Østen Gottlieb Reimar Riefling (født 4. desember 1898, død 22. mai 1981) var en norsk pianist, pedagog og musikkjournalist, og kritiker i VG.[1][2]

Reimar Riefling
Født4. des. 1898Rediger på Wikidata
Oslo
Død22. mai 1981Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseJournalist, musikkforsker, pianist, musikkritiker Rediger på Wikidata
FarAlbert Riefling
SøskenRobert Riefling
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Musikalsk karriere
InstrumentPiano

Etter studier ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig (etablert 1843) fra 1921 til 1922 og ved Pädagogium der Tonkunst i samme by neste året, studerte han to år ved Hochschule für Musik (etablert 1897) i Hannover med Karl Leimer (1858–1944) og Walter Gieseking, samt praktiserte som lærer samme sted (den gang kalt Stadt konservatorium). Med en tysk statsautorisasjon i lomma drev han fra 1931 pianoskole i hjembyen, virksomheten fra 1941 utvidet med Rieflings klaverinstitutt som han drev sammen med broren Robert Riefling frem til 1952. Etter fire år med egen drift, avsluttet han skolen og ga i 1957 ut en oppsummerende lærebok i faget.

Riefling hadde debutert på pianoet i 1924 og som utøver holdt han konserter i inn- og utland. Ellers var han fra 1935, da han hadde etablert seg i Kristiania, frilans journalist. Med sine faste spalter i VG der han startet 1948 ble det mye å gjøre. Han skrev meget fra utlandet. Fra 1967 var broren blitt professor ved konservatoriet i København, og Riefling innledet da en fem års periode i nært samarbeidende med danske konservatorier som sensor.

Som pedagog i Oslo ledet han over tredve elever frem til debut, flere ble vinnere av Ungdommens pianomestring.Blant de 34 elevene han (innen 1978) hadde ført frem til debut i Oslo kan nevnes: Knut Albrigt Andersen, Øyvind Eckhoff, Kari Edgren (Gierløff), Helge Hansen (Heistø), Finn Nielsen, Bodil Foldrup (Mohr), Harald Nilssen (Glattre), Johan Øian, Marjorie Mitchell, Hanna-Marie Salvesen (Weydahl), Ågot Våga, Guttorm Skjerven, Wolfgang Plagge og Gro Johnsrud (Langslet), Niels Johan Østbye.[3]Den senere tid underviste han ved den svenske Ingesund Folkliga Musikskole. Riefling var internasjonal dommer, blant annet ved Chopin-konkurransen i Warszawa og ved Prinsesse Astrids musikkpris. Videre var han styremedlem i Fartein Valen-selskapet, Norsk Teater- og Musikkritikerforening, samt Nordstrand Musikk-selskap.[4][5]

Han var sønn av musikeren Albert Heinrich Theodor Riefling (1868–1946) og Ingeborg Louise Rollag (1868–1959), og giftet seg i 1928 med Marie Else Lucie Prechtel (1902-?), samt i 1968 med Maj Köhlin (1916–1989).[6]

Utgivelser rediger

  • Klaverpedalene i historisk og praktisk belysning (Lyche, 1958; Oxford University Press, 1962).
  • Jubileumsplate (1968).

Premier rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hanna-Marie Weydahl, Robert Riefling 70 år, i VG (4.12.1968)
  2. ^ Dødsdatoen er fra gravferdsetaten i Oslo
  3. ^ Nicolai Dirdal (1978). «Reimar Riefling 80 år». Norsk Musikktidsskrift, 1978/ s 211. 
  4. ^ Harald Glattre: "Med kritikerblikk og ørets autoritet", i Jeg kunne det da jeg dro hjemmefra, Oslo Musikklærerforening gjennom hundre år 1905 – 2005, Oslo: Norsk Musikforlag AS, 2005, s 178 – 193.
  5. ^ Reimar Riefling i Store norske leksikon
  6. ^ Reimar Riefling i Hvem er Hvem, 1973.

Eksterne lenker rediger