Bernt Brendemoen

Bernt Brendemoen (født 10. januar 1949 i Oslo, død 9. mars 2024 samme sted), var en norsk turkolog og professor ved Universitetet i Oslo. Brendemoen er også kjent for å ha oversatt fem av den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinneren Orhan Pamuks bøker til norsk.

Bernt Brendemoen
Født		10. jan. 1949 Oslo
Død		9. mars 2024 (75 år)
Beskjeftigelse		Filolog, oversetter, lingvist
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Arbeidssted		Universitetet i Oslo
Fagfelt		Turkologi, dialektologi

Slangesøylen på Sultanahmetplassen i Istanbul. Brendemoens interesse for det tyrkiske språket ble i 1969 vekket av plaketten på denne søylen.

Biografi

Brendemoen vokste opp på Oppsal i Oslo. Fra 1967 til 1974 studerte han først klassisk filologi og fra 1969 tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo. Fra 1974 til 1976 oppholdt han seg i Istanbul, der han studerte turkologi ved Universitetet i Istanbul. Samtidig arbeidet han med kilder i arkivene ved Topkapıpalasset. Han fortsatte studiene i turkologi ved daværende Ural-altaisk institutt ved UiO, med professor Even Hovdhaugen som lærer i gammeltyrkisk og tyrkisk språkhistorie. I 1977 avla han magistergradseksamen ved UiO med en oppgave om tyrkiske transkripsjonstekster fra Topkapıpalasset.

Etter magistergraden mottok Brendemoen et forskningsstipend fra Forskningsrådet. I 1982 ble han ansatt som amanuensis i turkologi ved Universitetet i Oslo, fra 1989 som førsteamanuensis, og fra 2002 som professor. Han tok som amanuensis over for Hovdehaugen som lærer i tyrkisk ved det som etter hvert ble Institutt for kulturstudier og orientalske språk, en rolle han holdt frem til han gikk av med pensjon i 2019. Også som pensjonist fortsatte han forskningen og deltok i det internasjonale fagmiljøet.

Brendemoen var en av redaktørene av tidsskriftet Turkic Languages (Harrassowitz Verlag), og av Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics (Brill forlag, Nederland). Fra 2004 var Brendemoen medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og holdt der 21. mars 2019 minnetalen over professor Hovdhaugen. I perioden 2010–2018 satt han i styret for Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

Enderûn-biblioteket i Topkapıpalasset i Istanbul, der Brendemoen på '70-tallet studerte såkalte transkripsjonstekster – tekster på Osmantyrkisk skrevet med det latinske alfabetet.

En landsby i Çaykara-distriktet i Trabzon-provinsen, i området hvor Brendemoen studerte tyrkiske Svartehavsdialekter.

Trabzon-provinsen ligger nordøst i Tyrkia, mellom Svartehavet og den nordanatoliske fjellkjeden.

Niels Treschows hus på Blindern i Oslo, der Brendemoen studerte, underviste og forsket det meste av livet.

Forskning

Brendemoens forskningsområder lå i hovedsak innenfor tyrkisk lingvistikk og litteratur. I 1991 var han gjesteprofessor i turkologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main, og fra 2001 til 2002 ved Johannes-Gutenberg-Universität i Mainz. I august 2001 disputerte Brendemoen med avhandlingen The Turkish dialects of Trabzon – Their Phonology and Historical Development. I doktoravhandlingen studerte han dialektene på den østlige delen av Svartehavskysten. Studien kastet blant annet også lys over historiske befolkningsendringer i regionen.

Brendemoen er blitt kalt en köprücü, som betyr «brobygger». Dette henspilte på at han ble ansett som en forsker som ønsket å bygge broer mellom tyrkisk og indoeuropeiske språk, særlig norsk. Disse broene utgjør lingvistiske konstruksjoner med utgangspunkt i en overbevisning om at forsøkene på å forstå tyrkisk språk og kultur må være basert på språkkompetanse.

Viktige bidrag til tyrkisk språkhistorie er Brendemoens studier av såkalte «transkripsjons­tekster» – tekster skrevet med det latinske alfabetet under den osmanske perioden. Han diskuterer dette fenomenet både i magistergraden fra 1977 og i senere studier. I 2016 publiserte han sin siste undersøkelse av transkripsjonstekster, i dette tilfelle en blanding av tyrkisk og tysk.

