Bøheringsspel

Bøheringsspel eller Det store spelet er en grein av Hardingfeletradisjon i Telemark, utviklet i andre halvdel av 1800-tallet.

Man regner Myllarguten som opphavsmann til denne særegne tradisjonslinja, som kom til å slå rot i Nedre Telemark, spesielt Bø og Tuddal. Etter Myllarguten ble stilen foredlet og utviklet av Lars Fykerud, Gregar Nordbø, Gunnulv Borgen og Torkjell Haugerud.

Myllarguten hentet mange av sine impulser i Hardanger, og mange av slåttene i tradisjonen har varianter der og på Voss. Via Løytnantsdrengene ble tradisjonen også omplantet til Numedal, og varianter kan finnes i Krødsherad. I mange av de områdene der tradisjonen ble påvirket av stilen, kom de mindre og eldre slåttene til å leve side om side med storslåttene, og i noen tilfelle ble de helt fortrengt. Enkelte spelemenn la vekt på å ta vare på den eldre stilen, mens andre omfavnet den nyere. I dag behersker de fleste spelemenn fra de gjeldende distriktene en liten prosent slåtter fra denne tradisjonslinja.

Stilen kjennetegnes av lange, utbroderte slåtter med mange vek, totaktsperioder og stort rom for improvisasjon. Slåttene er svært utbygde, og blir ofte spilt med brede strøk på store feler. Stilen var så virtuos at det en tid var påkrevd at alle spelemenn skulle kunne minst en slått fra denne tradisjonen som et slags svennestykke, til bruk i kappleikssammenheng.

Stilen har hatt stor innflytelse på hardingfelespillet i senere generasjoner, og har preget spillestil langt utenfor Telemark. Den slåttegruppen som er knyttet til denne tradisjonen regnes som svært sentral.

Spillestil rediger

Stilen, slik den ble utviklet av Myllarguten, kjennetegnes av et klarere dur-ideal. Antallet blåtoner ble redusert, og man favoriserte med tida en akkordisk og skala-preget stil. Mens de eldre slåttene konsentrerer motivene omkring én streng, og deretter flytter det opp og ned på fela, velger denne stilen ofte å gjøre mer skala- og akkordpregede melodier, som krever stor spennvidde i første posisjon. Med tida kom man også til å benytte seg mer av posisjonsspill i utviklingen av stilen. Det er ikke urimelig å tenke seg at møtet med klassisk fiolinspill, blant annet gjennom Ole Bull, hadde sitt å si for stilutviklingen.

Spelemenn som har formidlet og formidler Bøheringsspel i Telemark:

Beslektet tradisjon i Hardanger:

Olav Moe

Hallingdal og Valdres har hatt sine egne distinkte tradisjonslinjer, og er dermed ikke influert av bøheringsstilen på samme måte. En av dem som "oversatte" slåtter herfra til Hallingdal var Olav Sataslåtten fra Torpo.