrutt av andre verdenskrigs utbrudd 1. september 1939.

Profesjonell karrièreRediger

Han var konsertmester i Nationaltheatret i perioden 1948-58 og benyttet Johan Halvorsens fiolin som tjenesteinstrument. I denne tiårige perioden befestet han sitt ry som Norges ledende fiolinist. I 1958 ble han utnevnt til 1.konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester der han tok over etter Ernst Glaser. Konsertmesterposten skjøttet han til 1983 da han rykket ned til tuttimusiker. I 1987 forlot han orkestret ved oppnådd aldersgrense. I de få år Filharmoniens eget kammerorkester virket under Ernst Glasers ledelse, var Larsen konsertmester i orkestret som besto av 15 strykere og cembalisten Rolf Karlsen.

Konsertfiolinist med stort repertoarRediger

Bjarne Larsen var i flere tiår Norges ledende fiolinist med et stort konsertrepertoar. Med Filharmonien spilte han et høyt tosifret antall fiolinkonserter av høy vanskelighetsgrad, og hans største kunstneriske suksess ble Carl Nielsens fiolinkonsert i 1966. For denne prestasjonen fikk han Musikkritikerprisen i 1967. Ved Filharmoniens 60-årsjubileum i 1979 spilte han Felix Mendelssohns fiolinkonsert e-moll med Mariss Jansons som dirigent. Konserten ble overført på NRK fjernsynet og er i 2015 lagt ut for nedlasting på NRKs hjemmesider.[trenger referanse] Hans to siste solistoppgaver med Oslo-Filharmonien fant sted i 1978 og 1979 med henholdsvis Finn Mortensens Fantasi for fiolin og orkester og Mendelssohns fiolinkonsert. Finn Mortensens Fantasi for fiolin og orkester er tilegnet Bjarne Larsen.

FilmkarrièreRediger

I 1944 medvirket Bjarne Larsen i filmen Kommer du, Elsa? som er en norsk dramafilm i regi av Toralf Sandø. Manuset ble skrevet av regissøren og Victor Borg. Det bygger på Borgs skuespill Kommer du, Elsa?. I rollene ses blant andre Aase Bye, Erling Drangsholt og Harald Schwenzen. I filmen spiller Bjarne Larsen en ung begavet fiolinist som rammes av tuberkulose og dør. I handlingen tolker Larsen Beethovens fiolinkonsert D-dur med Waldemar Alme ved flyglet. Mye av musikken er spilt inn av 50 filharmonikere ledet av Odd Grüner-Hegge. Også i filmen Englandsfarere medvirker Bjarne Larsen i rollen som Jonas.

Ettermæle som kunstnerRediger

Bjarne Larsens fiolinspill var av internasjonal klasse, og hans innspilling av Griegs fiolinsonater vakte internasjonal oppsikt og påkalte Yehudi Menuhins oppmerksomhet og beundring. Hvor Arve Tellefsen framstår som en rotnorsk spellemann med stor utstråling, var Bjarne Larsen mer en fiolinistmester av europeisk snitt med kontinental standard. Han var som personlighet like innadvendt som Tellefsen er utadvendt og fikk neppe den berømmelse hans glansfulle spill vitterlig gjorde ham fortjent til. I Oslo-Filharmonien går det fortsatt gjetord om hans fiolinsoli på konsertmesterpulten i for eksempel Bachs Matteuspasjonen, Beethovens Missa brevis, Brahms' 1. symfoni, Rimsky-Korsakoffs Scheherazade og Richard Strauss' Vier letzte Lieder.

Som menneske var Bjarne Larsen et stillferdig og innadvendt menneske. Det han hadde å si uttrykte han gjennom sitt fiolinspill. Larsen var gift med sangerinnen Edith Thallaug som han hadde to barn med. I sitt annet ekteskap var han gift med Ruth Steger.

Bjarne Larsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke i norsk musikkliv.

PriserRediger

UtgivelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ kort artikkel i Store norske leksikon
  2. ^ Nytt fra grammofonplateverdenen: «Griegsonater på norsk» i VG (12.11.1958)