Mest sentralt i Brendemoens forskning sto tyrkisk dialektologi. Interessen for gresk-tyrkisk språkkontakt fikk han til å interessere seg for tyrkiske dialekter langs østkysten av Svartehavet, tyrkiske dialekter som snakkes i Trabzon-provinsen. Fra 1978 og framover utførte han omfattende feltarbeid i denne provinsen og publiserte en rekke artikler om morfologiske, syntaktiske og leksikalske trekk ved disse dialektene. I 2002, utkom hans banebrytende arbeid i to bind, The Turkish dialects of Trabzon. Their phonology and historical development. Verket omfatter en syntese av hans lingvistiske, folkloristiske og historiske forskning i språkvarianter i talt tyrkisk i Trabzon-provinsen og delvis i Rize. Brendemoen viser at disse tyrkiske dialektene har bevart svært arkaiske trekk og samtidig oppviser en mengde innovasjoner som følge av innflytelse fra fremmede språk, særlig gresk. Påvirkning fra ikke-tyrkiske språk er ofte ignorert i tyrkisk dialektologi. Brendemoens lingvistiske data belyser den middelalderske tyrkifisering i området, et fenomen som det knapt hadde vært skrevet om tidligere.

Om studiet av forekomster av gresk–tyrkisk språkkontakt spilte den mest sentrale rolle i Brendemoens forskning, må det nevnes at han også var en anerkjent ekspert på den såkalte Karamanli-litteraturen skrevet på tyrkisk i det greske alfabet av ortodokse kristne.^{[trenger referanse]}

Brendemoens forskning omfattet også andre lingvistiske emner, som tyrkisk språkpolitikk. Hans artikkelen The Turkish language reform and language policy Turkey (2022) ga oversikt over utviklingen av språkreformbevegelsen i Tyrkia.

Brendemoen virket som mediator mellom tyrkisk og norsk språk og litteratur. Sammen med Even Hovdhaugen skrev han det første tyrkiske grammatikkverket som er utkommet i Skandinavia. Boken ble utgitt i 1992. Senere ga han ut ordbøkene Tyrkisk-Norsk og Norsk-Tyrkisk, som Brendemoen skrev sammen med andre, særlig Sinan Çorbacıoğlu (2013).

Oversettelser

Forfatteren Orhan Pamuk i 2017. Brendemoen har oversatt fem av hans bøker fra tyrkisk til norsk.

Brendemoen er i norsk offentlighet mest kjent som oversetter av bøker fra den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk. Hans oversettelse av fem av Orhan Pamuks romaner har vært viktig for kunnskapen om Pamuks forfatterskap i Skandinavia.

Brendemoen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 2004. Her bygningen i Drammensveien 78

Utgivelser (utvalg)

Bernt Brendemoen formidlet bredt, og ga faglige publikasjoner på en lang rekke temaer. Han publiserte faglige bidrag på flere språk: norsk, engelsk, tysk, fransk og tyrkisk, og var en aktiv bidragsyter i det internasjonale fagmiljøet innen turkologi.

Avhandlinger, forskningsutgivelser og populærvitenskaplige utgivelser

lingvistikk, turkologi og dialektologi

• 1977: Tyrkiske transkripsjonstekster i Topkapı Sarayı i Istanbul [‘Turkish transcription texts in the Topkapi Palace in Istanbul’]. Masteravhandling, Universitetet i Oslo.
• 1998: «Einige Bemerkungen über die Wortstellung in anatolischen Dialekten». I: Demir, Nurettin & Taube, Erika (red.) Turkologie Heute – Tradition und Perspektive. Wiesbaden: Harrassowitz. 1998. 27–46.
• 1999: Bernt Brendemoen, Elizabeth Lanza & Else Ryen (red.). «Greek and Turkish language encounters in Anatolia». Language encounters across time and space – Studies in language contact. Novus forlag. ISBN 8270993085. 
• 2001: The Turkish dialects of Trabzon – Their Phonology and Historical Development, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, Bind 1. , Bind 2. 
• 2002: The Turkish Dialects of Trabzon. Their Phonology and Historical Development 1–2. (Turcologica 50). Wiesbaden: Harrassowitz.
• 2004: Bernt Brendemoen. «Some Remarks on the Phonological Status of Greek Loanwords in Anatolian Turkish Dialects». I Éva Ágnes Csató, Bo Isaksson and Carina Jahani. Linguistic Convergence and Areal Diffusion. London: Routledge. ISBN 9780203327715. 
• 2006: «Aspects of Greek-Turkish language contact in Trabzon» I: Boeschoten, Hendrik & Johanson, Lars (red.) Turkic Languages in Contact. (Turcologica 61). Wiesbaden: Harrassowitz. 63–73.
• 2013: «Trabzon ağızlarındaki soluksuz ötümsüz patlayıcı ünsüzler (Unaspirated and voiceless consonants in Trabzon dialects)». Dilbilim Araştırmaları Dergisi 1: 195–205.
• 2014: «Some remarks on the infinitive in -mA in 17th century Ottoman Turkish». I: Turcology and Linguistics. Éva Ágnes Csató Festschrift. Ankara: Hacettepe Üniversitesi. 103–113
• 2016: «Transcription texts in Topkapı Sarayı revisited». I: Csató, Éva Á. et al. Spoken Ottoman in Mediator Texts. (Turcologica 106). Wiesbaden: Harrassowitz. 61–73.
• 2016: «Karamanlidic literature and its value as a source for spoken Turkish in the 18th and 19th centuries». Turkic Languages 20: 5–25.
• 2021: Bernt Brendemoen. «Turkish Dialects». I Lars Johanson and Éva Á. Csató. The Turkic Languages. London: Routledge. ISBN 9781003243809. 
• 2023: Bernt Brendemoen. «Turkish Dialects: Eastern Black Sea Coast». I Lars Johanson. Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics Online. Leiden: Brill. ISSN 2667-3029. 

