Arne Høygaard
Arne Høygaard (født 15. januar 1906 i Lillesand[1], død 16. desember 1981 i Salta i Argentina[2]) var en norsk lege og etnograf, kjent for sine polarferder blant annet til Spitsbergen og Grønland.
| Arne Høygaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. jan. 1906 | ||
| Død | 1981 | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lege og polarforsker rediger
Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1931 og arbeidet ved Haukeland Sykehus i Bergen 1931-36. I 1936 var han ansatt som forsker ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
I 1934 ble han hentet av «Polarbjørn» i Arktis, og gikk i land i Ålesund 31. august.[3] Adolf Hoel var ekspedisjonsleder, Per Høst var med som forsker, og Arne Høygaard og Martin Mehren hadde sammen krysset grønlandsisen fra vest mot øst.[4] Høygaard hadde kjørt Spitsbergen på langs med hundeslede og skrevet reiseskildringer fra Grønland. Han spesialiserte seg i pediatri og ble helseadministrator under okkupasjonen, blant annet i Medisinaldirektoratet og Befolkningskontoret som var sentralt i å utvikle helsestasjoner for mor og barn.[5] I 1941 avla han doktorgraden på en studie av kostholdet til eskimoer i Ammassalik på Grønland.
1941-45 var han lege ved Rikshospitalets barneavdeling som spesialist i barnesykdommer. 16. juli 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling.[6] Han ble Befolkningskontorets første sjef, med kontroll av barn, gravide og mødre. Som konsulent for helsestasjonene ville han fremme barnerike familier. Høygaard opplyste i 1941 at kartotekene fra mødrehygienekontorene ga «rystende» bilder av dem som «sentraler for prevensjon og aborttrafikk», og at de formidlet prevensjonsmidler på postordre.[7]
Han tjente som lege for Hirdens flykorps og NS-rekrutter, og ble etter krigen siktet for propagandaartikler og angiveri. I tillegg til fengselsstraff ble han ekskludert fra legeforeningen og mistet sin rett til å praktisere for trygdekassen og til å bli spesialist.[8] Han satt 6 måneder i varetekt på Ilebu. I forbindelse med landssvikoppgjøret fikk han i Oslo byrett den 4. mars 1948 en straff på halvannet års fengsel med fratrekk for varetekt (dom 3701).[9]
Etterkrigstiden rediger
Høygaard fikk soningen utsatt til 15. september 1948 etter ordre fra statsadvokaten, trolig etter å ha søkt om benådning. Han vikarierte da i en legepraksis på Oslos østkant, men hadde gitt beskjed om at han skulle inn til avsoning. I stedet forlot han landet. Han hadde tidligere forsøkt å rømme, men ble da pågrepet like før avreisen fra Tjøme, der en finsk kaptein hadde påtatt seg å frakte ham og en direktør med familie ut av Norge.[10]
Sammen med blant andre «utenriksminister» Finn Støren (1893–1962) flyktet han i en tidligere redningsskøyte, «Nord», via Spania og Tanger til Kanariøyene. Derfra reiste han med «Rex» videre til Argentina i 1949 sammen med blant andre offiseren Kaare Vagn Knudsen (1905–62) og Finn Støren. Høygaard etablerte seg som barnelege i Cachi, i provinsen Salta i Argentina der sykehuset ennå bærer navnet St. José Hospital de Cachi. Arne Hoygaard. Han utga en bok om kostholdet til skolebarn i Andes og deltok på internasjonale kongresser som ekspert på ernæring og høydemedisin.[11]
I Cachi ble han en folkehelt, og det er reist en byste av den norske legen, betalt av innbyggerne som også har oppkalt en gate etter ham, med retning nordvestover mot et enormt fjellmassiv med ni topper, der den ene også er oppkalt etter ham.[12] Høygaard tok argentinsk legeeksamen ved universitetet i Cuyo i Mendoza i 1963.[13] I 1950 foretok han sammen med to andre en førstebestigning av den høyeste toppen (6.380 moh) i fjellkjeden El Nevado De Cachi, og toppen ble kalt El Libertador («befrieren»). Posthumt ga man i 1984 navnet Cumbre Hoygaard til en annen topp (6.100 moh) i den samme fjellkjeden.
Utgivelser rediger
- «På ski over den sydøstlige del av Spitsbergen» i Norsk geologisk tidsskrift 2(3-4):240-255 (1928). Med O. J. Broch og Eyvind Fjeld.
- Ajungilak – Grønland på tvers (Gyldendal, 1931). Med Martin Mehren.
- Innenfor drivisen – Et år som læge blandt eskimoer (Gyldendal, 1937).
- Vitamin C sources in eskimo food, i Nature 143:943-943 (Juni, 1939). Med Harald Waage Rasmussen
- Acute epidemic diseases among Eskimos in Angmagssalik i Lancet (1939)
- Studier over ernæring og fysiopatologi hos eskimoene (Universitetet i Oslo, 1941). Doktorgradsavhandling.
Referanser rediger
- ^ Den Norske lægeforening (1996). Norges leger: 1996. B. 5: Schübeler, M.F.A.I.-Åvitsland, V. Oslo: Oslo : Den norske lægeforening, 1996. s. 770. ISBN 9788290921458.
- ^ «Dødsannonse». Aftenposten 1981.12.21. Aftenposten 1981 (norsk). 21. desember 1981. s. 19. Besøkt 5. september 2019.
- ^ Anders Orvin: Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjoner til Nordøst-Grønland
- ^ Isflaket nr 1/2020 (s. 19-20)
- ^ Anders Chr. Gogstad: Helse og hakekors: helsetjeneste og helse under okkupasjonsstyret i Norge 1940-45. Bergen, 1991
- ^ Johnny Haglund: «Norsk nazi-lege ble folkehelt i Argentina», Vi Menn
- ^ Elvebakken: «Fødselspolitikk og abortlov 1940–45» (s. 136-38), Abortspørsmålets politiske historie 1900–2020
- ^ [1] Kjartan Fløgstad: «Medisin for samfunnskroppen». Tidsskrift for Den norske legeforening
- ^ «Dømte landssvikere». Arbeiderbladet 1948.03.06. Arbeiderbladet 1948 (norsk). 6. mars 1948. s. 5. «Byretten har dømt dr. Arne Høygaard til tvangsarbeid i 1 1⁄2 år og Eystein Thue til ...»
- ^ Avisutklipp om Høygaards og Finn Størens flukt
- ^ Kjartan Fløgstad: «Medisin for samfunnskroppen» i Tidsskr. Nor. Legeforen. 2014; 134:1254 – 6.
- ^ Johnny Haglund: «Norsk nazi-lege ble folkehelt i Argentina», Vi Menn
- ^ Frode Halle (oversetter), NS-leger i Argentina i Folk og Land (1991)
Eksterne lenker rediger
- Om Arne Høygaard, fra nettstedet polarhistorie.no
- (no) Podcastepisode om Arne Høygaard