Aron Åsulsen var en dreng fra Kragerø som ble straffet for homofili i 1693. Homofil praksis, kalt sodomi, var ulovlig og ble straffet med henrettelse i Norge frem til 1842. Seksuell omgang mellom menn var forbudt helt frem til 1972. Saken til Aron Åsulsen er et av svært få kjente tilfeller av straffesaker mot homofile i tidlig moderne tid.

Forbud mot homoseksualitet rediger

 
Chr. Vs Norske Lov innførte dødsstraff for praktisering av homoseksualitet i 1687.

Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før 1800-tallet. I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned. Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet runeinnskrifter fra middelalderen som handler om homofile handlinger. Det refereres også til homofili i skaldekvad, sagaer og norrøn mytologi, og da brukes gjerne begrepet ergi, som betyr «umandig».

Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på 1100-tallet. Straffen var tap av formue eller lands­for­visning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert. Etter reformasjonen i Norge i 1537 ble lovene mot homofili innskjerpet, fordi Bibelen i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket. Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang». Med Christian Vs Norske Lov fra 1687, som delvis bygger på Mosebøkene, ble det innført dødsstraff for praktisering av homofili. Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde sex med menn, eller menn som hadde sex med dyr, ble straffet med brenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med hjemmel i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.[1]

Tilfellet Aron Åsulsen rediger

Aron Åsulsen fra Kragerø er en av bare to kjente tilfeller av personer som ble tiltalt for homofil omgang før 1842. Den andre saken er fra Valdres i 1674, der en offiser skal ha tvunget sine underordnede soldater til å utføre homofile handlinger. Han rømte til utlandet, hans kone fikk skilsmisse, og saken ble dysset ned. I 1693 ble Aron Åsulsen tiltalt for å være skyldig i «dend sÿnd som icke burde nefnes». Flere av vitnene som ble avhørt hevdet at Aron hadde forsøkt å ha seksuell omgang med dem. Aron innrømte skyld, og fortalte at han hadde gjort slike ting siden han var ung, og ikke kunne hjelpe for det. Det var tydelig at han så på sin seksuelle legning som en byrde. Selv om det egentlig var dødsstraff for slike handlinger, slapp Aron unna med kakstryking (pisking). Han fikk 29 piskeslag av bøddelen, ble brennmerket og forvist fra Kragerø. Grunnen til at han ikke ble henrettet, kan ha vært at dommeren ønsket å fortie saken. Fra rettspraksis i Danmark og Sverige på samme tid vet vi at myndighetene bevisst brukte fortielse som strategi i slike saker, og det er derfor grunn til å tro at dette var tilfellet også i Norge. Det kan også være derfor vi ikke kjenner til flere tilfeller som saken til Aron Åsulsen.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b Norgeshistorie.no, Ola Teige: «Rettsforfølgelse av homoseksualitet før 1842». Hentet 8. des. 2016.

Eksterne lenker rediger