Språkhistorie

• 1978: Bernt Brendemoen. «Tyrkisk språkpolitikk 1928–78». Samtiden. 87 (7): 437–448. ISSN 0036-3928. 
• 2004: Bernt Brendemoen. «Tyrkisk». Standardspråk underveis. Oslo: Unipub: 63–80. ISBN 8274771702. 
• 2020: «The Eighth International Congress of Orientalists held in Stockholm/Uppsala/ and Christiania (1–14 September 1889), and its echo in Turkish literature». I: Csató, Éva Á. et al. (red.) Turcologica Upsaliensia. An Illustrated Collection of Essays Leiden: Brill. 129–144.
• 2021: Bernt Brendemoen. «The Turkish language reform». I Lars Johanson and Éva Á. Csató. The Turkic Languages. London: Routledge. ISBN 9781003243809. 

Filologi

• 1996:Bernt Brendemoen. «Moderne tyrkisk litteratur». Kritikkjournalen 1996: 138–140. ISBN 8200-37670-2. ISSN 0801-0471. 
• 2011: «Objekter i romanen. Orhan Pamuk og den materielle verden». I: Materiell Kultur & Kulturens Materialitet. Oslo: Novus. 81–97.
• 2015: Bernt Brendemoen. «Orhan Pamuk and the material world: The author’s use of objects in his novels». I Bill Hickman and Gary Leiser. Turkish Language, Literature, and History – Travelers' Tales, Sultans, and Scholars Since the Eighth Century. London: Routledge. ISBN 9781315750705. 
• 2017: «Pamuk en Scandinavie» I: Basch, Sophie & Göle, Nilüfer (red) Cahier Pamuk. Paris: Éditions de L’Herne. 115–120.

Lærebøker

• Bernt Brendemoen og Even Hovdhaugen (1992). Tyrkisk grammatikk. Universitetsforlaget. ISBN 8200215911. 
• Bernt Brendemoen (1997). Merhaba! – Tyrkisk for alle. Undervisningsradioen, NRK P2. 

Ordbøker

• H. Sinan Çorbacıoğlu, i samarbeid med Bernt Brendemoen (2004). Norsk-tyrkisk ordbok (2 utg.). Sypress forlag. ISBN 9788291224336. 
• Bernt Brendemoen og H. Sinan Çorbacıoğlu (2013). Tyrkisk-norsk ordbok. Sypress forlag. ISBN 9788291224558. 

Skjønnlitterære oversettelser

• Orhan Pamuk (1994). Svart bok [Kara kitap]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205221413. 
• Orhan Pamuk (2003). Mitt navn er Karmosin [Benim adım Kırmızı]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205311862. 
• Orhan Pamuk (2006). Istanbul – Byen og minnene [Hatıralar ve şehir]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205334692. 
• Orhan Pamuk (2010). Uskyldighetens museum [Masumiyet müzesi]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205378032. 
• Orhan Pamuk (2016). Noe fremmed i mitt sinn [Kafamda bir tuhaflık]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205470804. 

Litteratur

• Éva Á. Csató, Gunvald Ims, Joakim Parslow, Finn Thiesen & Emel Türker, red. (2009). Turcological letters to Bernt Brendemoen. Oslo: NOVUS. ISBN 9788270994885. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Éva Á. Csató, Joakim Parslow, Emel Türker & Einar Wigen, red. (2018). Building Bridges to Turkish: Essays in Honour of Bernt Brendemoen. Turcologica 116. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 978-3-447-11123-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Bernt Brendemoen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• (no) Publikasjoner av Bernt Brendemoen i BIBSYS