Bendik og Årolilja

«Bendik og Årolilja» er ei folkevise av typen som kalles middelalderballade. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB D 432.

HandlingRediger

Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir halshugd. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket.[1] Kongen angrer på at han fikk Bendik halshugd.

UtbredelseRediger

Visa er dokumentert hovedsakelig i Telemark og i noen fragmenter fra Setesdal. I 1698 skrev amtmann Lillienskiold opp en versjon av visa som var knyttet til Kjølnes i Finnmark. Dette er en av de eldste dokumenterte norske balladetekstene (Blant de eldste er Riddaren i Hjorteham i et håndskrift fra Skien fra ca. 1500, Friarferdi til Gjøtland fra 1612 og Ramnebryllaupet i Kråkelund i et skillingstrykk fra 1647). Denne finnmarksversjonen legger mye mindre vekt på kjærligheten, og ender med at Bendikts bror tar hevn over kongen. Teksten ble trykt i Lillienskiolds finnmarksbeskrivelse Speculum Boreale.

MelodierRediger

Lindeman har skrevet opp to melodier fra Tuddal til den danske teksten (Edmund og Benedikt) fra Kjempeviseboka. Enkelte av strofene har også blitt sunget som gamlestev, og Catharinus Elling har skrevet opp et par melodier til slike strofer. Den melodien som blir brukt i vår tid er imidlertid komponert av Ingvar Bøhn i 1882.

InnspillingerRediger

Arve Moen Bergset sang den på Norske Ballader: 30 ballader: om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN 7033662072392.

Visa er også kjent i Danmark (DgF 474) og på Færøyene (CCF 121).

ReferanserRediger

  1. ^ «Bendik og Årolilja – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 11. mai 2016.