Wikipedia

Assyro-babylonsk litteratur

Assyro-babylonisk litteratur er litteraturen i Babylonia og Assyria fra ca 2000 f.Kr. til 539 f.Kr.[1][2] forfattet på akkadisk og vanligvis nedtegnet med kileskrift. Den assyro-babyloniske litteratur er en av verdenshistoriens aller eldste. Babylonierne var influert av sumerisk litteratur og skapte en litteraturtradisjon med mytologiske fortellinger, lovtekster, vitenskapeige verker, brev og andre litteraturformer. Som skriftspråkskultur la babylonierne en stor prestisje i sine litterære verk og sin filologi.

Fragment av fortellingen om syndfloden, Gilgamesjeposet, på akkadisk.
Stele med Hammurabis lov, 1700-tallet f.Kr.
Del av Atrahasiseposet; liertavle nå i British Museum
Et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle.

Litteratur i de assyriske og babylonske samfunn rediger

Det meste av hva som er bevart fra babylonierne er kileskrift innrisset på leirtavler med metallgrifler, som Plinius d.e. kalte laterculae coctiles. Papyrus synes også å ha blitt brukt, men slike er gått tapt for ettertiden.[3]

Det var biblioteker i de fleste byer og templer; et gammelt sumerisk ordspråk lyder «den som vil gjøre seg fortrolig med skriftenes lære må stå opp i morgengry». Såvel kvinner som menn lærte seg å lese og skrive, og på semittisk tid favnet deres kunnskaper også det da utdødde sumeriske språk, og et komplisert og omfattende alfabet av stavelsesskrift. Babylonernes avanserte skriftsystem, vitenskap og matematikk bidro vesentlig til deres litterære verker.[3]

Forhold til andre kulturer i antikken rediger

En betydelig del av den babylonske litteratur var oversettelser fra sumerisk, og deres religiøse og juridiske språk synes i lang tid å være det gamle agglutinerende språket i Sumer. Vokabular, grammatikk og interlineære oversettelser ble samenstilt for bruk av studenter, likesom kommentarer av eldre tekster, og forklaringer av vanskelig forståelige ord og uttrykk. Stavelseskriftens tegn ble arrangerte og gitt navn, og ble oppført i smakfulle lister.[3]

Den assyriske kultur og litteratur kom fra Babylon, men det var forskjeller mellom de to landene. Ganske liten del av den assyriske litteratur hadde sitt opphav i det egne landet, og utdannelsen, hovudsakelig i Babylonia, var reservert for en eneste samfunnsklasse kongdømmets nordlige del. I Babylonia hadde denne ordning lang historie. Under det andre assyriske rike, da Nineve var en handelsknutepunkt, ble handels- og diplomatspråket arameisk ytterligere noe som skulle læres av den dannede klasse.[3]

Under seleukidene kom grekerne i kontakt med babylonerne, og fragmenter av tavler funnet der sumeriske og assyriske ord er skrevet med det greske alfabet.[3]

Fremtredende verker rediger

Meget babylonsk litteratur er blitt bevart til samtiden, av en rekke sjangre, og for det meste som kileskrift på leitrtavler.[4]

Mytologi rediger

En av de mest kjente babylonske tekster er Gilgamesjeposet,[3] i tolv bøker, oversatt fra den sumeriske original av en viss Sin-liqi-unninni[5], og ordnet etter et astronomisk prinsipp. Hver del består av en fortelling om ett eventyr i Gilgamesj' liv. Hele fortellingen er et sammensatt produkt, og det er trolig at noen av fortellingene er blitt tillagt hovedpersonen kong Gilgamesj av Uruk, uten at den først hadde handlet om ham.

En annen fortelling er skapelsesmyten Enûma Eliš, hvis hensikt er å glorifisere Marduk ved å beskrive hans kamp med Tiamat, en drage i kaos. I verkets første bok redegjøres for hvordan verden skapes i urtidens dyp og lysets guder fødes. Deretter følger en skildring av kampen mellom lysgudene og mørkets makter, Marduks endelige seier og hvordan han kløyver Tiamat, og av dragens ene kroppshalvdel skaper himmelen og av den andre skaper jorden. Deretter ordner Marduk stjernenes konstellasjoner, likesom solen og månens, og gir disse himmellegemer lover som de aldri overtreder. Etter dette skapes vekster og dyr, og til slutt mennesket. Marduk tar her Enkis plass, somn opptrer som skaper i eldre legender og som sies å ha skapt mennesket av leire. Atrahasiseposet inneholder også en skapelseberetning, og en gjengivelse av en oversvømmelse som noen kobler sammen med den bibelske syndflodsfortelling.

I den egyptiske farao Akhenatons brevarkiv i Tell-el-Amarna, Amarnabrevene, var å finne en legende om Adapa, det første menneske, der dødens opphav forklares. Mens Adapa er ute og fisker bryter han sønnenvindens vinge og blir av den grunn ført for Anus domstol i himmelen. Enki råder ham til å verken spise eller drikke noe der. Han følger rådet, og dermed nekter han å innta den føde som skulle ha gjort ham og hans avkom udødelige.

