Arne Brataas

norsk fysiker, professor ved NTNU

Arne Brataas (født 26. februar 1969 i Oslo) er en norsk fysiker. Han er professor i teoretisk fysikk ved Institutt for fysikk, NTNU.[2] Han forsker på nye måter å kontrollere og bruke elektronets spinn i nanoteknologi, innen spinntronikk.[3] Han er sitert stadig oftere, mer enn 1000 ganger i 2017.[4][5]

Arne Brataas
Arne Brataas.jpg
Foto: Geir Mogen/NTNU. Bildet er manipulert
Født26. februar 1969Rediger på Wikidata (52 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved NTNU (1993–1997)[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, fysikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av American Physical Society, Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
InstitusjonerNTNU

I 2015 mottok han ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). «ERC Advanced Grant tildeles etablerte forskere i verdensklasse. Forskeren må ha en fremragende «Ten-years track record», det vil si ti års dokumentert forskningsarbeid, og en veldokumentert lederprofil» (sitat: Forskningsrådet).[6]

Brataas har sin utdannelse fra NTH (integrert i NTNU fra 1996) og tok en dr.ing.-grad ved NTNU i 1997, med avhandlingen Optical properties of two-, one-, and zero-dimensional systems.[7]

Han har hatt postdoktorstillinger ved TU Delft og Harvard University. I 2002 ble han professor ved Insitutt for fysikk, NTNU.

Han har deltatt i flere EU-prosjekter: I perioden 2010–2013 var han koordinator for EU-prosjektet MACALO – Magneto Caloritronics. I 2014 startet han EU-prosjektet INSPIN, som han senere koordinerte.[8] Han har også deltatt i EU-prosjektene DYNAMAX, SFINX, SPINICUR og TRANSPIRE.[9][10][11]

I perioden 2003–2019 var han leder for Kavliprisens priskomité innen nanovitenskap.[12]

Brataas er senterleder for Center for Low Dissipation Quantum Spintronics (QuSpin), et senter for fremragende forskning (2017–2026) ved NTNU.[13] Senteret er opprettet for å kombinere teori med eksperimentell fysikk innen spinntronikk.[14]

Publikasjoner (utvalg)Rediger

Medlemskap og æresbevisninger (utvalg)Rediger

Brataas er innvalgt medlem i flere akademiske foreninger:

Han har mottatt priser, æresbevisninger og store stipender for sin forskning, blant annet:

  • 2015: ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsråd.[6]
  • 2004: YFF (Yngre fremragende forskere), Forskningsrådet.[19]
  • 2004: STORFORSK (Store forskningsinitierte prosjekter), Forskningsrådet.[20]
  • 2002: Fridtjof Nansen-prisen «for hans studier innen nanoteknologi».[21]

ReferanserRediger

  1. ^ ORCID 0000-0003-0867-6323, besøkt 26. mars 2019
  2. ^ «Ansatte ved Institutt for fysikk». www.ntnu.no. Besøkt 7. februar 2019. 
  3. ^ Normannsen, Sølvi Waterloo (22. april 2010). «Flytter nano-grenser». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 9. februar 2019. Besøkt 7. februar 2019. 
  4. ^ «Citation report for 191 results from Web of Science Core Collection between 1995 and 2017». Web of Science. 2019. Besøkt 19. februar 2019. 
  5. ^ «Arne Brataas - Google Scholar Citations». scholar.google.no. Besøkt 19. februar 2019. 
  6. ^ a b «ERC-millioner til tre norske forskere - Norges forskningsråd». www.forskningsradet.no. Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. februar 2019. 
  7. ^ (no) BIBSYS-post for hovedoppgaven. Ikke fulltekst
  8. ^ Ulvestad, Lars Lillo (10. april 2014). «Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp». E24. Besøkt 19. februar 2019. 
  9. ^ «Projects retained under EU FP6 with participation from NTNU - sorted by FP6 specific programmes». NTNU. 2007. Besøkt 19. februar 2019. 
  10. ^ «Projects in Theoretical physics at Department of Physics». www.ntnu.edu (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  11. ^ www.transpire.eu http://www.transpire.eu/. Besøkt 19. februar 2019. 
  12. ^ «2018 Kavli Prize Committees». www.kavliprize.org (engelsk). 13. november 2015. Besøkt 19. februar 2019.  Lenken går bare til 2018-komiteen, men sier likevel endel om Brataas og de andre forskerne i komiteen
  13. ^ «Her er de ti nye sentrene for fremragende forskning». forskning.no (norsk). 20. mars 2017. Besøkt 7. februar 2019. 
  14. ^ Oksholen, Tore (9. oktober 2018). «Er verdensledende, skal bli enda bedre». universitetsavisa.no. Besøkt 12. februar 2019. [død lenke]
  15. ^ N.N. (2014). «Topical Group on Magnetism & its Applications» (PDF). American Physical Society. Besøkt 8. februar 2019. 
  16. ^ «Gruppe II Fysikk | DKNVS». Besøkt 8. februar 2019. 
  17. ^ wpnimda. «Medlemsoversikt». NTVA - Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Arkivert fra originalen 9. februar 2019. Besøkt 8. februar 2019. 
  18. ^ «Artikkel: Gruppe 2: Astronomi, fysikk og geofysikk». www.dnva.no. Besøkt 8. februar 2019. 
  19. ^ «Nyheter - FRIPRO». www.forskningsradet.no. Besøkt 19. februar 2019. 
  20. ^ «Kjempeløft for grunnforskere». gamle.universitetsavisa.no. Besøkt 19. februar 2019. 
  21. ^ «Styret». www.nansenfondet.no. Besøkt 12. februar 2019. 

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Brataas&oldid=21134322»