Aulielva er ei elv i Tønsberg kommune i Vestfold. Den dannes av samløpet mellom Merkedamselva og Storelva et par kilometer nord for Sem, og renner deretter i sørøstlig retning. Elva bryter gjennom raet ved gården Auli. Nordvest for Tønsberg renner elva ut i sjøen, innerst i Byfjorden, ved Ilene naturreservat. Aulielva er 4,8 km lang.[1]

Aulielva
Vestfoldbanen krysser Aulielva like før utløpet i Tønsbergfjorden.
LandNorges flagg Norge
FylkeVestfold
KommuneTønsberg
Lengde hovedløp4,8 km
Lengde totalt41,8 km
Nedbørfelt364,59 km²
Middelvannføring5,92 /s
StartSamløp Storelva og Merkedamselva
  – Høydemoh.
  – Koord.   59°18′23″N 10°19′57″Ø
Fjerneste kildeVest for Korssjøen
  – Høyde160 moh.
  – Koord.   59°27′52″N 10°08′10″Ø
  – VannstrengStorelva - Aulielva
MunningByfjorden
  – Koord.   59°16′41″N 10°22′44″Ø
Kart
Aulielva
59°17′09″N 10°21′41″Ø

Elva har rikelig med stor sjøørret og moderate mengder smålaks. Fra 1980-åra har det vært bever i og ved Aulielva.[trenger referanse]

Uttale rediger

Aulielva uttales lokalt med to tykke l-er og to æ-lyder – ævllva – og ordet er en morsom språktest for ferdigheten til å lage lyden tykk L. (Hør uttale)

Aulivassdraget rediger

 
Aulielva der den renner gjennom Raet nær Auli gård.

Aulivassdraget drenerer store deler av kommunene Holmestrand, Sandefjord og Tønsberg. Vassdraget er Vestfolds nest største med et nedbørfelt364,59 km² og en middelvannføring ved munningen på 5,92 m³/s.[2] Regnet fra Storelvas kilder vest for Holmsvannet er vassdragets totale lengde 41,8 kilometer.[2]

Lista under inneholder de største elvene i vassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

  • Aulielva – i Byfjorden fra nordvest, ved Jarlsberg travbane
    • Merkedamselva – 3 km nord for Sem, fra sørvest
    • Storelva – 3 km nord for Sem, fra nord
      • Vesleelva – 1 km sørvest for Bjune, fra øst.
        • Bjunebekken – ved Bjune, heter nordover langs elveløpet i Våle og Botne: Dalselva, Verpelva, Grytnesbekken, Hagaelva, Rostadelva, Mofjellbekken og Fossbekken. I norrønt kan navnet på hele dette elveløpet ha vært Gryta.[3]
        • Rastadelva (Tveitelva) – ved Bjune, fra øst.
          • Flårbekken[4] – ved Undrum, har sitt utspring ved Askim på Nykirke, og kalles Kjærranbekken og Fossølabekken før Flår.
        • Sagbekken – ved Bjune, fra nordøst.
      • Ramneselva – 2 km sør for Revetal, fra vest
      • Vesleelva – 2 km nord for Revetal, fra øst

Fiske rediger

Aulielva tilbyr flere gode fiskemuligheter og elven inneholder mange spennende arter. Noen av fiskeartene som lever i elven er blant annet gjedde, abbor, ål, ørret, sjøørret og laks.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. mai 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. mai 2015
  3. ^ O. Rygh. «Norske Gaardnavne». Norske Gaardsnavne. www.dokpro.uio.no. Besøkt 3. juni 2017. «Grýtunes, sms. med Gen. af Elvenavnet Grýta, hvorom se Sande GN. 67. Neset dannes ved en liden Tverelvs Udløb i Mofjølelven (Dalselven). NE. S. 82 antages, at det er den mindre Elv, der har havt Navnet Grýta; men den gamle Form af Navnet Grønmørk i Botne (GN. 59) synes at vise, at det er den større Elv, som har været kaldet saa. Jfr. GN. 157 og 162 ndfr.» 
  4. ^ «O. Rygh: Norske Gaardnavne». www.dokpro.uio.no. Besøkt 3. juni 2017. 

Eksterne lenker rediger