Filosofi rediger

Den babylonske filosofi kan spores til den tidlige mesopotamiske visdomslitteratur, som inneholder livsfilosofi, i særdelehet etikk. Dennr gjenspiles i den mesopotamiske religion og i en mengde babylonsk litteratur i form av dialektikk, dialoger, epos, folklore, hymner, lyrikk, prosa og ordspråk. Disse litteraturformer ble første gang klassifisert av babylonierne, og deri ble forskjellige former for resonnementer utviklet, både rasjonelt og empirisk.[6]

Esagil-kin-aplis medisinske Diagnostiske håndbok ble skrevet på 1000-tallet f.Kr. og baseres på logiske oppsettelser av aksiomer og antagelser, og med den oppfatning at ved undersøkelse og utredning av en patients symptomer er det mulig å avgjøre hvilken sykdom patienten lider av, sykdommens etiologi og framtidide utvikling, og pasientens utsikter til å bli frisk.[7]

På 700- og 600-tallene f.Kr. begynte babylonske astronomer å studere filosofi og gi seg i kast med spørsmål om universets barndom, hvormed de benyttet konsistente beviser og intern logikk innen deres predikative planetsystem. Dette var et viktig bidrag til vitenskapsfilosofien.[8]

Det er mulig at den babylonske filosofi hadde innflytelse på den greske filosofi, i særdeleshet under hellenismen. Den babylonske teksten Pessimismens dialog har likheterstrekk med de agonistiske tankeganger hos sofistene, Heraklits lære om kontraster, og Platons dialoger, og kan likeledes ha vært en inspirasjon til Sokrates' heuritiske pedagogikk.[9] Filosofen Tales fra Milet hadde kanskje studert i Babylonia.

Andre sjangere rediger

Bortsett fra rent litterære tekster var det mange andre slag av babylonsk litteratur, deriblant brevsamlinger av både offentlig of privat natur. Hammurabis lover og brev ble oversatt til vesterlandske språk av Leonard William King.[3][10]

Referanser rediger

  1. ^ Wilson, Epiphanius (1. juni 2006). «Babylonian and Assyrian Literature». Echo Library – via Google Books. 
  2. ^ Silvestro Fiore, Voices from the Clay: The Development of Assyro-Babylonian Literature. U. of Oklahoma Press.
  3. ^ a b c d e f g Chisholm, Hugh, red. (1911). «Babylonia and Assyria». Encyclopædia Britannica. 3 (11th ed.). Cambridge University Press. s. 99–112.
  4. ^ A. Leo Oppenheim (1977). Ancient Mesopotamia: Portrait of a Dead Civilization. University Of Chicago Press. s. 16–17. 
  5. ^ A. R. George (2003). The Babylonian Gilgamesh Epic: Introduction, Critical Edition and Cuneiform Texts, Volume 1. Oxford University Press. s. 22–33, 379. 
  6. ^ Giorgio Buccellati (1981), "Wisdom and Not: The Case of Mesopotamia", Journal of the American Oriental Society 101 (1), s. 35-47.
  7. ^ H. F. J. Horstmanshoff, Marten Stol, Cornelis Tilburg (2004), Magic and Rationality in Ancient Near Eastern and Graeco-Roman Medicine, d. 99, Brill Publishers, ISBN 90-04-13666-5.
  8. ^ D. Brown (2000), Mesopotamian Planetary Astronomy-Astrology , Styx Publications, ISBN 90-5693-036-2.
  9. ^ Giorgio Buccellati (1981), "Wisdom and Not: The Case of Mesopotamia", Journal of the American Oriental Society 101 (1), p. 35-47 [43].
  10. ^ Leonard William King: Leonard William King (1898). First steps in Assyrian: a book for beginners; being a series of historical, mythological, religious, magical, epistolary and other texts printed in cuneiform characters with interlinear transliteration and translation and a sketch of Assyrian grammar, sign-list and vocabulary. Kegan Paul Trench, Trb̈ner. s. 399. Besøkt 5. juli 2011. 

Litteratur rediger

  • Erica Reiner: Die akkadische Literatur. I: W. Röllig (utg.): Altorientalische Literaturen. Akademische Verlagsgesellschaft Athenaion, Wiesbaden 1978, ISBN 3-79970-710-7.
  • Benjamin R. Forster: Akkadian Literature. I: C. S. Ehrlich (utg.): From an Antique Land. Rowman & Littlefield, Lanham 2009, ISBN 978-0-7425-4334-8.
  • K. Hecker: Untersuchungen zur akkadischen Epik, Alter Orient und Altes Testament – Sonderreichen, Band 8, Neukirchen-Vluyn, 1974, ISBN 3-7887-0419-5
  • S. M. Maul: Das Gilgamesch-Epos, München 2005, ISBN 3-406-52870-8.
  • J. M. Sasson (red.): Civilizations of the Ancient Near East, New York, 1995 vol. IV, part 9, «Language, Writing and Literature», s. 2097-2485 ;
  • F. Joannès (red.): Dictionnaire de la civilisation mésopotamienne, Paris, 2001
  • D. Charpin: Lire et écrire à Babylone, Paris, 2008
  • P. Clancier: Les bibliothèques en Babylonie dans la deuxième moitie du Ier millénaire av. J.-C., Münster, 2009
  • J. Goodnick Westenholz: «In the Shadow of the Muses: A View of Akkadian Literature», i Journal of the American Oriental Society, vol. 119, no 1,‎ 1999, s. 80-87
  • Karen Radner og Eleanor Robson (red.): The Oxford Handbook of Cuneiform Culture, Oxford, Oxford University Press, 2011
  • J. Black, G. Cunningham, E. Robson og G. Zólyomi: Literature of Ancient Sumer, Oxford, 2004
  • W. W. Hallo (red.): The Context of Scripture, Leyden and Boston, 2003
  • S. N. Kramer: L'histoire commence à Sumer, Paris, 1986
  • J. B. Pritchard (red.): Ancient Near Eastern Texts Relating to Old Testament, Princeton, 1969
  • B. Foster: Before the Muses: an Anthology of Akkadian Literature, Bethesda, 2005
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Assyro-babylonsk_litteratur&oldid=21796863»