August Böckh

tysk historiker
August Böckh
Philipp August Böckh - Imagines philologorum.jpg
Født24. november 1785[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karlsruhe[5][6]Rediger på Wikidata
Død3. august 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Berlin[7][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og FriedrichswerderRediger på Wikidata
Søsken Christian Friedrich von BoeckhRediger på Wikidata
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (18031807), Bismarck-Gymnasium Karlsruhe (17911803)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Friedrich August WolfRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oldtidshistoriker, klassisk filolog, universitetslærer, klassisk filologRediger på Wikidata
Nasjonalitet PreussenRediger på Wikidata
Medlem av
10 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsches Archäologisches Institut, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Académie des inscriptions et belles-lettres, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Det russiske vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, æresborger av Berlin, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853), Den røde ørns orden, Geheimer Regierungsrat, Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata

Philipp August Böckh (født 24. november 1785 i Karlsruhe, død 3. august 1867 i Berlin) var en tysk banebrytende klassisk filolog og arkeolog som var far til Richard Böckh.

Böckh ble i 1807 professor i Heidelberg og forflyttet seg i 1811 til det nydannede universitetet i Berlin. I de 56 årene han arbeidet der ble generasjoner av framstående filologer utdannet av hans skole. I tillegg var han også som den første sekretæren vet den nye vitenskapsakademiet i Berlin lenge den fremste lederen av denne institusjon. Betegnende for hans arbeid er utvidelsen av den klassiske filologiens begreper til å være en organisk sammenhengende vitenskapelig reproduksjon av den klassiske forntidens kultur i alle dets vesentlige retninger i motsetning til den eldre, noen ganger kalt hermannske, skolen, hvor filologien hovedsakelig hadde å sysselsette seg med den språklige formen.

Han utga en rekke viktige arbeider innen den klassiske filologiens område. De fremste blant disse er følgende: det store opplaget av Pindaros ("Pindari opera quse supersunt", 1811-22), epokegjørende blant annet ved grundig utredning av de pindariske versmålene som var vanskelig å bestemme, Die Staatshaushaltung der Athener (1817, nye opplag i 1851 og 1886), Metrologische Untersuchungen über Gewichte, Münzfüße und Maße des Alterthums (1838), Urkunden über das Seewesen des attischen Staats (1840) og Corpus inscriptionum atticarum (1828-62, siden fortsatt av Franz, Kirchhoff m.fl.). Hans ekstrem mange Kleinere Schriften (små skrifter) ble utgitt av Ascherson m.fl. (1858–74) og hans Encyclopädie und Methodologie der philologischen Wissenschaften av Bratuscheck (1877, andre opplag i 1886). Böckh medvirket også til utgivelsen av Fredrik den stores skrifter.

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, oppført som August Boeckh, Accademia delle Scienze di Torino ID august-boeckh
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som August Boeckh, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id boeckh-august
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 10. desember 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бёк Август, besøksdato 28. september 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014

Eksterne lenkerRediger