Hammurabis lover er en gammelbabylonsk lovsamling, en av verdens mest kjente. Den ble funnet under utgravningen av det gamle Susa ved årsskiftet 1902, og er et av de merkeligste funnene fra den gamle babylonske kulturen.

En inskripsjon fra Hammurabis lover

Lovene er meislet inn i kileskrifttegn på et monument av hard sort dioritt. Monumentet er 2,25 meter høyt, 1,90 meter i omfang ved foten og 1,65 meter bred på toppen. Dette er den lengste og best bevarte kileskriftteksten man noen gang har funnet. Det er også hugget inn et bilde av solguden Sjamasj, som også var den guddommelige dommeren, som sitter på en trone og overleverer lovene til Hammurabi. Innskriften løper i seksten parallelle kolonner på forsiden og 28 på baksiden av monumentet.

Lovene utgjør ca. 282 paragrafer. Fem kolonner er hugget bort, noe som gjør at 35 paragrafer har gått tapt. Noen av disse kan allikevel rekonstrueres ved hjelp av leirtavler fra Assurbanipals bibliotek.

Oversettelse rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Review of Letters and Inscriptions of Hammurabi, King of Babylon by L. W. King». The Saturday Review of Politics, Literature, Science and Art. 92 (2392): 275–276. 31. august 1901. 

Litteratur rediger