Bærums historie

Bærums historie kan føres tilbake til bronsealderen.

Under Kolsås er det funnet helleristninger og skålgroper fra bronse- og jernalderen. På Kalvøya finnes gravrøyser fra jernalderen.

Pilegrimsleden til Nidaros er merket gjennom Bærum med informasjonsskilt og ved severdigheter. Haslum og Tanum er steinkirker fra midten av 1100-tallet.

Kalkbrenning har i 850 år vært en viktig næring i bygdene. Bærum har kalkovn som symbol i kommunevåpenet.

I begynnelsen av 1600-tallet ble det funnet jernmalm i Bærum. Bærums Verk preget bygden i mange århundre.

Industrien utviklet seg i Bærum først og fremst langs vassdragene, med sagverk, teglverk, spikerverk, tresliperier, papirfabrikker og glassverk. Gode havner og jernbanen som kom i 1872 var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. Inn i forrige århundre var isskjæring på de mange dammene i Bærum også en stor næringsvirksomhet, og det samme var bær- og fruktdyrkingen.

Eckersberg holdt malerskole i Sandvika på 1800-tallet. Malerne Fritz Thaulow, Christian Skredsvig, Harriet Backer, Kitty Kielland og Otto Sinding malte og bodde i perioder i Bærum. Mest kjent er Fleskummalerne og den såkalte Lysakerkretsen med Eilif Pettersen, Gerhardt Munthe og Erik Werenskiold. Til kretsen hørte også Fridtjof Nansen på "Polhøgda".

Kongeveien fra Kongsberg til Christiania, som er videreført i E18, sto ferdig 1665. Kongeveien til Bergen fra 1800 heter nå E16. I 1872 kom jernbanen. Fornebu var landets hovedflyplass i 60 år.