Bernhard Lösener
Bernhard Lösener (født 27. desember 1890 i Fürstenberg (Oder), død 28. august 1952 i Köln) var en tysk jurist og nazistisk embetsmann. Han virket fra 1935 som "Rassenreferent" med arbeidet med Nürnberg-lovene.
| Bernhard Lösener | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. des. 1890 Fürstenberg (Oder) | ||
| Død | 28. aug. 1952[1] (61 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, jurist | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Tübinger Burschenschaft Derendingia | ||
Han var sønn av en lavere embetsmann. Han deltok i den første verdenskrig og begynte deretter ved Tübingen universitet. Han ble med i NSDAP i 1930 og etter maktovertagelsen i 1933 fikk han en stilling i Innenriksdepartementet. Han var viktig i skrivingen av flere anti-jødiske lover, særlig Nürnberg-lovene fra 1935 og konsentrerte seg særlig om problemer knyttet til "mischlinger".
I henhold til Löseners egen forklaring jobbet han systematisk for å sikre at "kvart-jøder", "halvjøder" og "fulljøder" i blandete ekteskap skulle sikres fra nazistisk forfølgelse og tilintetgjørelse. Han mente at så mange som 100 000 mischlinger var reddet fra deportasjon og død på grunn av hans motvilje mot å klassifisere dem som fulljøder. I 1943 forlot han Innenriksdepartementet og ble utnevnt til dommer.
I november 1944 ble han arrestert, mistenkt for å ha hjulpet et ektepar som var involvert i kuppforsøket mot Hitler. Han ble ekskludert fra partiet og forble fengslet frem til krigens slutt.
Lösener ble arrestert to ganger etter 1945, men ble til slutt frigitt og vendte tilbake til sitt arbeid som embetsmann inntil sin død i 1952.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]