Bigamiloven

Bigamiloven, eller Lex Nygaardsvold, er kallenavn for en endring i den norske ekteskapsloven under andre verdenskrig. Den ble vedtatt som en midlertidig anordning av Johan Nygaardsvolds eksilregjering i London 15. april 1942.[1][2] Anordningen åpnet for adgang til skilsmisse ved bevilling (administrativ beslutning) når en av ektefellene søkte om det, og det på grunn av krigen eller andre særlige forhold ikke var mulig å få forbindelse med og varsle den andre ektefellen.[1]

Flere nordmenn som oppholdt seg utenlands under andre verdenskrig, inngikk kjærlighetsforhold selv om de var gift fra før. «Bigamiloven» var en ordning der norske eksilmyndigheter innvilget skilsmisse uten at ektefellen i Norge ble varslet. Bildet viser en norsk matros sammen med en kvinne fra en småby i USA under en tilstelning i 1943.
Statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Trygve Lie i den norske eksilregjeringen i London under krigen.

Endringen i loven gjorde det mulig for nordmenn i Storbritannia, USA og Sverige å gifte seg på nytt uten å informere ektefellen i Norge. Skilsmissesøknader kunne innvilges av det norske justisdepartementet i London hvis ektefellene hadde bodd fra hverandre i minst tre år.[2] Det skal ha blitt inngått mellom 60 og 70 slike giftermål i løpet av de to og et halvt årene ordningen varte. På grunn av manglende kontroll av papirer, giftet også et ukjent antall nordmenn seg på nytt i utlandet uten å ha fått skilsmisse først.[2]

Da ordningen ble kjent i Norge etter krigen, møtte den kritikk for å ta lite hensyn til forlatte kvinner som ikke fikk beskjed og familier som mistet forsørgere.[2] Etter debatt i Stortinget ble loven opphevet 3. oktober 1945.[1]

ReferanserRediger