Arrest (sivilrett)
Arrest i sivilrettslig forstand, er en form for midlertidig sikring av et krav.
Norge rediger
Arrest og midlertidig forføyning rediger
Arrest er det uttrykket som brukes om midlertidig sikring av pengekrav. Den som ønsker midlertidig å sikre krav på annet enn penger, må begjære midlertidig forføyning. Begge former for midlertidig sikring reguleres av tvisteloven.[1]
Arrest kan besluttes i skyldnerens formuesgoder eller ved at skyldneren blir pålagt utreiseforbud.[1]
Arrest i formuesgoder rediger
Arrest kan tas i alle typer formuesgoder (bankkonti, verdipapirer, eiendommer osv.).
Vilkårene for arrest rediger
For at arrest kan besluttes må det foreligge en sikringsgrunn. Dette er aktuelt når skyldnerens atferd gjør at det er grunn til å frykte at en forsinkelse vil forspille eller gjøre det vesentlig vanskeligere å tvangsfullbyrde kravet.
Begjæring om arrest fremmes for tingretten som tar beslutning i form av en kjennelse. Saken vil normalt behandles umiddelbart. Dersom det er tilstrekkelig begrunnet kan arresten iverksettes uten at skyldner får anledning til å uttale seg i forkant.
Virkningen av arrest, rettsvern m.m. rediger
Dersom arresten gjelder formuesgoder, mister saksøkte retten til faktisk og rettslig å råde over disse, til skade for arresthaveren. Arresten medfører normalt ikke at formuesgodene det er tatt arrest i kan selges. Saksøkeren kan be om dekningssalg dersom det er fare for vesentlig verdiforringelse.[1]
Arresten må gis rettsvern. Der et er mulig, for eksempel i fast eiendom, vil dette skje ved at arresten tinglyses. Ved arrest i en bankkonto vil namsmannen gir banken pålegg om ikke å utbetale innestående på konto til den påståtte skyldneren.
Retten skal etter krav fra saksøkte, sette en frist for arresthaveren (saksøkeren) til å gå til søksmål for å få kravet endelig avgjort.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d «Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) - Kapittel 33. Arrest - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 22. februar 2017.