Arvid Falkenberg

norsk motstandsmann

Arvid Wisnes Falkenberg (født 1. februar 1911, død 20. september 2007) var en norsk arkitekt. Han var som medlem av Osvaldgruppa aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og seinere i internasjonalt solidaritetsarbeid i Sverige, der han slo seg ned.

Arvid Falkenberg
Født1. feb. 1911Rediger på Wikidata
Død20. sep. 2007Rediger på Wikidata (96 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avOsvald-gruppen

Falkenberg tok arkitekteksamen ved NTH i Trondheim i 1936, og i det illegale arbeidet i Osvaldgruppa gikk han tidvis under dekknavnet «Arkitekten».[1]

Han var en av de fem deltakerne i sabotasjen mot arbeidskontoret i Pilestredet 31 i Oslo 20. april 1943. De kasta molotovcocktails og lyktes slik å gjøre stor skade på arkivet som skulle brukes til utskriving av nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Tre av deltakerne (Reidar Holtmon, Håkon Sunde og Johan Peter Bruun) blei seinere drept, mens Falkenberg og Asbjørn Sunde, som leda aksjonen, overlevde. De dro til Falkenbergs kontor i Bogstadveien 31, som tidligere var brukt til dekning av Bruun og Sunde. Gestapo kom snart til, men de to lyktes i å rømme.

Falkenberg blei dømt til døden in absentia. Han kom seg over til Sverige, mens kona Tordis blei arrestert og satt på Grini en periode. I Sverige blei Falkenberg med i de norske polititroppene, og han var med på inntoget i Oslo 12. mai 1945.

Etter krigen var han som arkitekt med på gjenreisingsarbeidet i Finnmark. Seinere fikk han seg arbeid i Stockholm, der han virka resten av livet. Han har blant annet tegna kirka i Kaunisvaara i Lappland.

I Sverige gjorde Falkenberg et omfattende arbeid i solidaritetsbevegelsen, blant anna i De förenade FNL-grupperna. Seinere var han aktiv i Amnesty International og i Chilekommittén, mot Pinochet-diktaturet og for de chilenske politiske flyktningene. For denne innsatsen fikk han i 2007 Orden de Bernardo O'Higgins av Chiles regjering.

Han var bror til Otto Falkenberg, som var med å stifte den norske avdelinga av Amnesty.

Referanser rediger

  1. ^ Side 241, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Spartacus (2011)

Eksterne lenker rediger